Employment Status and Commitment to Work in Professions

The main question in the article is to what degree underemployed and overemployed professionals are committed to the profession and the organization which employs them. Ten professional groups are included in the study and more than one in four respondents are either underemployed or overemployed. The results show that overemployment affects commitment to the profession and the organization negatively. Unexpectedly, underemployed professionals do not report weaker commitment either to the profession or to the organization compared to colleagues who work an equal but preferred number of hours

Deltidsarbeid på retur? : en sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet i 1977, 1992 og 2003

Denne studien belyser sykepleieres bruk av deltid fra 1970-tallet og fram til i dag. Spørsmålet som tas opp er om den langvarige deltidstrenden blant sykepleiere videreføres blant de som er nyutdannede i dag. Resultatene viser at sykepleiere utdannet i 2003 har halvert omfanget av deltidsarbeid sammenliknet med sykepleiere utdannet ti år tidligere. Men fremdeles arbeider sykepleiere mer deltid enn andre kvinner med høyskoleutdanning

Work-Family Interference: Nurses in Norway and Finland

The aim of the study is to investigate the level of work–family inter-ference (WFI) for part-time nurses in Norway and Finland. Part-time work is usually cited as a desirable way in which to facilitate work and family harmony. However, the opportunity to work part-time in professions may be associated with greater difficulties and challenges than commonly presumed. Part-time professionals are often stigmatized as being less committed to work and report fewer job rewards than colleagues in full-time positions. This study challenges the notion of the desir-able consequences of work hour flexibility concerning the integration of work and family. Part-time nurses in Norway and Finland report an equal level or even higher levels of interference than nurses in full-time positions. A disproportional distri-bution of inconvenient work schedules appears to be a central explanation for the results reported by Norwegian nurses, but to a lesser degree by Finnish nurses

Karriereforventninger under glasstaket:

Ingeniørutdanningen utgjør en av de viktigste lederutdanningene i Norge. Tidligere forskning viser at innenfor ingeniøryrket har kvinner lavere sannsynlighet for å få lederstillinger enn sine mannlige kolleger. I denne studien undersøkes kvinnelige og mannlige ingeniørstudenters karriereambisjoner og forventinger til fremtidig karriere. Spørsmålet som tas opp, er om kjønnsforskjellene i lederstillinger kan knyttes til kvinner og menns ambisjoner og fremtidige karriereforventninger. Resultatene viser at kvinnelige studenter har minst like høye karriereambisjoner som sine mannlige medstudenter, men oppgir likevel lavere forventninger om lederansvar. Ulike forklaringer på disse funnene diskuteres, og noe overraskende gir analysene ingen empirisk støtte til de vanligste forklaringene på kjønnsforskjeller i karriereutvikling. Kvinnelige og mannlige studenter har like preferanser og kvinnene har ikke lavere selvtillit enn menn. Videre har omsorg for barn lik betydning for kvinner og menn for utvikling av karriereambisjoner og lederforventinger. Det som derimot synes å forklare kvinners lavere forventinger om lederstillinger, er forestillingen om et glasstak. Studien er basert på en spørreskjemaundersøkelse (StudData) blant ingeniørstudenter i deres siste studiesemester

Storknolla råtesopp i norske oljevekster og faktorer som kan påvirke angrepsrisiko

publishedVersio

Yrkesinnsats og karriereutvikling : en studie av et utdanningskull hjelpepleiere

Avhandlingen er en longitudinell studie av hjelpepleieres yrkesinnsats og yrkesutvikling de første 13 årene etter fullført hjelpepleier- utdanning. Så langt det er mulig sammenliknes hjelpepleiere og sykepleiere. Hensikten er å frambringe større forståelse av hvordan arbeidsvilkår og familiesituasjon samt egne holdninger og preferanser påvirker kvinners livssjanser og integrasjon i arbeidslivet. I løpet av de første 13 årene i yrket er yrkesinnsatsen 50 prosent av det den ville vært dersom pleierne hadde jobbet heltid i perioden. Både deltidsarbeid, yrkespassive perioder og overgang til andre yrker bidrar til å redusere aktiviteten, men deltidsarbeid er mest utslagsgivende. Resultatene bekrefter antagelsen om at både familiesituasjon og arbeidsvilkårene påvirker pleieres yrkesutvikling. Betydningen av arbeidsvilkårene varierer imidlertid mellom bestemte grupper av pleiere og for bestemte typer av yrkesbeslutninger.publishedVersio

Employment Status and Commitment to Work in Professions

The main question in the article is to what degree underemployed and overemployed professionals are committed to the profession and the organization which employs them. Ten professional groups are included in the study and more than one in four respondents are either underemployed or overemployed. The results show that overemployment affects commitment to the profession and the organization negatively. Unexpectedly, underemployed professionals do not report weaker commitment either to the profession or to the organization compared to colleagues who work an equal but preferred number of hours

Realisering av arbeidstidspreferanser blant leger og sykepleiere

Profesjonslitteraturen gir et bilde av profesjonelle som sterkt motiverte og med arbeidet som sin viktigste livsinteresse (Freidson 2001). Profesjonelles innsats i helsesektoren støtter bare delvis opp om dette inntrykket, men synes dekkende for leger. De fleste leger, både kvinnelige og mannlige, har svært lange arbeidsuker og i sykehussektoren er 60-timers uke ikke uvanlig(Grant 1990, Gjerberg 2002, Abrahamsen 2002). Andre grupper arbeider langt mindre. Pleiere er blant de som har kortest arbeidsuke, og deltid synes fremdeles å være den vanligste arbeidstilknytningen blant sykepleiere. Forskjellene mellom de to profesjonene kan ikke bare relateres til at de fleste leger er menn og de fleste sykepleiere er kvinner. Forskjellene i arbeidstid er betydelige, både for kvinnelige og mannlige utøvere (Grant 1990, Gjerberg 2002, Abrahamsen 2002, Abrahamsen og Storvik 2002, Olsen 2002, Hoel 1995, Ellingsæter 1995). Et formål med denne artikkelen er å belyse sammenhengen mellom arbeidstidspreferanser og faktisk arbeidstid for leger og sykepleiere. Mer konkret reises spørsmålet om leger og sykepleiere har den arbeidstiden de ønsker seg og hva som eventuelt ligger bak urealiserte arbeidstidspreferanser

A longitudinal study of nurses’ career choices: The importance of career expectations on employment in care of older people

Aims: To investigate how undergraduate nursing students’ career expectations relate to their career choices, particularly employment in care of older people, in the first ten years of nurses’ careers. Background: Due to an increasing demand for nurses, it is important to understand nurses’ career choices over the course of their careers. Design: A quantitative longitudinal study of 445 undergraduate nursing students based on a questionnaire survey and register data. Methods: Data were analysed by multinomial logistic regression analyses. The questionnaire was distributed to all undergraduate nursing students in 2001 and 2003 in their final study semester at four universities in Norway (n=445) to collect the students’ career expectations. Register data on clinical fields for the first ten years after graduation were merged into the survey in 2014 (Statistics Norway). Results: With exception of the very first years after graduation, care of older people is the most common field for undergraduate nurses to enter for a career. This choice can be understood in light of nurses’ career expectations. Among newly educated nurses, the choice to work in care of older people (rather than general hospital care) correlates with expectations of achieving a management position. Ten years after graduation, the likelihood of working in care of older people rather correlates with nurses’ expectations of part-time work. Conclusion: The likelihood of moving into care of older people increases with time in nursing careers and relates to nurses’ career expectations such as achieving a leadership position and working part-time

Development of lifestyle preferences in professional training

Professional training includes more than learning skills. Values and attitudes are central parts of the professional knowledge and identity (Freidson 2001). The aim of this paper is to examine the influence of professional training on students’ lifestyle preferences. The central question is whether lifestyle preferences are developed in early adulthood or become part of professionals’ identity during the period of training