Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Dette er en forskningsrapport som omhandler vanskeligstilte på boligmarke-det. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Husbanken. Formålet med pro-sjektet er å identifisere hvilken betydning boligen har for vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvordan en egnet bolig kan motvirke og være med på å bekjempe marginalisering for denne gruppen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er en heterogen gruppe, men felles for mange er at de har vært og er i kontakt med ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Størstedelen har en bakgrunn som er preget av sammensatt problematikk, og de er ofte marginalisert eller ekskludert fra flere sider ved samfunnslivet. Denne studien har tatt utgangspunkt i to undergrupper av vanskeligstilte på boligmarkedet: Unge voksne med barnevernsbakgrunn og voksne som har problemer med rus og/eller psykiske lidelser. Studien har et brukerperspek-tiv, og marginaliseringsprosessene er beskrevet ut i fra disse gruppenes egne perspektiver og vi har i analysen vektlagt de faktorer og mekanismer som de selv mener bidrar til ulike marginaliseringsprosesser. Studien har to hovedproblemstillinger: Hvordan opplever vanskeligstilte på boligmarkedet betydningen av bolig for sin livssituasjon? Hvordan kan bolig som virkemiddel motvirke marginaliseringsprosesser?publishedVersio

Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.publishedVersio

Semi-automatic tumor segmentation of rectal cancer based on functional magnetic resonance imaging

publishedVersio

Mice depleted for Exchange Proteins Directly Activated by cAMP (Epac) exhibit irregular liver regeneration in response to partial hepatectomy

The exchange proteins directly activated by cAMP 1 and 2 (Epac1 and Epac2) are expressed in a cell specific manner in the liver, but their biological functions in this tissue are poorly understood. The current study was undertaken to begin to determine the potential roles of Epac1 and Epac2 in liver physiology and disease. Male C57BL/6J mice in which expression of Epac1 and/or Epac2 are deleted, were subjected to partial hepatectomy and the regenerating liver was analyzed with regard to lipid accumulation, cell replication and protein expression. In response to partial hepatectomy, deletion of Epac1 and/or Epac2 led to increased hepatocyte proliferation 36 h post surgery, and the transient steatosis observed in wild type mice was virtually absent in mice lacking both Epac1 and Epac2. The expression of the protein cytochrome P4504a14, which is implicated in hepatic steatosis and fibrosis, was substantially reduced upon deletion of Epac1/2, while a number of factors involved in lipid metabolism were significantly decreased. Moreover, the number of Küpffer cells was affected, and Epac2 expression was increased in the liver of wild type mice in response to partial hepatectomy, further supporting a role for these proteins in liver function. This study establishes hepatic phenotypic abnormalities in mice deleted for Epac1/2 for the first time, and introduces Epac1/2 as regulators of hepatocyte proliferation and lipid accumulation in the regenerative process

Hypotermi og dagkirurgi – anestesisykepleiernes erfaring

Bakgrunn: Pasienter som gjennomgår kirurgi, er utsatt for hypotermi i løpet av den perioperative perioden og har derfor høyere risiko for komplikasjoner. Forebygging og behandling av hypotermi er godt dokumentert. Likevel viser forskning at tiltak som forebygger hypotermi, ikke alltid iverksettes. Hensikt: Å få økt kunnskap og forståelse om hvordan anestesisykepleiere forebygger hypotermi hos dagkirurgiske pasienter. Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med fokusgruppeintervju som metode. To fokusgruppeintervjuer ble gjennomført. Utvalget besto av 13 anestesisykepleiere fra dagkirurgiske avdelinger ved to forskjellige sykehus. Vi benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering i analysen. Resultat: Deltakerne opplevde at det var mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder og ulik praksis av sjekklisten «Trygg kirurgi». Det var ulik oppfatning av ressurser som tid, tilgjengelig utstyr og økonomi på de forskjellige sykehusene, noe som kunne påvirke arbeidet med å forebygge hypotermi. Deltakerne beskrev hovedsakelig at de hadde et godt samarbeid med de andre i teamet, men også at motstridende interesser kunne oppstå. Anestesisykepleierne viste omsorg for pasienten ved å dekke til hodet, forvarme intravenøs væske og varme opp tepper og sokker. Konklusjon: Det var mangelfull standardisering rettet mot å forebygge hypotermi blant dagkirurgiske pasienter. Videre var det forskjell på hvordan temperaturen ble målt, og på hvilke rutiner avdelingene hadde. En praksis der ansatte har nødvendig utstyr og tid til å forebygge hypotermi, bør tilrettelegges. Spørsmål om temperaturmåling bør inngå i «Trygg kirurgi»-sjekklisten på alle sykehus