In Pursuit of a Comprehensive Understanding of Expertise Development: A Comparison between Paths to World-Class Performance in Complex Technical vs. Endurance Demanding Sports

A comprehensive understanding of skill acquisition is important for different performance domains, and has practical implications for both sport sciences and public health. The study compared important constraints for expertise development in a physically demanding sport (cross-country skiing) versus a technically demanding sport (freeskiing). Eighteen world-class athletes reported the importance of different constraints for their developmental history subdivided into two age spans: (1) 7–15 years and (2) 16 years until present. The total amount of training did not differ between the groups, but from the age of 16, the cross-country skiers spend approximately 98% of their training specific to their main sport, compared to 75% for freeskiers. No differences were found between the distribution of organized versus non-organized training in main sport, but freeskiers reported a higher amount of unorganized training in other sports after the age of 16. No differences were found in perceived importance of facilities, enjoyment of performing their sport, or the need for early specialization of training. After the age of 16, the cross-country skiers reported a higher need for coach involvement compared to freeskiers. The two sports mainly share common paths to expertise but differ in the need for specific training and coach involvement.publishedVersio

Public preferences for different practices in large carnivore management – a multidimensional approach

En nasjonalt representativ spørreundersøkelse av Norges voksne befolkning viser at allmennhetens preferanser for ulike forvaltningspraksiser er påvirket av mange ulike variable. Resultatene samsvarer i hovedsak med det som er kjent som påvirkninger på allmennhetens aksept av store rovdyr. Også ønsker om forvatningspraksis avhenger derfor av mange ulike forhold. Slike komplekse sammenhenger blir kanskje mer forståelige dersom man ser de mange variablene som innbyrdes relaterte deler av et sammenhengende system. Denne analysen støtter en flerdimensjonal modell, hvor prediktorene er: 1. To hovedsynspunkter på rovdyrene (trussel og ikke-trussel), 2. to grupper av dyr (mindre and større rovdyr), 3. respondentenes grad av aksept for rovdyr i fem ulike situasjoner, og 4. en rekke egenskaper ved respondentene. Rovdyr som forstås som en trussel og "Store rovdyr" (ulv og bjørn), fører til ønsker om en streng forvaltningspraksis. Men også respondentenes generelle aksept av rovdyr er en viktig prediktor for hva man ser som passende tiltak. I tillegg henger mange egenskaper ved respondentene sammen med ønsker og preferanser om forvaltningstiltak. En del av denne påvirkningen kan være indirekte, slik at den virker gjennom sin innflytelse på aksepten av rovdyr. Denne flerdimensjonale modellen er såvidt kompleks at den nok antyder at enklere synspunkter kan begrense vår evne til å forstå viktige sider ved dette forskningsfeltet. I den offentlige debatten om store rovdyr finnes det deltakere som helt enkelt argumenterer enten for eller mot store rovdyr i Norge. Våre resultater antyder at mer nyanserte synspunkter er vanlige i den allmenne befolkningen. Det samsvarer kanskje bedre med en rovdyrpolitikk hvor man både godtar bestander av store rovdyr og dessuten bruker strenge virkemidler i forvaltningen når dyrene utgjør en trussel

A walk in the woods: the effects of ethnicity, social class, and gender among urban Norwegian adolescents

Objectives:  The main objective was to study the influences of gender, ethnicity, and socioeconomic factors on a popular Norwegian outdoor activity: walking in the woods. Design: Data from the large Young in Oslo 2006 (YiO 2006) youth survey is used to investigate the relationship between ethnic and class background and gender in relation to hiking in the woods. In the representative survey sample, 11 529 adolescent respondents aged 16 to 19 were asked how often they participated in hiking in the woods during the season.  Results: Analyses show that more girls than boys are active hikers and that fewer descendents from non-western immigrants and working-class youngsters are active compared to ethnic Norwegian and middle-class adolescents, respectively. Furthermore, cultural aspects of class seem to be more important than economic ones. A logistic regression analysis shows that the relationship between country of origin and hiking is significantly reduced when class measures are introduced into the model, which implies that the initial difference between ethnic minorities and ethnic Norwegians to some extent can be considered to be a class phenomenon.    Conclusion: Norwegian authorities express great concern over health issues among the large group of non-western descendents in Norway, pointing to the Nordic tradition of outdoor recreation as one means of being physically active. This paper concludes that in the effort to recruit ‘immigrant' youngsters to outdoor activities, one should keep in mind that a large proportion of the minority population also belongs to the working classes

Design, distraksjon, død?

Prosjektoppgave i EPT-100 Sikkerhetsstyring av vegtrafikken. Høsten 2013. Universitetet i Stavanger

Public preferences for different practices in large carnivore management – a multidimensional approach

En nasjonalt representativ spørreundersøkelse av Norges voksne befolkning viser at allmennhetens preferanser for ulike forvaltningspraksiser er påvirket av mange ulike variable. Resultatene samsvarer i hovedsak med det som er kjent som påvirkninger på allmennhetens aksept av store rovdyr. Også ønsker om forvatningspraksis avhenger derfor av mange ulike forhold. Slike komplekse sammenhenger blir kanskje mer forståelige dersom man ser de mange variablene som innbyrdes relaterte deler av et sammenhengende system. Denne analysen støtter en flerdimensjonal modell, hvor prediktorene er: 1. To hovedsynspunkter på rovdyrene (trussel og ikke-trussel), 2. to grupper av dyr (mindre and større rovdyr), 3. respondentenes grad av aksept for rovdyr i fem ulike situasjoner, og 4. en rekke egenskaper ved respondentene. Rovdyr som forstås som en trussel og "Store rovdyr" (ulv og bjørn), fører til ønsker om en streng forvaltningspraksis. Men også respondentenes generelle aksept av rovdyr er en viktig prediktor for hva man ser som passende tiltak. I tillegg henger mange egenskaper ved respondentene sammen med ønsker og preferanser om forvaltningstiltak. En del av denne påvirkningen kan være indirekte, slik at den virker gjennom sin innflytelse på aksepten av rovdyr. Denne flerdimensjonale modellen er såvidt kompleks at den nok antyder at enklere synspunkter kan begrense vår evne til å forstå viktige sider ved dette forskningsfeltet. I den offentlige debatten om store rovdyr finnes det deltakere som helt enkelt argumenterer enten for eller mot store rovdyr i Norge. Våre resultater antyder at mer nyanserte synspunkter er vanlige i den allmenne befolkningen. Det samsvarer kanskje bedre med en rovdyrpolitikk hvor man både godtar bestander av store rovdyr og dessuten bruker strenge virkemidler i forvaltningen når dyrene utgjør en trussel

Friluftsliv i byen. Aktiviteter, ønsker og holdninger blant innbyggere i Groruddalen

Bjerke, Tore (m.fl.) 2006. Friluftsliv i byen – aktiviteter, ønsker og holdninger blant innbyggere i Groruddalen - NINA-rapport 191. 44 pp. I denne rapporten presenteres resultater fra et delprosjekt av prosjektet ”Down by the riverside”: Bybefolkningens holdninger og aktiviteter knyttet til natur og kulturminner som et kunnskapsgrunnlag for restaurering og forvaltning av elvelandskap. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Også Oslo kommune (Friluftsetaten), Høgskolen i Oslo (Førskolelærerutdanningen), og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har seinere blitt med i prosjektet. Norges Forskningsråd (Landskap i endring), Oslo kommune (Friluftsetaten), og NVE har støttet prosjektet økonomisk. Hovedmålet med undersøkelsene er å identifisere bybefolkningens interesser for kulturminner, holdninger til og bruk av natur- og kulturlandskap, og hindringer for slik bruk langs Alnaelva i Oslo kommune. Resultatene skal være innspill til den fysiske og økologiske restaurering og forvaltning av området langs elva. Delmål 2 var å måle natur- og kulturminne-relaterte holdninger, preferanser og aktiviteter, samt kulturhistoriske interesser blant voksne i området. For å nå målet ble det foretatt en survey-undersøkelse blant folk i Groruddalen. Etter at 8252 telefonnumre var ringt hadde 3000 sagt seg ville til å besvare skjemaet. Da datainnsamlingen var ferdig hadde 1596 returnert ferdig utfylt skjema. Utvalget har mest sannsynlig vært utsatt for ganske sterke seleksjonseffekter. Det må taes forbehold om denne usikkerheten ved materialet nå estimatene vurderes. Folk med interesse for natur og friluftsliv er trolig overrepresentert. Det kan ha ført til at vi overestimereser den interessen for og kjennskapen til områdene langs Alna, som finnes blant innbyggerne i Groruddalen. Nedenfor følger en kort gjennomgang av noen hovedfunn: - Områdene langs Alnavassdraget er relativt lite besøkt. Svært få oppgir at de bruker konkret nevnte områder. Selv når det gjelder strekningen Alunsjøen til Groruddammen / Trondheimsveien som er mest brukt, svarer 60 prosent at de ikke har brukt området siste år. - Svært få er helt innaktive når det gjelder fotturer og sykkelturer. Den store gruppa av aktive er ganske differensiert med hensyn til hvilke aktivitetsarenaer de bruker. Grønne friområder og skogsområder er mest brukt, men bilveier i folks nærområde er også populære (Tabell 1). - Hver fjerde respondent opplyser at sterkt trafikkerte veier er med på å avgjøre bruker av grøntområdene. (Tabell 2) - Eldre over 65 år opplever oftere enn folk i yngre aldersklasser at barrierer som veier, avstand, dårlig atkomst, lite lyst, for dårlige stier, og utrygghet hindrer dem for mer bruk av grøntområder i nærområdet. (Tabell 2) - Når vi skiller mellom naturkvaliteter og kulturlige/sosiale kvaliteter ser vi at naturkvalitetene kommer høyest opp på folk ønskeliste over Alnaelvas utvikling. Eksempelvis svarer 72 prosent at de ville sette stor eller nokså stor pris på områder hvor de kan oppleve stillhet og ro. Bare 27 prosent sier det samme om ”At det finnes områder hvor det kan samles mange og det er mye aktivitet.” (Tabell 4) - Rundt 3 av 4 respondenter er positive til alle tiltak som kan gjøre grøntområdene langs elva ”mer egnet”. Det gjelder enten det handler om stier, rasteplasser, informasjonstavler (om naturen og om kulturminner), belysning brøyting eller søppelkasser. (Tabell 5) - Et stort flertall på 69 prosent har ingen mening om eksisterende skilting av kulturminner (Tabell 6). Samtidig mener 70 prosent at slikt skilting er viktig (Tabell 7). Groruddalen, Alna, Oslo, friluftsliv, holdninger, kjennskap til området og planer, out-door recreation, attitudes, knowledge on area and plan

An Inverse Relative Age Effect in Male Alpine Skiers at the Absolute Top Level

The Relative Age Effect (RAE) can be described as the advantage of being born early after a certain cut-off date within a group of selection. The effect has been found across a wide range of sports and is particularly evident in pre-elite sports and team sports with a high selection pressure. At the absolute top level in team elite sports, the advantage of being relatively older has been reported to disappear, and even reverse, so that the relatively younger athletes are advantaged. In order to further examine such a reversal of the RAE, we investigated the performance of the overall top 50 skiers each year in the alpine World Cup, over a period of 20 years, among men (N = 234) and women (N = 235). The data indicated that the relatively younger male athletes at the absolute top level had accumulated, on average, more World Cup points compared to the relatively older skiers. No such effect was observed among the female skiers. This finding suggest the existence of a reversed relative age effect in male elite alpine skiing

Lillehammer Panorama

Lillehammer panorama er et boligprosjekt som vurderes å bygges i Nordsetervegen, i åsene ovenfor Lillehammer sentrum. Prosjektet skal bestå av ca. 60 leiligheter over et totalt areal på i overkant av 5000 m², i tillegg til parkeringsplasser over et areal på rundt 3000 m². Prosjektet ligger i solrike omgivelser med flott utsikt over Lillehammer og Mjøsa. I forbindelse med dette prosjektet har vi fått i oppgave å finne krav til U-verdi, brann, lyd, universell utforming, samt sjekke vertikaliteten av bygget, plassere føringsvegger og tekniske utstyr i tillegg til at vi skal tegne og vurdere byggets konstruksjonsmetode og bærevegger. Vi fikk også i oppgave å utforme en fremdriftsplan, en riggplan og et hefte som beskriver hvordan en riggplan utformes. Disse forskjellige oppgavene har blitt fordelt på gruppens medlemmer på en slik måte at alle skulle få omtrent like stor arbeidsmengde i løpet av perioden, hvilket vi mener vi har lyktes godt med. Alle har møtt på problemer og har måttet ta avgjørelser for å komme seg videre med oppgaven. Mange av disse avgjørelsene har kommet frem etter møter med Skanska eller en av de andre veilederne våre

Fritid og friluftsliv. Aktiviteter og holdninger blant barn i Groruddalen

Bjerke, Tore (m.fl.) 2006. Fritid og friluftsliv – aktiviteter og holdninger blant barn i Groruddalen. – NINA Rapport 190. 44 s. + vedlegg. I denne rapporten presenteres resultater fra et delprosjekt av prosjektet ”Down by the riverside”: Bybefolkningens holdninger og aktiviteter knyttet til natur og kulturminner som et kunnskapsgrunnlag for restaurering og forvaltning av elvelandskap. Prosjektet er i utgangspunktet et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Også Oslo kommune (Friluftsetaten), Høgskolen i Olso (Førskolelærerutdanningen), og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har seinere blitt med i prosjektet. Norges Forskningsråd (Landskap i endring), Oslo kommune (Friluftsetaten), og NVE har støttet prosjektet økonomisk. Hovedmålet med undersøkelsene er å identifisere bybefolkningens interesser for kulturminner, holdninger til og bruk av natur- og kulturlandskap, og hindringer for slik bruk langs Alnaelva i Oslo kommune. Resultatene vil bli relatert til folks livskvalitet og stedsidentitet, og skal være innspill til den fysiske og økologiske restaurering og forvaltning av området langs elva. Det er klart uttrykt i sentrale politiske dokumenter at barn og unge bør være viktige målgrupper for rekruttering til friluftsliv. Grunnlaget for de offentlige målene om bedre tilrettelegging for friluftsliv blant barn og unge er å finne i forskning som viser store helseproblemer som følger av fysisk inaktivitet. Delmål 1 var derfor å registrere natur- og kulturminnerelaterte holdninger og aktiviteter blant barn og unge i området, identifisere bruk, preferanser, barrierer for bruk, samt kulturelle og sosiale faktorer som påvirker dette. Det ble valgt å utføre en spørreskjemaundersøkelse i utvalgte skoler (6. og 9. trinn), og en undersøkelse blant førskolelærere i utvalgte barnehager i området om uteaktiviteter for førskolebarn. I denne rapporten gjengir vi resultater fra undersøkelsen fra 6. og 9. trinn. Skolene er: Bjøråsen, Tveita, Vestli, Jeriko, Ammerud, Bryn, Groruddalen, Vålerenga, Apalløkka, Lindeberg, og Tokerud i Oslo kommune. Elevene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema inneholdende spørsmål om hva de driver med når de ikke er på skolen. Nedenfor følger et kort referat fra undersøkelsen. Det refereres til nummereringen i spørreskjemaet som elevene fikk utlevert og som finnes som appendiks i denne rapporten. Elevene ble spurt om hvor ofte de pleier å gjøre ting som er vanlige aktiviteter ute (17 aktiviteter). Aktiviteter som ble oftest utført (en eller flere ganger i uka) var ’å gå omkring med venner og prate’ (76 %), ’spille ball med venner’ (68 %), og ’sykle tur med venner’ (42 %). Flere gutter enn jenter går på ski, kjører alpint, fisker og drar på telttur. Flere jenter enn gutter plukker sopp eller bær, bruker grønne områder eller parker, og går med venner og prater. Elever i 6. trinn var mer aktive enn elever i 9. trinn i de fleste aktivitetene. Elever med innvandrerbakgrunn (dvs. to foreldre som er født utenfor Norges grenser) deltar sjeldnere enn andre i tradisjonelle friluftsaktiviteter som skitur og fottur i skog og mark. Det ble spurt om var om hvor trygt det oppfattes å være ute der elevene bor. Færre enn en tredel mente at det er ’skumle typer som ofte holder til i skogen der de bor’, noen flere jenter enn gutter var enige i dette utsagnet. Tre firedeler av elevene var enige i at det er trygt å vokse opp der de bor. 90 % var enige i at det er trygt å være ute om dagen der de bor. En noe større andel av barn med to norskfødte foreldre oppga at de syns det er trygt å gå ut om dagen i nabolaget der de bor (Begge født i Norge: 93 %; En født i Norge 89 %; Ingen født i Norge; 88%). Elevene ble spurt om de har en favorittplass der de liker veldig godt å være. Den kategorien sted som flest barn (170) nevnte var ’idrettsplass, fotballbane’. Deretter fulgte ’rommet mitt’ (123), ’inne, sofaen, stua’ (72), og ’et sted i skogen’ (30). Elevene ble spurt om hvor de helst vil være sammen med venner. Butikksenter, hjemme, og parken fikk flest kryss. Følgende tendenser kan leses ut av svarene: Jenter: Mest opptatt av grønt, venner, dyr og shopping Gutter: Mest opptatt av idrett, tilrettelagt aktivitet, tilgjengelighet Barn med norskfødte foreldre: Mest opptatt av parker, kultiverte grøntområder og idrett Barn med utenlandsfødte foreldre: Mest opptatt av bygde omgivelser, ryddighet, kultiverte område

Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder : resultater fra en spørreskjemaundersøkelse

Kaltenborn, B. P., Bjerke, T., Thrane, C., Andersen, O., Nellemann, C. og Eide, N. E. 2005. Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. NINA Rapport 39. Rapporten beskriver resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell i 2004. Formålet med studien er å se nærmere på hytteeiernes bruk av hyttene og opplevelser, følelser og holdninger knyttet til hytte-livet. I rapporten gir vi en deskriptiv framstilling av de svarmønstrene som kommer fram blant 1000 hytteeiere innenfor en del hovedområder; bruken av hytta, motiver for å ha hytte, kontakt mot bygda/lokalsamfunnet, tilknytning til hytta og områdene rundt, følelser forbundet med hytte-livet, livskvalitet og natursyn og holdninger til utbygging og utvikling av hytteområder. Rapporten er først og fremst ment som en basis rapportering av spørreundersøkelsen. Mer inngående ana-lyser av dette materialet blir presentert i flere vitenskapelige artikler. Bruken av hytta Geilo, Vang og Vestre Slidre har de eldste hyttene. I Hafjell/Kvitfjell dominerer hytter som er mellom 0 og 10 år gamle. Storparten av hytteeierne må reise mellom 1 og 5 timer for å komme til hytta. Gjennomsnittsstørrelsen for en hytta i samtlige fire områder er 96km2. De største hytte-ne ligger på Geilo og i Hafjell/Kvitfjell. Hyttene brukes mest om sommeren og vinteren og mindre i skuldersesongene. Skiturer og turer til fots er de hyppigste aktivitetene blant hyttefolket. Andre viktige aktiviteter er å se på fugler og dyr, bær- og sopplukking, sitte ute og slappe av og soling. Selv om mange er opptatt av dyrelivet, er det få som legger ut mat til dyr og fugler. Motiver for å ha hytte Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling er de viktigste grunnene til å ha hytte. Andre sentrale grunner er å for å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen. For mange er dette også en base for sportsaktiviteter og et uttrykk for stedstilknytning som ofte har familiære røtter. Kontakt mot bygda/lokalsamfunn De fleste hytteeiere har ingen utstrakt kontakt mot bygda eller lokalsamfunnet. Den viktigste kontakten går gjennom kjøp av lokale tjenester som ved, mat og brøyting. Tilknytning til hytta og området rundt Folk er knyttet til hytta om områdene rundt av ulike grunner. Stedstilknytningen er sterkere der-som man driver med sportsaktiviteter på hytta, treffer slekt og venner der, hvis man har hytta som en alternativ base for arbeid, eller liker å sysle med ulike praktiske aktiviteter. Hvis økonomisk investering er hovedformålet, er tilknytningen svakere. Graden av tilknytning er også relatert til de uteaktivitetene man bedriver på hytta. Generelt er det slik at det mer folk involverer seg i stedsavhengige aktiviteter, det mer følelsesmessig knyttet føler man seg til omgivelsene. Det er også slik at det mer positive følelser man har for hyttelivet, jo høyere grad av fascinasjon og forenlighet mellom evner og utfordringer (kompabilitet), det sterkere er tilknytningen. Følelser forbundet med hyttelivet Hyttelivet er i stor grad forbundet med positive følelser, og det er svært små forskjeller mellom hytteområdene. Positive følelser på hytta er nært forbundet med involverende motiver som å oppleve forandring fra hverdagslivet og det å komme i kontakt med naturen. Hvis hytta primært er en økonomisk investering, er hyttelivet, ikke overraskende, i mindre grad forbundet med positive følelser. Folk som bruker hytta mye, altså både sommer og vinter, finner i større grad enn andre at tilværelsen der er både behagelig, utfordrende, morsom og avslappende. Av uteaktiviteter som har særlig betydning for positive følelser ser vi at kontakt med fugler og dyr og skiturer spiller en vesentlig rolle. Videre ser vi at hyttelivet kan ha viktig mental restaurerende egenskaper. Livet på hytta og den naturkontakten som oppnås der gir seg uttrykk i form av en relativt høy grad av fascinasjon og kompabilitet i tilværelsen. Dette er indikatorer på at miljøet gir en positiv stimulering. I denne undersøkelsen fremheves positive følelser, inspirasjon og engasjement. Positive følelser er viktige for god helse. Ettersom de viktigste grunnene for folk til å ha hytte er friluftsliv, rekreasjon og naturkontakt, er det nærliggende å mene at hyttelivet i stor grad er bra for folks helse. Livskvalitet og natursyn Respondentene i denne undersøkelsen rapporterer gjennomgående høy subjektiv velvære eller livskvalitet, og samtidig et natursyn som i noen grad tenderer mot et økosentrisk perspektiv. I dette ligger at gjennomsnittet sier seg enig i at naturen er sårbar og ikke tåler hva som helst av menneskelig påvirkning. Innenfor dette gjennomsnittsmønsteret finnes det ganske sikkert grupper med mer divergerende holdninger. Holdninger til utbygging og utvikling Holdningene til kommunens hyttepolitikk og utbyggingsmønster varierer en del mellom områdene. Det er en viss skepsis til videre utbygging, men de fleste mener at i sum er fordelene med utbygging noe større enn ulempene. De fleste mener at kommunene må være strenge og kritiske når det gjelder nye planer. Av en rekke mulige nye eller utvidete aktivitetstilbud er det bare flere skiløyper i fjellet, oppmerking av flere fot- og sykkelstier og utvidete alpintilbud, hytteeierne uttrykker noe særlig ønske om. Resultatene viser interessante motsetninger i folks oppfatninger. Hytteeierne mener i svært liten grad at dagens hytteområder har noen vesentlig negativ innvirkning på miljøet eller relasjonene til lokalbefolkningen. På den annen side ønsker de færreste utbygginger eller vesentlige endringer og er skeptiske både til fortetting og utbygging av nye områder. Når det gjelder mulige, tenkte endringer i hytteområdet på lang sikt ser vi et meget tydelig mønster. De aller fleste ønsker minimal eller liten forandring i infrastruktur, standard, omfang, tilgjengelighet osv. Vi finner en begrenset oppslutning om tenkte, moderate endringer, og stor motstand mot store endringer i et tjue-års perspektiv. At folk flest ønsker liten eller ingen endring, kan også være et uttrykk for at man ønsker at hyttelivet skal være en stabil og forutsigbar faktor i en tilværelse og et samfunn som ellers er i rask endring.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels