Effekter av ekstremværet «Hans» på vannkvaliteten i Mjøsa

Prosjektleder: Jan-Erik ThraneEkstremværet «Hans» rammet store deler av Sør-Norge i august 2023, og førte til storflom i Gudbrandsdalslågen og rekordhøy vannstand i Mjøsa. Denne rapporten presenterer hvordan ekstremværet påvirket vannkvaliteten i Mjøsa de etterfølgende månedene. Resultatene er basert på overvåkingsdata innsamlet gjennom den tiltaksrettede overvåkingen i vannområde Mjøsa, finansiert av Vassdragsforbundet, samt to ekstra prøvetakingstokt i september og oktober, finansiert av Miljødirektoratet.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

KUCING : EKSPRESI KUCING SEBAGAI GAGASAN BERKARYA SENI LUKIS

Dalam kehidupan alam semesta, manusia, fauna dan flora adalah suatu lingkaran ciptaan Tuhan yang saling mengisi. Diantara berjuta-juta fauna, kucing adalah mahluk hewan yang sudah menjadi peliharaan hampir di seluruh dunia, bahkan dari penemuan sejarah yang sudah berlangsung berabad-abad silam kucing merupakan hewan yang istimewa. Tidak dapat dipungkiri, kucing merupakan hewan yang menarik, baik secara fisik maupun tingkah laku, tidaklah heran apabila banyak yang menyukainya. Diantara golongan manusia, yang sering antusias dengan keberadaan kucing adalah anak-anak kecil. Demikian juga dengan penulis, sejak penulis sadar dengan lingkungan, hewan pertama yang penulis sukai adalah kucing, dan berlangsung sampai sekarang. Rasa suka penulis terhadap kucing, melahirkan suatu gagasan untuk membuat suatu karya lukis. Rumusan masalah yang terdapat dalam penciptaan ini, adalah mengembangkan gagasan karya lukis, proses maupun teknik pembuatannya, serta bagaimana menganalisis konsep secara visual. Setelah mengalami proses juga tahap kontemplasi sehingga tercapai suatu pilihan, dimana gagasan yang akan penulis kerjakan adalah membuat karya lukis dengan objek kucing. Untuk memunculkan kelucuan kucing, penulis berusaha menciptakan sesuatu khas yang beda dengan karya orang lain, untuk itu penulis mengubah bentuk dengan deformasi, kucing dibentuk sepintas seperti boneka dengan proporsi kepala bulat lebih besar dari badan, dan mata serta telinga hampir memenuhi wajah. Dalam perjalanan proses untuk mencapai keselarasan, penulis memilih gaya dekoratif, karena gaya ini sesuai dengan karakter kucing yang dideformasi. Untuk itu, penulis membuat lima buah karya lukis, dimana kucing sebagai objek dan disertai background habitat kucing peliharaan, yaitu rumah, pohon, perabot rumah tangga. Semua background mengalami penyederhanaan sehingga dari seluruh penciptaan diharap menjadi suatu karya yang dapat diterima semua orang. Kata Kunci : Kucing, Seni Lukis, Dekoratif, Kanvas, Cat Akrili

Shifted dynamics of plankton communities in a restored lake: exploring the effects of climate change on phenology through four decades

Lake surface temperatures have increased globally in recent decades. Climate change can affect lake biota directly via enhanced water temperatures, shorter ice cover duration and prolonged stratification, and indirectly via changes in species interactions. Changes in the seasonal dynamics of phytoplankton and zooplankton can further affect whole lake ecosystems. However, separating the effects of climate change from the more direct and dominating effects of nutrients is a challenge. Our aim was to explore the ecological effects of climate change while accounting for the effects of re-oligotrophication in Lake Mjøsa, the largest lake in Norway. While restoration measures since the 1970s have resulted in strongly reduced nutrient levels, the surface water temperature has increased by almost 0.4°C decade-1 during the same period. We analysed long-term trends and abrupt changes in environmental and biological time series as well as changes in the seasonal dynamics of individual plankton taxa. The general long-term trends in phenology were diverging for phytoplankton (later peaks) vs. zooplankton (earlier peaks). However, individual taxa of both phytoplankton and zooplankton displayed earlier peaks. Earlier peaks of the phytoplankton group Cryptophyceae can be explained by increased spring temperature or other climate-related changes. Earlier onset of population growth of certain zooplankton species (Limnocalanus macrurus and Holopedium gibberum) can also be explained by climatic change, either directly (earlier temperature increase) or more indirectly (earlier availability of Cryptophyceae as a food source). In the long run, climate-related changes in both phytoplankton and zooplankton phenology may have implications for the fish communities of this lake.publishedVersio

Vannovervåking i Morsa 2018. Innsjøer, elver og bekker, november 2017 ‐ oktober 2018

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2017 – 31. oktober 2018. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).publishedVersio

Økologisk tilstand i Liavatnet på Frosta

Prosjektleder/Hovedforfatter Marit MjeldeLiavatn er en eutrofiert kalkrik innsjø, som er foreslått inkludert blant kalksjøer «utvalgt naturtype». Hensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand basert på planteplankton og vannvegetasjon. Undersøkelsene i 2021 viste god økologisk tilstand for planteplankton, mens vannvegetasjonen viste dårlig økologisk tilstand. Vi antar at de små biomassene av planteplankton først og fremst skyldes at mye av næringen tas opp og lagres i vannvegetasjon. Tilstanden er omtrent den samme som tidligere år, med noe variasjon i planteplankton. Vi foreslår videre overvåking i både innsjøen og tilførselselvene.publishedVersio

Tiltaksrettet vassdragsovervåking for Hurdalsvassdraget/Vorma 2022

Prosjektleder: Johnny HållRapporten presenterer resultatene fra tiltaksrettet overvåking av 18 vannlokaliteter fordelt på 12 elver og én innsjø i Vannområdet Hurdalsvassdraget /Vorma (Huvo) i 2022. Totalt 8 av 18 vannlokaliteter ble klassifisert til god eller svært god fysisk‐kjemisk tilstand med hensyn til eutrofiering i 2022. Fire vannlokaliteter ble klassifisert til moderat fysisk‐kjemisk tilstand og 6 stasjoner til dårlig tilstand. 7 vannlokaliteter hadde bedre fysisk‐kjemisk tilstand i 2022 sammenlignet med i 2021. Vannlokaliteten Nessa ble som eneste stasjon klassifisert til verre fysiskkjemisk tilstand (dårlig) sammenlignet med i 2021 (moderat). I tillegg ble Hersjøen vurdert til dårlig økologisk tilstand i 2022 basert på kvalitetselementet planteplankton, hvilket er en forverring av tilstanden sammenlignet med i 2021 (moderat). Én vannforekomst ble typifisert som leirvassdrag i 2022 (vanntype R111), mens 7 vannforekomster lå nær grensen til leirvassdrag.Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma (Huvo)publishedVersio

Growth responses of the nuisance algae Gonyostomum semen (Raphidophyceae) to DOC and associated alterations of light quality and quantity

In recent decades, the freshwater alga Gonyostomum semen (Ehrenberg) Diesing has increased in abundance and distribution, which has created problems regarding the use of lakes for drinking water and recreation. Increases in lake dissolved organic carbon (DOC; browning) and climate warming are among current hypotheses that explain the phenomenon of increased abundance of G. semen. A replicated, multifactorial laboratory experiment was performed in order to test the effects of DOC and light quality and irradiance on growth of G. semen in 96-well plates. Each well had a separate light source, creating a gradient of irradiance (10-140 µmol photons m-2 s-1) and wavelength (white, red, green and blue), combined with a DOC gradient (0-50 mg C l-1), all within representative ranges for the summer epilimnion in boreal waters. The experiment showed that growth of G. semen was significantly enhanced by the addition of DOC. No growth response relating to wavelengths was found, but where irradiance was inhibitory, a shading effect from DOC was evident. A composed response to increases in DOC suggests a versatility of G. semen that gives it a competitive advantage over other phytoplankton in humic lake ecosystems. Hence, further increases in abundance and bloom frequency of G. semen as browning continues in boreal lakes are to be expected.publishedVersio

Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022publishedVersionpublishedVersio

Vurdering av økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatnet

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatn. Samlet økologisk tilstand var dårlig for Altervatn og moderat for Loddvatn. Det bør settes i gang tiltak for å redusere næringstilførsler fra jordbruksområdene langs bekken til Altervatn. Mulige tilførsler fra nærområdene til Loddvatn bør vurderes nærmere. Begge innsjøene er omkranset av kraftige helofyttbelter. Vannstandssenkning er hoved-årsaken til tilgroingen i Loddvatn. Tilgroingen i Altervatn er muligens naturlig. Tilgroingen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp eller går nå svært sakte i begge innsjøene. Mulige restaureringstiltak skal vurderes i en fase 2 av prosjektet, men i forkant av det anbefaler vi at det foretas en analyse av fugledata. Behovet for fiskeundersøkelser bør også vurderes.Statsforvalteren i NordlandpublishedVersio

WISER deliverable D3.1-4: guidance document on sampling, analysis and counting standards for phytoplankton in lakes

Sampling, analysis and counting of phytoplankton has been undertaken in European lakes for more than 100 years (Apstein 1892, Lauterborn 1896, Lemmermann 1903, Woloszynska 1912, Nygaard 1949). Since this early period of pioneers, there has been progress in the methods used to sample, fix, store and analyse phytoplankton. The aim of the deliverable D3.1-4 is to select, harmonize and recommend the most optimal method as a basis for lake assessment. We do not report and review the huge number of European national methods or other published manuals for phytoplankton sampling and analysis that are available. An agreement on a proper sampling procedure is not trivial for lake phytoplankton. In the early 20th century, sampling was carried out using plankton nets. An unconcentrated sample without any pre-screening is required for quantitative phytoplankton analysis, for which various water samplers were developed. Sampling of distinct water depths or an integral sample of the euphotic zone affects the choice of the sampler and sampling procedure. The widely accepted method to quantify algal numbers together with species determination was developed by Utermöhl (1958), who proposed the counting technique using sediment chambers and inverse microscopy. This is the basis for the recently agreed CEN standard “Water quality - Guidance standard on the enumeration of phytoplankton using inverted microscopy (Utermöhl technique)” (CEN 15204, 2006). This CEN standard does not cover the sampling procedure or the calculation of biovolumes for phytoplankton species, although Rott (1981), Hillebrand et al (1999) and Pohlmann & Friedrich (2001) have contributed advice on how to calculate taxa biovolumes effectively. Willén (1976) suggested a simplified counting method, when counting 60 individuals of each species. For the Scandinavian region an agreed phytoplankton sampling and counting manual was compiled, which has been in use for about 20 years (Olrik et al. 1998, Blomqvist & Herlitz 1998). It is very unfortunate that no European guidance on sampling of phytoplankton in lakes was agreed before the phytoplankton assessment methods for the EU-WFD were developed and intercalibrated by Member States. In 2008 an initiative by the European Commission (Mandate M424) for two draft CEN standards on sampling in freshwaters and on calculation of phytoplankton biovolume was unfortunately delayed by administrative difficulties. Recently a grant agreement was signed between the Commission and DIN (German Institute for Standardization) in January 2012 to develop these standards. We believe this WISER guidance document can usefully contribute to these up-coming standards