Forståelse og praktisering av vesentlighetskonseptet i regnskap og revisjon

I 2021 ble det publisert en oppdatering av norsk regnskapslov, regnskapsloven §1-10, og fra 1.1.2023 ble ny god regnskapsføringsskikk gjeldende. Regnskapsloven (1998) §1-10 har dog ingen påvirkning på praksis da det kun er lovfesting av gjeldende regnskapsutførelse. Både ny lov og standard gjelder vesentlighetsbegrepet og viser til en økende interesse for konseptets betydning i regnskapsfeltet. Forskning på revisjonsfagfeltet er uttømmende, men på regnskapsfagfeltet er det manglende forskning på vesentlighet. Ettersom revisor har omfattende litteratur og gode retningslinjer, inkluderes de som et naturlig sammenlikningsgrunnlag. Dermed tar oppgaven følgende problemstilling: Hva er forskjellen mellom hvordan regnskapsfører og revisor forstår og praktiserer vesentlighetsbegrepet? Oppgaven bidrar med å operasjonalisere vesentlighet i regnskapsutøvelsen, ved å se på hvordan regnskapsfører og revisor tolker den nye loven og oppdatert standard. Oppgaven har både en kvalitativ og kvantitativ tilnærming til problemstillingen. Den kvalitative tilnærmingen tok form i semistrukturerte dybdeintervjuer med regnskapsførere og revisorer. Den kvantitative undersøkelsen tok form av en case-basert spørreundersøkelse. Ved å foreta kvantitativ undersøkelse i samspill med intervju, har vi dermed fått økt innsikt i problemstillingen. Våre hovedfunn er at både regnskapsfører og revisor har en lik forståelse for begrepene og terminologien for vesentlighet og risikobasert tilnærming, hvor begge trekker frem samme vurderingspunkter. Derimot er regnskapsfører mindre strukturerte i sin anvendelse av begrepet, de er mer volatile i sin vurdering og anser mindre beløp som vesentlige. I tillegg trekkes det frem en kartleggelse av regnskapsførers praktisering av vesentlighet, med introduksjon av en tredelt operativ vesentlighetstilnærming. Her ser vi at regnskapsfører benytter vesentlighet for kost-nytte-vurderinger. Ved spørsmål om brukernytten av regnskapet er det manglende forståelse blant regnskapsførere og revisorer vedrørende overinkludering av noteinformasjon. Generelt ser vi dermed at regnskapsfører har svakere preg av struktur for vurdering og praktisering av vesentlighetskonsepte

Forståelse og praktisering av vesentlighetskonseptet i regnskap og revisjon

I 2021 ble det publisert en oppdatering av norsk regnskapslov, regnskapsloven §1-10, og fra 1.1.2023 ble ny god regnskapsføringsskikk gjeldende. Regnskapsloven (1998) §1-10 har dog ingen påvirkning på praksis da det kun er lovfesting av gjeldende regnskapsutførelse. Både ny lov og standard gjelder vesentlighetsbegrepet og viser til en økende interesse for konseptets betydning i regnskapsfeltet. Forskning på revisjonsfagfeltet er uttømmende, men på regnskapsfagfeltet er det manglende forskning på vesentlighet. Ettersom revisor har omfattende litteratur og gode retningslinjer, inkluderes de som et naturlig sammenlikningsgrunnlag. Dermed tar oppgaven følgende problemstilling: Hva er forskjellen mellom hvordan regnskapsfører og revisor forstår og praktiserer vesentlighetsbegrepet? Oppgaven bidrar med å operasjonalisere vesentlighet i regnskapsutøvelsen, ved å se på hvordan regnskapsfører og revisor tolker den nye loven og oppdatert standard. Oppgaven har både en kvalitativ og kvantitativ tilnærming til problemstillingen. Den kvalitative tilnærmingen tok form i semistrukturerte dybdeintervjuer med regnskapsførere og revisorer. Den kvantitative undersøkelsen tok form av en case-basert spørreundersøkelse. Ved å foreta kvantitativ undersøkelse i samspill med intervju, har vi dermed fått økt innsikt i problemstillingen. Våre hovedfunn er at både regnskapsfører og revisor har en lik forståelse for begrepene og terminologien for vesentlighet og risikobasert tilnærming, hvor begge trekker frem samme vurderingspunkter. Derimot er regnskapsfører mindre strukturerte i sin anvendelse av begrepet, de er mer volatile i sin vurdering og anser mindre beløp som vesentlige. I tillegg trekkes det frem en kartleggelse av regnskapsførers praktisering av vesentlighet, med introduksjon av en tredelt operativ vesentlighetstilnærming. Her ser vi at regnskapsfører benytter vesentlighet for kost-nytte-vurderinger. Ved spørsmål om brukernytten av regnskapet er det manglende forståelse blant regnskapsførere og revisorer vedrørende overinkludering av noteinformasjon. Generelt ser vi dermed at regnskapsfører har svakere preg av struktur for vurdering og praktisering av vesentlighetskonseptet

Современные подходы в диагностике и лечении тромбозов системы нижней полой вены

ТРОМБОЗ ВЕНОЗНЫЙ /ДИАГН /ТЕРПОЛАЯ ВЕНА, НИЖНЯЯТРОМБОЭМБОЛИЯЛЕГОЧНАЯ ЭМБОЛИ

Disease-specific outcomes of Radical Prostatectomies in Northern Norway; A case for the impact of perineural infiltration and postoperative PSA-doubling time

Background Prostate cancer is the most common male malignancy and a mayor cause of mortality in the western world. The impact of clinicopathological variables on disease related outcomes have mainly been reported from a few large US series, most of them not reporting on perineural infiltration. We therefore wanted to investigate relevant cancer outcomes in patients undergoing radical prostatectomy in two Norwegian health regions with an emphasis on the impact of perineural infiltration (PNI) and prostate specific antigen- doubling time (PSA-DT). Methods We conducted a retrospective analysis of 535 prostatectomy patients at three hospitals between 1995 and 2005 estimating biochemical failure- (BFFS), clinical failure- (CFFS) and prostate cancer death-free survival (PCDFS) with the Kaplan-Meier method. We investigated clinicopathological factors influencing risk of events using cox proportional hazard regression. Results After a median follow-up of 89 months, 170 patients (32%) experienced biochemical failure (BF), 36 (7%) experienced clinical failure and 15 (3%) had died of prostate cancer. pT-Stage (p = 0.001), preoperative PSA (p = 0.047), Gleason Score (p = 0.032), non-apical positive surgical margins (PSM) (p = 0.003) and apical PSM (p = 0.031) were all independently associated to BFFS. Gleason score (p = 0.019), PNI (p = 0.012) and non-apical PSM (p = 0.002) were all independently associated to CFFS while only PNI (P = 0.047) and subgroups of Gleason score were independently associated to PCDFS. After BF, patients with a shorter PSA-DT had independent and significant worse event-free survivals than patients with PSA-DT > 15 months (PSA-DT = 3-9 months, CFFS HR = 6.44, p < 0.001, PCDFS HR = 13.7, p = 0.020; PSA-DT < 3 months, CFFS HR = 11.2, p < 0.001, PCDFS HR = 27.5, p = 0.006). Conclusions After prostatectomy, CFFS and PCDFS are variable, but both are strongly associated to Gleason score and PNI. In patients with BF, PSA-DT was most strongly associated to CF and PCD. Our study adds weight to the importance of PSA-DT and re-launches PNI as a strong prognosticator for clinically relevant endpoints

Side-effects of post-treatment biopsies in prostate cancer patients treated with endocrine therapy alone or combined with radical radiotherapy in the Scandinavian Prostate Cancer Group-7 randomized trial

Objective. Post-treatment prostate biopsy side-effects were evaluated in patients with locally advanced prostate cancer on endocrine therapy alone or combined with radiotherapy in the Scandinavian Prostate Cancer Group-7 randomized trial. Material and methods. One-hundred and twenty patients underwent transrectalultrasound-guided biopsy, and were requested to complete a questionnaire on side-effects occurring within 7 days' follow-up. Results. The questionnaire was returned by 109 patients (91%) (endocrine therapy only 52%, combined endocrine therapy and radiotherapy 48%). Previous therapy had no significant influence on pain, urinary flow, haematuria or haematospermia. Pain at biopsy was reported in 63% (mild, 57%; moderate, 5.6%; severe, one patient) and pain at follow-up in 31% (mild, 27%; moderate, four patients). Haematuria (mean duration 2.2 days) was reported in 41%, and reduced urinary flow in 20% (mild, 18%; severe: four patients; no patient had urinary retention). Haematospermia was scarce. No patient reported urinary tract infection. Rectal bleeding occurred in 18% in the endocrine and 35% in the combined therapy group (p = 0.047), with a mean duration of 1.6 and 2.2 days, respectively (p = 0.031). In logistic regression analysis, a trend towards increased rectal bleeding was found in patients on combined endocrine therapy and radiotherapy (odds ratio 2.4, p = 0.050). Conclusion. Patient-reported post-treatment prostate biopsy side-effects were mild and self-limiting

Gene signatures ESC, MYC and ERG-fusion are early markers of a potentially dangerous subtype of prostate cancer

Background Good prognostic tools for predicting disease progression in early stage prostate cancer (PCa) are still missing. Detection of molecular subtypes, for instance by using microarray gene technology, can give new prognostic information which can assist personalized treatment planning. The detection of new subtypes with validation across additional and larger patient cohorts is important for bringing a potential prognostic tool into the clinic. Methods We used fresh frozen prostatectomy tissue of high molecular quality to further explore four molecular subtype signatures of PCa based on Gene Set Enrichment Analysis (GSEA) of 15 selected gene sets published in a previous study. For this analysis we used a statistical test of dependent correlations to compare reference signatures to signatures in new normal and PCa samples, and also explore signatures within and between sample subgroups in the new samples. Results An important finding was the consistent signatures observed for samples from the same patient independent of Gleason score. This proves that the signatures are robust and can surpass a normally high tumor heterogeneity within each patient. Our data did not distinguish between four different subtypes of PCa as previously published, but rather highlighted two groups of samples which could be related to good and poor prognosis based on survival data from the previous study.The poor prognosis group highlighted a set of samples characterized by enrichment of ESC, ERG-fusion and MYC + rich signatures in patients diagnosed with low Gleason score,. The other group consisted of PCa samples showing good prognosis as well as normal samples. Accounting for sample composition (the amount of benign structures such as stroma and epithelial cells in addition to the cancer component) was important to improve subtype assignments and should also be considered in future studies. Conclusion Our study validates a previous molecular subtyping of PCa in a new patient cohort, and identifies a subgroup of PCa samples highly interesting for detecting high risk PCa at an early stage. The importance of taking sample tissue composition into account when assigning subtype is emphasized. Keywords: Prostate cancer; Gleason; Subtypes; Microarray; GSE

Identification of metabolites from 2D 1H-13C HSQC NMR using peak correlation plots

Background: Identification of individual components in complex mixtures is an important and sometimes daunting task in several research areas like metabolomics and natural product studies. NMR spectroscopy is an excellent technique for analysis of mixtures of organic compounds and gives a detailed chemical fingerprint of most individual components above the detection limit. For the identification of individual metabolites in metabolomics, correlation or covariance between peaks in 1H NMR spectra has previously been successfully employed. Similar correlation of 2D 1H-13C Heteronuclear Single Quantum Correlation spectra was recently applied to investigate the structure of heparine. In this paper, we demonstrate how a similar approach can be used to identify metabolites in human biofluids (post-prostatic palpation urine). Results: From 50 1H-13C Heteronuclear Single Quantum Correlation spectra, 23 correlation plots resembling pure metabolites were constructed. The identities of these metabolites were confirmed by comparing the correlation plots with reported NMR data, mostly from the Human Metabolome Database. Conclusions: Correlation plots prepared by statistically correlating 1H-13C Heteronuclear Single Quantum Correlation spectra from human biofluids provide unambiguous identification of metabolites. The correlation plots highlight cross-peaks belonging to each individual compound, not limited by long-range magnetization transfer as conventional NMR experiments.Originally published in manuscript form.</p