Risikobetonede konflikter i kryds

Nyt trafiksociologisk pilotstudie giver indblik i, hvordan bilister og cyklister oplever, fortolker og handler i risikobetonede konflikter, der kan føre til henholdsvis ulykkessituation 312 og 410. Ulykkessituation 410 og 312 er blandt de tre hyppigste forekommende ulykkessituationer med alvorligt tilskadekomne cyklister. Formålet med indlægget er at give deltagerne indblik i pilotstudiets resultater og indsigt i, hvordan denne ny viden kan anvendes i forebyggelse af ulykker ml. bilister og cyklister i kryds

Traffic Culture: Law, Morality and Actual Behaviour

This paper is about culture of automobility and is based on a qualitative and quantitative enquiry carried out in Northern Jutland, Denmark 2005. The paper presents information about traffic culture in Denmark, theoretical and methodological reflections on traffic safety. The purpose of the paper is to present a sociological view of the Danish traffic culture and it is constructed around three basic issues. The first is how drivers relate to legal standards and moral norms in traffic. The second the possibilities and constraints of legal standards and moral norms to regulate the behaviour of drivers and the final issue is how this influence the risk of traffic accidents among drivers. Since most accidents occur with two or more drivers it is important to bring attention to social patterns of interaction and the ability of normative practises to regulate the behaviour of drivers. It is an almost absent perspective in current research concerning traffic safety

Traffic Culture: Law, Morality and Actual Behaviour

This paper is about culture of automobility and is based on a qualitative and quantitative enquiry carried out in Northern Jutland, Denmark 2005. The paper presents information about traffic culture in Denmark, theoretical and methodological reflections on traffic safety. The purpose of the paper is to present a sociological view of the Danish traffic culture and it is constructed around three basic issues. The first is how drivers relate to legal standards and moral norms in traffic. The second the possibilities and constraints of legal standards and moral norms to regulate the behaviour of drivers and the final issue is how this influence the risk of traffic accidents among drivers. Since most accidents occur with two or more drivers it is important to bring attention to social patterns of interaction and the ability of normative practises to regulate the behaviour of drivers. It is an almost absent perspective in current research concerning traffic safety

Kan vi få fremtidens trafikanter til at vælge grøn mobilitet? Artikel

Dette paper giver et overblik over de unges transportvaner i dag samt et kvalitativt indblik i de bevæggrunde unge har for at vælge bilen til fremfor mere bæredygtige transportformer. Dernæst indsigt i, hvad der kan få unge til at gå, cykle og anvende kollektiv trafik på vej til deres ungdomsuddannelse. Analysen, som er baseret på undersøgelser blandt unge på Roskilde Kommunes ungdomsuddannelser, viser, at mange unge vælger den kollektive trafik fra, når de får mulighed for at tage bilen i stedet. Bilen fremstår attraktiv. Som den hurtigste, nemmeste og mest fleksible måde at transportere sig til skole på. Den er et statussymbol, der signalerer, at man er voksen og den tilbyder et eksklusivt socialt rum, som de unge ikke oplever at have andetsteds. Hvis bæredygtig transport skal fremmes blandt de unge, er der behov for lokale kontekst-tilpassede adfærdstiltag, der understøtter sociale normer om at gå, cykle og benytte kollektiv trafik sammen med vennerne. Samtidigt er der behov for at forbedre den kollektiv trafik og skabe mulighed for, at de unge kan låne delecykler, så det er nemmere for de unge at hoppe på cyklen – også i kombination med kollektiv trafik

Herskab og tjenestefolk

I denne artikel fortæller cand.mag. Anette Jørgensen om forskellige typer tjenetsfolk på østjyske herregårde med udgangspunkt i undersøgelsen "Tyende på østjyske herregårde 1787-1921"

Hvordan bliver vi klogere på bilisters interaktion i trafikken?

Når vi som trafik- eller mobilitetsforskere søger svar på, hvordan bilisters holdninger og ad- færd er i trafikken, benytter vi som regel kvantitative og kvalitative interviewundersøgelser som metodisk redskab. Men svarer bilisters selvrapporterede adfærd til deres handlinger i praksis? En måde at finde ud af det på er ved at anvende kameraobservation af bilister som supplement til de traditionelle interviewundersøgelser. I dette paper diskuterer jeg, om og hvordan kameraobservation kan være et konstruktivt sup- plement til det traditionelle forskningsinterview, og hvordan kombinationen af metoder kan bringe os nærmere en forståelse af bilisternes praksishandlinger og meningen bag.For at give diskussionen tyngde vælger jeg at inddrage eksempler fra min egen forskning. Resultaterne af min forskning viser, at kameraobservation er et konstruktivt supplement til traditionelle interviewundersøgelser. I nogle tilfælde fungerer kameraobservationerne reflek- tionsfremmende. I andre tilfælde kan konfrontationen med kameraoptagelserne af bilisters praksishandlinger ligefrem være øjenåbnende og mere eller mindre chokerende for bilisten, da bilisters praksishandlinger i nogle tilfælde ligger langt fra deres egen handlingsforståelse. Indledningsvis ser jeg på de samfundsvidenskabelige metoder, der traditionelt set bliver brugt til at studere holdninger og adfærd i trafikken, og diskuterer fordele og ulemper ved denne metodebrug, når man gerne vil opnå viden om, hvordan bilister tænker og handler i trafikal praksis. Udfordringen er, at de trafikale praksisser er mobile og mere eller mere vanskelige at fastholde i undersøgelsesøjemed. Hoveddiskussionen i papiret her er, om og hvordan kameraobservation kan være en måde at fastholde og gengive den mobile praksis på, og hvordan kameraobservation kombineret med interviewundersøgelser kan bringe os tættere på en forståelse af meningen bag praksishand- lingerne. Jeg inddrager forskellige metodiske diskussioner af kameraobservationers brugbar- hed og diskuterer det i forhold til mine egne erfaringer. Dels i forhold til hvad man kan med kameraobservation, dels i forhold til kombinationen mellem kameraobservation og interview. Afslutningsvis forholder jeg mig til de etiske problemstillinger, der uundgåeligt rejser sig i kølvandet på brugen af kamera i forskning

Working out who you are: Identity formation among fitness tourists

For several years, fitness has been a popular form of leisure activity due to people’s concern for their health and for displaying a healthy image. Recently, fitness activities have also started to permeate holidays. With point of departure in theories on consumption and identity and the increasing dedifferentiation of holiday activities, this study shows that fitness tourists use holidays mainly as an extension of their everyday lives. Certain differences between every-day and holiday consumption, however, also appear, as experimenting with new fitness activities as well as bonding with friends and getting acquainted with strangers appear to be defining aspects of fitness tourism. This underscores the usefulness of understanding identity formation in a fitness tourism context within a continuum of differentiation-dedifferentiation

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse fra et barnevernfaglig perspektiv - En litteraturstudie om diagnosen og intervensjoners betydning for å fremme tilknytning

Problemstilling: Hva er reaktiv tilknytningsforstyrrelse, hvordan kommer diagnosen til uttrykk, og kan barnevernfaglige hjelpetiltak bidra til å fremme trygg tilknytning mellom barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse og deres fosterforeldre? For å besvare min problemstilling vil jeg foreta en gjennomgang av litteratur og relevant forsking om diagnosen RAD For å belyse tilknytningsteorien har jeg valgt å bruke Bowlbys tilknytningteori, som også regnes som primærlitteratur om tilknytning. Nyere forskning har videreført Bowlbys teori, og har sammen skapt tilknytningsteorien slik vi kjenner den i dag. Jeg ønsker å benytte dette faglige bakteppet for å beskrive forskjellen på trygg tilknytning, utrygg tilknytning og RAD. Videre beskrives diagnosen RAD, og det drøftes hvorvidt barnevernfaglige hjelpetiltak utviklet for å fremme tilknytning, har den effekten for barn med RAD og deres fosterforeldre. Relevante forskningsresultater vurdert opp mot tema for oppgaven er tatt med. Søkemotorer benyttet i oppgaven er: Psyc Info og SCOPUS