Når livet blir snudd på hodet - en kvalitativ undersøkelse av unge slagrammedes erfaringer

Sammendrag Når livet blir snudd på hodet - En kvalitativ undersøkelse av unge slagrammedes erfaringer Hvert år rammes ca. 12000 personer av førstegangs hjerneslag i Norge, hvorav ca. 400 er under 54 år (Ellekjær 1997). For å forstå hvordan hjerneslag påvirker de personene som rammes og hvordan sykdommen griper inn i deres hverdagsliv, er det nødvendig å undersøke hvordan de opplever å leve med konsekvensene av slaget over tid. Det foreligger relativt få studier som har hatt til hensikt å undersøke yngre slagrammedes erfaringer. Hensikt med studien har vært å frembringe kunnskap om hvordan yngre mennesker opplever å bli rammet av hjerneslag, og hvordan det er å leve med følgene flere år etter slaget. Videre var hensikten å få kunnskaper om hva de synes har hatt betydning og hva som har fremmet egen rehabiliteringsprosess. Følgende forskningsspørsmål har dannet utgangspunkt for studien: 1. Hvordan erfares det å få hjerneslag midtveis i livet? 2. Hva har de erfart som betydningsfullt i rehabiliteringsprosessen? Studien hadde et kvalitativt design, og metoden som ble benyttet var kvalitativt forskningsintervju. Utvalget bestod av hjemmeboende slagrammede, tre menn og tre kvinner i alderen 40 til 56 år, som ble rammet av førstegangs hjerneslag for to til fem år siden før intervjutidspunktet. Data ble analysert med utgangspunkt i Kvales (2004) tre tolkningskontekster og forankret i en fenomenologisk sykdomsforståelse, med særlig vekt på filosofen Fredrik Svenaeus sin teori om sykdom som en hjemløs tilværelse og Kay Toombs innsikt i sykdommens mening. Resultatene fra det empiriske materialet viste at hjerneslag preget og påvirket fundamentale områder i livet. Både opplevelsen av egen kropp, forholdet til omgivelsene, familie og venner ble endret som følge av sykdommen. Informantene ga uttrykk for at rehabiliteringen var en langvarig og pågående prosess som innebar en følelsesmessig bearbeiding som strakk seg over lang tid. Ingen av informantene opplevde at rehabiliteringen var avsluttet ved intervjutidspunktet. Det de betegnet som betydningsfullt i rehabiliteringsprosessen var å ha mennesker rundt seg som kunne følge dem tett gjennom hele forløpet. Det kunne være familie, venner, fagpersoner eller tidligere slagrammede. Videre ga alle uttrykk for at bevaring av fremtidshåp var en viktig drivkraft i rehabiliteringsprosessen. Nøkkelord: hjerneslag, rehabilitering, livssituasjon, yngre mennesker, kvalitativt design, sykdomserfarin

The effect of nicotine-containing products and fetal sex on placenta-associated circulating midpregnancy biomarkers

publishedVersio

User-driven energy efficiency in historic buildings: a review

The paper draws from the general literature on energy efficiency and historic buildings to explain the importance and potential of user-driven energy efficiency in historic buildings. It is the first review that places the user as a central object of study in the research field of historic buildings and energy efficiency. Relevant interdisciplinary topics and research results that make up the core of the field are presented and discussed in relation to user behaviour and its impact on energy consumption. The paper also investigates how user behaviour aspects can be integrated in a procedural approach to energy refurbishment in historic buildings. Research and experience from the building stock in general clearly shows how a user's awareness and behaviour, such as choice of temperature, zone heating and controlled airing, can have a significant effect on energy demand yet have no physical impact on the building. However, this has not received enough attention with regards to the historic building stock, where many physical energy efficiency measures can have negative impacts on the historic qualities of the building. Modification of user behaviour can therefore be a way not only to reduce energy demand but also to minimise the physical impact of increasing energy efficiency on historic buildings. The paper concludes that the current research agenda on historic buildings and energy efficiency has broken much ground but remains focused more on technical solutions than bottom-up user perspectives. Two main topics are identified as key barriers and future research fields: First, energy performance modelling is identified as a general barrier to developing sustainable strategies that promote user impact in historic buildings. Accurate energy modelling of historic buildings is a complex field reliant on the thermal interplay between user-building and building-district. Improved knowledge and intensified research is necessary to avoid distorted energy modelling results and unwanted rebound effects. Practical tools also require that the modelling can be used for trade-off scenarios where other sustainability aspects such as cultural heritage and economy are weighed in. Second, awareness-raising in order to foster a deeper understanding and knowledge about the construction, system and cultural heritage values of a building is proposed as a key ingredient and driver for improved and sustainable energy behaviour. The paper argues that while user-driven energy efficiency represents an important resource for fostering less energy-demanding and less intrusive interventions in historic buildings, there are no guarantees for achieving the planned level of energy efficiency without taking into account user behaviour and the actual operation and energy performance of the historic building. To do this without risking negative consequences, improved decision-making processes are needed on policy, building and user level. An interdisciplinary bottom-up approach to energy refurbishment is presented. The essence of the model is that users and residents should always play a central role in the decision making process because the wellbeing of the historic building will always depend on its day-to-day users, and vice versa.acceptedVersio

User-driven energy efficiency in historic buildings: a review

The paper draws from the general literature on energy efficiency and historic buildings to explain the importance and potential of user-driven energy efficiency in historic buildings. It is the first review that places the user as a central object of study in the research field of historic buildings and energy efficiency. Relevant interdisciplinary topics and research results that make up the core of the field are presented and discussed in relation to user behaviour and its impact on energy consumption. The paper also investigates how user behaviour aspects can be integrated in a procedural approach to energy refurbishment in historic buildings. Research and experience from the building stock in general clearly shows how a user's awareness and behaviour, such as choice of temperature, zone heating and controlled airing, can have a significant effect on energy demand yet have no physical impact on the building. However, this has not received enough attention with regards to the historic building stock, where many physical energy efficiency measures can have negative impacts on the historic qualities of the building. Modification of user behaviour can therefore be a way not only to reduce energy demand but also to minimise the physical impact of increasing energy efficiency on historic buildings. The paper concludes that the current research agenda on historic buildings and energy efficiency has broken much ground but remains focused more on technical solutions than bottom-up user perspectives. Two main topics are identified as key barriers and future research fields: First, energy performance modelling is identified as a general barrier to developing sustainable strategies that promote user impact in historic buildings. Accurate energy modelling of historic buildings is a complex field reliant on the thermal interplay between user-building and building-district. Improved knowledge and intensified research is necessary to avoid distorted energy modelling results and unwanted rebound effects. Practical tools also require that the modelling can be used for trade-off scenarios where other sustainability aspects such as cultural heritage and economy are weighed in. Second, awareness-raising in order to foster a deeper understanding and knowledge about the construction, system and cultural heritage values of a building is proposed as a key ingredient and driver for improved and sustainable energy behaviour. The paper argues that while user-driven energy efficiency represents an important resource for fostering less energy-demanding and less intrusive interventions in historic buildings, there are no guarantees for achieving the planned level of energy efficiency without taking into account user behaviour and the actual operation and energy performance of the historic building. To do this without risking negative consequences, improved decision-making processes are needed on policy, building and user level. An interdisciplinary bottom-up approach to energy refurbishment is presented. The essence of the model is that users and residents should always play a central role in the decision making process because the wellbeing of the historic building will always depend on its day-to-day users, and vice versa

«Har du først gått i baret, så er løpet kjørt»: Fedmepasienters kunnskap om tilbakefall

Bakgrunn: En sprekk er en engangsforeteelse som kan skje under en endringsprosess, mens tilbakefall er når en tidligere uvane gjenopptas. Gjentagende sprekk kan føre til tilbakefall, noe som ofte gir følelse av håpløshet og selvforakt til å gjenoppta en påbegynt positiv endringsprosess. Pasienter som ønsker fedmeoperasjon trenger ofte å endre livsstil. Dette kan de få hjelp til gjennom opplæringsprogrammet Startkurs. Det finnes lite forskning om hvordan denne pasientgruppen håndterer tilbakefall og hvilken kunnskap de har om fenomenet. Hensikten med studien var å kartlegge hva slags kunnskap pasienter hadde ervervet seg om fenomenet tilbakefall etter deltakelsen på dette kurset. Metode: Semi-strukturerte individuelle intervjuer av åtte fedmepasienter ble gjennomført i etterkant av Startkurs. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en fenomenologisk teoriramme. Resultater: Noen informanter oppga at de etter Startkurs ikke lenger var redde for å oppleve tilbakefall. Andre sa de nå kunne håndtere det ved å tenke annerledes. Nytt for alle var at tilbakefall var et akseptert og nærmest forventet stadium i en livsstilsendringsprosess. Konklusjon: Løpet er ikke kjørt etter en sprekk eller et tilbakefall, men informantene trenger kunnskap og strategier for å håndtere det. Startkurs og lignende pasientopplæringstiltak kan være arenaer hvor man kan få lærdom om dette

Personer med sykelig overvekt hadde økt mestringsforventning og selvfølelse etter pasientkurs

Bakgrunn: Pasientopplæringstiltak som viser positive resultater når det gjelder egenmestring av kronisk sykdom må sees som viktige bidrag til redusert press på helsetjenestene. Selvstyrkende metoder benyttet i pasientkurs kan være viktig supplement til annen behandling. Hensikt: Undersøke endringer i mestringsforventning og selvfølelse hos kursdeltakerne ett år etter fullført kurs. Metode: Spørreskjema ble i 2009 delt ut til deltakere på kurs for sykelig overvektige ved tre Lærings- og mestringssentre i Øst-Norge. Deltakerne besvarte 12 ulike skjemaer på fem ulike tidspunkter. Denne artikkelen presenterer resultater fra spørreskjema om mestringsforventning og selvfølelse. Skjemaene ble fylt ut på kursets første dag og 12 måneder etter kursslutt. Resultater: Totalt 142 av 185 forespurte kursdeltakere besvarte skjema første kursdag, etter ett år svarte 67 deltakere. Gjennomsnittsalderen var 43,3 år; 75 prosent var kvinner; 64 prosent hadde under 12 års utdanning, det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. Deltakerne hadde økning i selvfølelse og mestringsforventning etter ett år. Resultatene var både statistisk og klinisk signifikante endringer. Konklusjon: Kurs som vektlegger at deltakerne får grunnleggende kunnskap om sin sykdomssituasjon og lærer selvstyrkende metoder kan bidra til bedre mestringsforventning og selvfølelse. Resultatene samsvarer med internasjonal forskning knyttet til egenmestring

Personer med sykelig overvekt hadde økt mestringsforventning og selvfølelse etter pasientkurs

Bakgrunn: Pasientopplæringstiltak som viser positive resultater når det gjelder egenmestring av kronisk sykdom må sees som viktige bidrag til redusert press på helsetjenestene. Selvstyrkende metoder benyttet i pasientkurs kan være viktig supplement til annen behandling. Hensikt: Undersøke endringer i mestringsforventning og selvfølelse hos kursdeltakerne ett år etter fullført kurs. Metode: Spørreskjema ble i 2009 delt ut til deltakere på kurs for sykelig overvektige ved tre Lærings- og mestringssentre i Øst-Norge. Deltakerne besvarte 12 ulike skjemaer på fem ulike tidspunkter. Denne artikkelen presenterer resultater fra spørreskjema om mestringsforventning og selvfølelse. Skjemaene ble fylt ut på kursets første dag og 12 måneder etter kursslutt. Resultater: Totalt 142 av 185 forespurte kursdeltakere besvarte skjema første kursdag, etter ett år svarte 67 deltakere. Gjennomsnittsalderen var 43,3 år; 75 prosent var kvinner; 64 prosent hadde under 12 års utdanning, det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. Deltakerne hadde økning i selvfølelse og mestringsforventning etter ett år. Resultatene var både statistisk og klinisk signifikante endringer. Konklusjon: Kurs som vektlegger at deltakerne får grunnleggende kunnskap om sin sykdomssituasjon og lærer selvstyrkende metoder kan bidra til bedre mestringsforventning og selvfølelse. Resultatene samsvarer med internasjonal forskning knyttet til egenmestring.Persons with morbid obesity had increased self-efficacy and selfesteem after patient education Background: Patient education providing positive results with regard to persons’ coping with chronic illness is important to decrease the demand on health care services. Methods aimed at strengthening the person’s self-perception may be an important supplement to medical treatment. Objective: To explore changes in self-efficacy and self-esteem one year after completing patient education. Method: Participants in patient courses for morbid obese persons at three different sites answered 12 questionnaires five times in 2009. This article presents results from questionnaires on self-efficacy and self-esteem completed on the first day of the course and 12 months after course completion. Results: From 185 course participants, 142 returned questionnaires the first day of the course and 67 completed it after one year. Mean age was 43.3, 75% female; 64% had less than 12 years of education; no statistically significant differences were found between women and men. The participants had increased scores on self-efficacy and selfesteem after one year. The results were both statistically and clinically significant. Conclusion: Courses providing basic knowledge about the illness and methods to strengthen perception of self may contribute to improved self-efficacy and self-esteem. The results are in accordance with international research on coping with illness. Key words: Self-efficacy, selfesteem, morbid obesity, patient education, longitudinal design

Klimavennlig oppgradering av gamle bygårder i mur. Veileder for eiere og beboere

publishedVersio