Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter

Dette er den fjerde rapporten i prosjektet ’Bortvalg og kompetanse’. Prosjektet gjennomføres av NIFU STEP på oppdrag fra sju fylker i Østlandssamarbeidet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Utdanningsdirektoratet er medfinansiør og samarbeidspartner, og Kommunenes Sentralforbund har bistått i finansieringen av prosjektet. Prosjektet følger 9749 ungdommer inn i, gjennom, ut og inn av og ut av videregående opplæring over en periode på fem år. Ungdommene gikk ut av tiende klasse våren 2002, og skal følges til våren 2007. I denne rapporten kartlegges og forklares bortvalg frem til midten av det fjerde året i videregående opplæring

Molecular and antigenic characterization of Piscine orthoreovirus (PRV) from rainbow trout (Oncorhynchus mykiss)

Piscine orthoreovirus (PRV-1) causes heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) in farmed Atlantic salmon (Salmo salar). Recently, a novel PRV (formerly PRV-Om, here called PRV-3), was found in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) with HSMI-like disease. PRV is considered to be an emerging pathogen in farmed salmonids. In this study, molecular and antigenic characterization of PRV-3 was performed. Erythrocytes are the main target cells for PRV, and blood samples that were collected from experimentally challenged fish were used as source of virus. Virus particles were purified by gradient ultracentrifugation and the complete coding sequences of PRV-3 were obtained by Illumina sequencing. When compared to PRV-1, the nucleotide identity of the coding regions was 80.1%, and the amino acid identities of the predicted PRV-3 proteins varied from 96.7% (λ1) to 79.1% (σ3). Phylogenetic analysis showed that PRV-3 belongs to a separate cluster. The region encoding σ3 were sequenced from PRV-3 isolates collected from rainbow trout in Europe. These sequences clustered together, but were distant from PRV-3 that was isolated from rainbow trout in Norway. Bioinformatic analyses of PRV-3 proteins revealed that predicted secondary structures and functional domains were conserved between PRV-3 and PRV-1. Rabbit antisera raised against purified virus or various recombinant virus proteins from PRV-1 all cross-reacted with PRV-3. Our findings indicate that despite different species preferences of the PRV subtypes, several genetic, antigenic, and structural properties are conserved between PRV-1 and-3

«…utnytte sine evner og realisere sitt talent»? Læringsutbytte ved innføringen av Kunnskapsløftet

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU STEP utarbeidet denne statusrapporten om tilstanden i grunnopplæringen anno 2005 med hensyn til gjennomføring og læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet har gitt andre miljøer i oppgave å utvikle tilsvarende rapporter på områdene Tilpasset opplæring og Yrkesopplæring i skole og bedrift. Rapportene skal beskrive eksisterende dokumentasjonsgrunnlag, samtidig som de skal avdekke «huller» i dokumentasjonsgrunnlaget

Bortvalg og kompetanse: Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter

Dette er den femte og siste rapporten i prosjektet «Bortvalg og kompetanse». Prosjektet har vært gjennomført av NIFU STEP på oppdrag fra sju fylker i Østlandssamarbeidet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Utdanningsdirektoratet har vært medfinansiør og samarbeidspartner, og Kommunenes Sentralforbund har bistått i finansieringen av prosjektet. Prosjektet har fulgt 9749 ungdommer inn i, gjennom, ut og inn av og ut av videregående opplæring over en periode på fem år. Ungdommene gikk ut av tiende klasse våren 2002, og er fulgt frem til høsten 2007. I denne rapporten kartlegges og forklares gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse etter fem år i videregående opplæring, både blant hele kullet som sådan og blant lærlinger spesielt. Vi rapporterer også fra en kvalitativ studie av årsaker til slutting blant 29 forhenværende lærlinger

En Norvège, les discours des droits et du contrôle dans une culture du bien-être

Consacrée à la Norvège, cette contribution traite de l’aspiration, née dans l’après-guerre, à une société et un système éducatif pour tous, derrière lesquelles se cache un besoin de contrôle et de rationalisation. Le passage d’une culture marquée par des idéaux d’eugénisme et de ségrégation à une culture mue par un idéal de solidarité et d’égalité des citoyens, sert ici de cadre historico-culturel. L’objectif de citoyenneté pour les personnes handicapées dans une culture de l’économie de marché est l’un des fils conducteurs. L’ambition d’une société pour tous a-t-elle toujours été univoque ? En quoi les principes et pratiques de contrôle de l’état de bien-être, comme la gestion par objectifs ou la multiplication d’instances d’audit et de surveillance influencent-ils la conception norvégienne du handicap

Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter

Dette er den fjerde rapporten i prosjektet ’Bortvalg og kompetanse’. Prosjektet gjennomføres av NIFU STEP på oppdrag fra sju fylker i Østlandssamarbeidet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Utdanningsdirektoratet er medfinansiør og samarbeidspartner, og Kommunenes Sentralforbund har bistått i finansieringen av prosjektet. Prosjektet følger 9749 ungdommer inn i, gjennom, ut og inn av og ut av videregående opplæring over en periode på fem år. Ungdommene gikk ut av tiende klasse våren 2002, og skal følges til våren 2007. I denne rapporten kartlegges og forklares bortvalg frem til midten av det fjerde året i videregående opplæring

Rettighet- og kontrolldiskurser i velferdsstaten

Consacrée à la Norvège, cette contribution traite de l’aspiration, née dans l’après-guerre, à une société et un système éducatif pour tous, derrière lesquelles se cache un besoin de contrôle et de rationalisation. Le passage d’une culture marquée par des idéaux d’eugénisme et de ségrégation à une culture mue par un idéal de solidarité et d’égalité des citoyens, sert ici de cadre historico-culturel. L’objectif de citoyenneté pour les personnes handicapées dans une culture de l’économie de marché est l’un des fils conducteurs. L’ambition d’une société pour tous a-t-elle toujours été univoque ? En quoi les principes et pratiques de contrôle de l’état de bien-être, comme la gestion par objectifs ou la multiplication d’instances d’audit et de surveillance influencent-ils la conception norvégienne du handicap