"Oj, går det an?" : evalueringa av seksjon for habilitering Helse Sunnmøre -fokus på samorganisering av barnehabiliteringa og vaksenhabiliteringa

I 2004 vart vaksenhabiliteringa og barnehabiliteringa i Helse Sunnmøre samorganisert og to år seinare samlokalisert. Helse Sunnmøre ønskte ei evaluering av erfaringane med den nye organiseringa. Møreforsking Volda fekk oppdraget med å gjere evalueringa, som er tufta på intervju med tilsette ved seksjon for habilitering, Helse Sunnmøre, samarbeidspartar i Helse Sunnmøre, tilsette i hjelpeapparatet i eit utval kommunar og med foreldre som brukarar av habiliteringstenesta. I tillegg til at evalueringa har hatt fokus på erfaringar med og konsekvensar av samorganiseringa, så er også tenesta meir generelt evaluert. Det gjeld arbeidet internt i seksjonen, samarbeid med andre seksjonar og avdelingar i Helse Sunnmøre og med kommunar

Long-term maintenance of in vitro cultured honeybee (Apis mellifera) embryonic cells

BACKGROUND: In vitro cultivation of cells allows novel investigation of in vivo- mechanisms and is a helpful tool in developmental biology, biochemistry and functional genomics. Numerous cell lines of insect species, e.g., silkworm and mosquito, have been reported. However, this is not the case for successful long-term cultivation of cells in honeybees. RESULTS: Methods for cultivation of honeybee embryonic cells are discussed here. Pre-gastrula stage embryos were used to initiate cultures, and cells were reared on 96-wells microplates with Grace insect medium, supplemented with Fetal Bovine Serum. Cells proliferated in clusters, and maintained viable and mitotic for more than three months. CONCLUSION: We report here, for the first time, long-term cultivation of honeybee cells. Results represent a highly useful in vitro-system for studying a model organism of increasing importance in areas such as aging, sociality and neurobiology

In Pursuit of Radical Innovation: A case study about innovation at the edge of large established firm’s core business

The purpose of this master’s thesis is to examine how large established firms can radically innovate at the edge of their core business and how edge initiatives can develop over time. Since there is limited research on the topic, we explore this phenomenon through an exploratory case study of a large established firm and its edge initiative in the context of the mobility industry in Norway. Through in-depth interviews, we find and present key features of an edge solution and show how it can develop over time. The first key feature of the case company’s edge solution is providing the edge autonomy by keeping it at arm’s length from the established business. We show and argue how to achieve arm’s length and how it can facilitate the development of external relations, increased competitiveness, and stand-alone value. The study further points to management sponsors’ importance in reducing core resistance and shielding the edge from its negative consequences. It also illustrates the need for upwards managing in the edge’s early phases. However, our findings highlight how the role turns towards time relief as the edge gains a more solid standing in the established firm. The last feature of the solution presented in this thesis relates to how gradual funding reduces the risk for the core and how giving the edge entrepreneurs co-ownership can create a passionate team. We argue that these features collectively allow the edge to innovate and grow. Finally, a vital contribution of this thesis is the insight into the development of the edge initiative. Our findings suggest that the intent with an edge might change as it evolves and grows. We discuss when and whether to integrate, spin-off, or continue to innovate at the edge and suggest that future research explore potential trajectories further.nhhma

Samarbeid med etnisk minoritetsforeldre i barnevernet. Hva har betydning for å skape gjensidighet og dialog i samarbeid mellom sosialarbeider og etnisk minoritetsforeldre, og hvordan trer kulturforståelse frem i slike møter?

Tematikken som belyses i oppgaven er samarbeidet med etniske minoritetsforeldre i barnevernet. På bakgrunn av nyere forskning som problematiserer etnisk minoritetsforeldres begrensede brukermedvirkning har jeg valgt å belyse problemstillingen: Hva har betydning for å skape gjensidighet og dialog i samarbeid mellom sosialarbeider og etnisk minoritetsforeldre, og hvordan trer kulturforståelse frem i slike møter? Gjennom litteraturstudie, basert på studier hvor både sosialarbeider og foreldres perspektiver blir presentert, trer noen viktige resultater frem. Utfordringer og muligheter som beskrives handler om språkbarrierer, ulik forståelse av kulturelle koder, informasjonsutveksling, erfaring med ærlighet, gjensidighet og dialog. Resultatene diskuteres i lys av sosialarbeidernes kulturforståelse, makt og ansvar. Oppgaven gir et nyansert blikk på kultursensitivitet, på bakgrunn av en problematisering og drøfting av den kulturforståelse som trer frem og den dominerende kulturkompetanediskursen som råder i sosialt arbeid

Fra rettferdig handel til handel med rettferdighet : en antropologisk undersøkelse av det økonomiske fenomenet Fair Trade i Norge

Oppgaven tar for seg det økonomiske fenomenet Fair Trade eller rettferdig handel i den norske varehandelen, basert på caseundersøkelser av tre norske markedsaktører. Med utgangspunkt i perspektiver fra økonomisk antropologi analyseres Fair Trade som et fenomen i skjæringspunktet mellom markedsøkonomi og solidaritet, og blir dessuten et slags prisme for å forstå politiske og økonomiske endringer ”in the making.” I oppgaven argumenteres det for at Fair Trade på en rekke områder fremstår som et multivokalt fenomen, hvor det er mange stemmer, en rekke ulike tilnærminger og således ingen konsensus. Feltet fremstår som preget av to rådende diskurser, en ”Markedsdiskurs” og en ”Rettferdighetsdiskurs,” som tilnærmer seg fenomenet fra diametralt ulike ideologiske utgangspunkt, med klare politiske konnotasjoner. Gjennom analyser av tingene eller de rettferdige varene, så vel som utsagn og diskursive praksiser gis det forsøksvis et bilde av hvordan norske markedsaktører produserer og reproduserer forstillinger om konsum, forbrukere og marked generelt, og etisk-politisk forbruk spesielt. Aktørenes praksiser sees også i lys av rådende forestillinger om forbruk i den norske offentligheten og spesielt koblingen mellom forbruk og identitet. Avhandlingens primære mål er å ikke bare vise hva rettferdig handel kan sies å være, men også hvordan et fenomen som Fair Trade kan gi oss innsikt i forhold som marked og moral i den vestlige markedsøkonomien, så vel som hvorfor fenomenet er såpass marginalt i sosialdemokratiske Norge. På samme tid som markedsøkonomien problematiseres som doksisk felt, gis det også en dyptgående analyse av rettferdig handel som et fenomen som alle er for og ingen kan være imot