Terminologi for vansker med språk hos barn og unge – en konsensusstudie

publishedVersio

Measuring autism-associated traits in the general population: Factor structure and measurement invariance across sex and diagnosis status of the Social Communication Questionnaire.

Using questionnaires in research relies on the expectation that they measure the same things across different groups of individuals. If this is not true, then interpretations of results can be misleading when researchers compare responses across different groups of individuals or use in it a group that differs from that in which the questionnaire was developed. For the questionnaire we investigated, the Social Communication Questionnaire (SCQ), we found that parents of boys and girls responded to questionnaire items in largely the same way but that the SCQ measured traits and behaviors slightly differently depending on whether the children had autism. Based on these results, we concluded that researchers using this questionnaire should carefully consider these differences when deciding how to interpret findings. SCQ scores as a reflection of autism-associated traits in samples that are mostly or entirely made up of individuals without an autism diagnosis may be misleading and we encourage a more precise interpretation of scores as a broader indication of social-communicative and behavioral traits

Early language characteristics in children with autism spectrum disorders, compared to children with language impairment and children with typical development

The current study investigated early language characteristics in pre-school children (age 3.0 – 4.11) with autism spectrum disorders (ASD) compared to children with language impairment (LI), and typically developing children, using data from the cross-sectional Autism Birth Cohort Study, at the Norwegian Institute of Public Health. Background: There seems to be limited information in the literature regarding language characteristics in such a young sample of children, especially research looking at similarities and differences between children with ASD, LI and typically developing. Particularly looking at young Norwegian children with these difficulties is non-existent. Method: The current study is quantitative in methodology. It uses questionnaire and interview data from parental reports of language functioning, and direct testing of cognitive development to compare the three groups. For investigation of group differences analysis of variance (ANOVA) and analysis of covariance (ANCOVA) were used, with the addition of more in-depth investigation of selected items from the main variables. Results: The current study shows there were both differences and similarities between the ASD and LI groups on language variables, compared to the TD group which scored significantly better on all variables. However both the ASD and LI group were found to be more similar than expected. Conclusion: The potential overlap between ASD and LI on language characteristics might be seen as an indication of overlapping difficulties. However, perhaps the most important potential implication from the current study is better understanding of early language characteristics which may lead to better interventions for both groups

Hvor godt kan CELF-4 og CCC-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser?

Vi vet lite om hvor nøyaktig norske kartleggingsverktøy identifiserer hvilke barn som har, og hvilke barn som ikke har, språkforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sensitiviteten og spesifisiteten til språktesten CELF-4 og spørreskjemaet CCC- 2. Utvalget besto av 21 barn i alderen 5 til 12 år med påviste utviklingsmessige språkforstyrrelser og 21 barn med typisk utvikling som var parvis matchet med barna med språkforstyrrelser på alder, kjønn og non-verbal IQ. Resultatene viste at CELF-4 møtte anbefalte verdier for både spesifisitet og sensitivitet, mens CCC-2 kun identifiserte to tredeler av deltakerne med utviklingsmessige språkforstyrrelser. En justering av terskelverdien for CCC-2 økte sensitiviteten betydelig uten å påvirke spesifisiteten. Den skandinaviske versjonen av CELF-4 ser derfor ut til å være godt egnet til identifisering av utviklingsmessige språkforstyrrelser i en norsk kontekst. Våre resultater tyder også på at CCC-2 ikke bør brukes alene til å avgjøre om barn med mistanke om utviklingsmessige språkforstyrrelser skal utredes videre

Hvor godt kan CELF-4 og CCC-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser?

Vi vet lite om hvor nøyaktig norske kartleggingsverktøy identifiserer hvilke barn som har, og hvilke barn som ikke har, språkforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sensitiviteten og spesifisiteten til språktesten CELF-4 og spørreskjemaet CCC- 2. Utvalget besto av 21 barn i alderen 5 til 12 år med påviste utviklingsmessige språkforstyrrelser og 21 barn med typisk utvikling som var parvis matchet med barna med språkforstyrrelser på alder, kjønn og nonverbal IQ. Resultatene viste at CELF-4 møtte anbefalte verdier for både spesifisitet og sensitivitet, mens CCC-2 kun identifiserte to tredeler av deltakerne med utviklingsmessige språkforstyrrelser. En justering av terskelverdien for CCC-2 økte sensitiviteten betydelig uten å påvirke spesifisiteten. Den skandinaviske versjonen av CELF-4 ser derfor ut til å være godt egnet til identifisering av utviklingsmessige språkforstyrrelser i en norsk kontekst. Våre resultater tyder også på at CCC-2 ikke bør brukes alene til å avgjøre om barn med mistanke om utviklingsmessige språkforstyrrelser skal utredes videre

Terminologi for vansker med språk hos barn og unge – en konsensusstudie

Denne artikkelen presenterer resultatene fra en konsensusstudie der målet var å foreslå enhetlige og oppdaterte norske termer for vansker med språk hos barn, og oppnå høyest mulig enighet om disse hos et panel av norske fagpersoner. Deltakere i studien var 30 fagpersoner fra ulike fagfelt, som ved hjelp av et nettbasert spørreskjema tok stilling til 13 påstander. Deltakerne skulle skåre påstandene etter grad av enighet, fra «Helt uenig» til «Helt enig». De kunne også legge inn kommentarer til påstandene. Datainnsamlingen ble gjort i to runder. Før andre runde ble påstandene revidert på bakgrunn av deltakernes kommentarer i første runde. Panelet fikk også tilgang til de anonymiserte kommentarer og fikk vite sin egen skåre på påstandene sammenlignet med de andre deltakerne. I tillegg fikk panelet et sammendrag fra intervjuer vedrørende terminologi med tre personer som har spesifikke språkvansker, før de skåret påstandene for andre gang. Etter runde to var det mer enn 80 prosent enighet i panelet for samtlige påstander, med gjennomsnittlig enighet på 92 prosent på tvers av påstandene. Praktiske implikasjoner av endret terminologi blir drøftet

Measuring Autism-Associated Traits in the General Population: Factor Structure and Measurement Invariance Across Sex and Diagnosis Status of the Social Communication Questionnaire

Autism screening questionnaires are sometimes used as a measure of “autism-associated traits” in samples drawn from the general population, even though such tools are primarily developed and designed for use in samples of children diagnosed with or being assessed for autism. Here, we explore the psychometric properties of the Social Communication Questionnaire (SCQ) current version reported at age 8 in a large population-based sample. Using data from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort study (MoBa), we perform exploratory (N=21,775) and confirmatory (N=21,674) factor analyses on items and compare our results with previously suggested factor structure models of the SCQ. Further, we test for measurement invariance across sex and registry-ascertained autism diagnostic status (Ndiagnosed = 636). A 5-factor model provided best fit to the data in both children with and without autism diagnoses, though with some qualitative differences in what the factors represent across these groups. This model performed largely consistently across boys and girls in the general population. Taken together, the SCQ’s measurement properties must be carefully considered when it is used in population-based samples and measurement invariance testing of other autism screening tools used in similar contexts is warranted