I simuleringsenheten lærer bachelorstudentene legemiddelbruk: et tverrprofesjonelt samarbeid mellom farmasi- og sykepleieutdanningen

Prosjektet «I simuleringsenheten lærer bachelorstudentene legemiddel bruk – et tverrprofesjonelt samarbeid mellom farmasi- og sykepleieutdanningen», er på mange måter banebrytende, i alle fall for Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tråd med Stortingsmelding 13; Utdanning og velferd, har Høgskolen i Nord-Trøndelag fokus på at bachelorutdanningene innen ulike profesjoner skal samarbeide. Simulering er benyttet som pedagogisk virkemiddel over lengre tid, men i tverrprofesjonelt sammenheng er dette forholdsvis nytt

Bruk av Sim-Man i bachelor-utdanningen i farmasi

Simulering som læringsmetode blir tatt i bruk på flere fagområder. Simulering er å etterligne en virkelig situasjon ved hjelp av for eksempel en dukke. På Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) avdeling for helsefag Namsos, finnes det en simuleringsdukke, SIM-MAN. Den egner seg godt til å simulere utfordringer helsepersonell kan oppleve. Per i dag er den blitt brukt mot sykepleiestudenter. Farmasøyter er en gruppe helsepersonell som leverer ut legemidler til sluttbruker. Sjelden får de anledning til å se hva som kan skje med pasienten hvis legemidlene for eksempel ikke tas riktig / pasientene opplever bivirkninger. Dette kan farmasøyten en del om på teoretisk nivå. På bakgrunn av dette, kom ideen om at en også kunne bruke SIM MAN i forhold til legemiddelrelaterte utfordringer for farmasistudenter. Et prøveprosjekt med bruk av SIM-MAN i forhold til legemiddel relaterte problemstillinger ble planlagt, gjennomført og evaluert

Utvikling av klinisk vurderingsevne gjennom simulering

Bakgrunn: Det er økt krav til kompetanse for sykepleiere. Hensikt: I studiene ønsker vi å gi svar på om gjentagende simulering er en egnet pedagogisk metode for å øke sykepleiestudentenes kliniske vurderingsevne. Metode: Studien favner både deltagende sykepleiestudenter og sykepleiere som hadde ansvar for studentveiledning i praksis. Det anvendes både kventitativ og kvalitativ metode for å undersøke effekter og erfaringer med bruk av simulering. Resultat: Sykepleiestudenter somo har hatt simulering før sin første sykehuspraksis, jobber mer systematisk og tar mer initiativ enn studenter som ikke har hatt simulering før sin første praksis. Dette er funn som indikerer at simuleringsmetodikken har utviklet studentenes kliniske vurderingsevne. Konklusjon: I denne rapporten har vi tilstrebet å beskrive og vurdere effekter med bruk av systematisk simulering. Funnene som baseres på studenters og praksisveilederes erfaringer, indikerer at systematisk simulering utvikler sykepleiestudentenes kliniske kompetanse, og at denne kunnskapen også anvendes i praksis. For å møte kravet til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, vil det være både viktig og nødvendig at høyere utdanning har fokus på hvilken pedagogikk må til for å utvikle studentenes kliniske ferdigheter

Sensory expert assessor's learning practices at workplace : Competencies and contexts in sensory evaluation

The aim of this study was to identify competencies and learning contexts that are central when a standardized sensory expert assessor conducts food sensory evaluations in an authentic professional context. The aim was to answer the following questions: first, according to accessors, what competencies does sensory evaluation require? Second, what contexts of sensory evaluation do assessors report on? Thirteen assessors from three Finnish food companies were interviewed using semi-structured thematic interviews to map competencies and development intentions and explain established practices. In the study, 42% of analysis units described individual evaluation contexts, 53% described collaborative interactional contexts, and 5% described collaborative knowledge creation contexts. The findings contribute to the explanation of how assessors learn extensively from each other in collaborative interactional and knowledge creation contexts. Assessors' learning practices and abilities to work collaboratively in interactional and knowledge creation contexts need to be ensured for the development of expertise. Practical applicationsOur findings suggest that an important aspect of enhancing learning and achieving consistent results in assessors' work is to increase collaborative and knowledge creating practices in sensory training, in addition to training individual skills. Such practices are embedded in daily practices, especially the cases when product defects were sought and discussed. Advanced practices included: learning, sharing, and reviewing both external and in-house consumer panel feedback, developing methods to moderate small-panel evaluations and developing a product vocabulary collectively between the assessors. These practices supported sensory expert assessors in developing their personal and collective expertise in the workplace.Peer reviewe

Vil ikke klage - vil ikke plage: når den enslige eldre i distrikts- Norge er rammet av uhelbredelig kreft - en kvalitativ studie

Dette er en kvalitativ studie for å beskrive enslige eldre med uhelbredelig kreft og deres opplevelse av å leve med sykdommen, behandlingen og livet hjemme. This is a qualitative study to describe lone elderly stricken with incurable cancer, and their experience og living with the disease, the treatment, and the life at home

Don’t Become a Burden and Don’t Complain: A Case Study of Older Persons Suffering from Incurable Cancer and Living Alone in Rural Areas

The majority of older people wish to continue to live at home for as long as possible. As a consequence, the healthcare system, including cancer care, is located in urban areas and people living in rural areas must commute to gain access to the services offered. The aim of this study was to investigate how older people, who live on their own, experience living with incurable cancer and commuting for palliative care in rural Norway. A case study was designed and informants were recruited not because they were typical but because they were deemed to have the potential to contribute to knowledge about the phenomenon of being an older person who has been diagnosed with incurable cancer and lives alone in a rural area.Three major categories were identified: “Hovering between hope and fear, Stressful commuting to palliative care, and Being exhausted. The findings indicated that older people who have been stricken with incurable cancer and who live alone in rural areas have to walk the palliative path alone. A common feature of all the informants is that they do not speak out and they do not complain. Even though the trend in healthcare is towards centralized treatment, shorter and more effective stays in hospital, and policlinic (policlinic services are a place where healthcare services can be accessed without the need for an overnight stay in hospital, usually such clinics are located close to a hospital) treatment and care, not all older persons manage to take care of themselves. The findings suggest that nurses should pay more attention to these patients’ needs for care at different levels of the healthcare service