Sykepleierstudentenes vei mot informasjonskompetanse

Bakgrunn: Informasjonskompetanse er en forutsetning for å innhente og bruke forskningslitteratur. Tidligere forskning viser at denne kompetansen er lav blant sykepleierstudenter. For å styrke ferdighetene i å søke og bruke informasjon fra databaser hos studenter i bachelorutdanningen, utviklet og gjennomførte vi et undervisningsprogram som gikk over alle tre studieårene. I denne artikkelen rapporterer vi funn fra evalueringen etter det første studieåret. Hensikt: Å beskrive hvordan studentene vurderte utviklingen av 1) egen informasjonskompetanse, med særlig vekt på endringer i bruk av databaser og internett, 2) egne ferdigheter i søketeknikk, og 3) om programmet hadde betydning for deres læringsutbytte. Metode: En pretest–posttest, éngruppedesign ble anvendt. Data fra en studentklasse (n=249) ble samlet inn ved bruk av to spørreskjemaer, ett ved begynnelsen av første studieår og ett ved slutten av året. Resultater: Funnene viser at til tross for at studentene rapporterte forbedring i ferdighetene i å finne artikler i bibliotekets databaser ved slutten av første studieår, manglet fortsatt mange kunnskap i grunnleggende søketeknikker. Studentene oppga også høyere bruk og større læringsutbytte av internett enn av bibliotekets databaser. Konklusjon: Studien indikerer at systematisk opplæring kan medvirke til økt informasjonskompetanse. Det er imidlertid behov for å utvikle ulike strategier på dette område og undersøke hvilke som gir best effekt.Background: Information literacy includes being able to find and use research articles. Earlier research shows that pre-registration nursing students are not sufficiently competent in this area. Therefore, we developed and implemented a curriculum- integrated three-year program to improve their information competency. This article reports on the findings after the first year of the program. Purpose: To describe how the students evaluated the development of: 1) their information literacy, especially the use of bibliographic databases and the internet; 2) their skills in search techniques; and 3) whether the program influenced their learning outcome. Method: a pre-test – post-test one group design was employed. Data was collected from a class of students (n=249) using two questionnaires; one administered at the beginning and one at the end of the first year in the Bachelor program. Results: Findings show that although an improvement occurred in the students’ skill in finding articles in bibliographic databases, many of them lacked knowledge of important search techniques. The students’ also reported more frequent use of and a greater learning outcome from the internet than from bibliographic databases. Conclusion: The study indicates that systematic instruction can improve information literacy. It is, however, necessary to develop several different strategies to this end and to investigate which gives the best result. Keywords: survey, information literacy, undergraduate nursing education, curriculum, collaboration

User experiences with editorial control in online newspaper comment fields

This article investigates user experiences with editorial control in online newspaper comment fields following the public backlash against online comments after the 2011 terror attacks in Norway. We analyze data from a survey of online news consumers focusing on experiences and attitudes towards editorial control set against a spectrum between “interventionist” and “noninterventionist” positions. Results indicate that interventionist respondents rate the quality of online comments as poor, whereas noninterventionist respondents have most often experienced being the target of editorial control measures and feel that editorial control has intensified after the terror attacks. We conclude that newspapers should pay attention to the different needs of participants when devising strategies for editorial control. Media professionals should also consider changes to increase the transparency of moderation practices

Kinned to be Norwegian : transnational adoptees' positioning in relation to whiteness and the negotiation of nationhood

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by John Wiley & Sons Ltd in Nations and Nationalism on 13 April 2019.Available online: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/nana.12525acceptedVersio

Personal factors associated with health-related quality of life in persons with morbid obesity on treatment waiting lists in Norway

Purpose To explore relationships of socio-demographic variables, health behaviours, environmental characteristics and personal factors, with physical and mental health variables in persons with morbid obesity, and to compare their health-related quality of life (HRQoL) scores with scores from the general population. Methods A cross-sectional correlation study design was used. Data were collected by self-reported questionnaire from adult patients within the first 2 days of commencement of a mandatory educational course. Of 185 course attendees, 142 (76.8%) volunteered to participate in the study. Valid responses on all items were recorded for 128 participants. HRQoL was measured with the Short Form 12v2 from which physical (PCS) and mental component summary (MCS) scores were computed. Other standardized instruments measured regular physical activity, social support, self-esteem, sense of coherence, self-efficacy and coping style. Results Respondents scored lower on all the HRQoL subdomains compared with norms. Linear regression analyses showed that personal factors that included self-esteem, self-efficacy, sense of coherence and coping style explained 3.6% of the variance in PCS scores and 41.6% in MCS scores. Conclusion Personal factors such as self-esteem, sense of coherence and a high approaching coping style are strongly related to mental health in obese persons

Sykepleierstudentenes vei mot informasjonskompetanse

Bakgrunn: Informasjonskompetanse er en forutsetning for å innhente og bruke forskningslitteratur. Tidligere forskning viser at denne kompetansen er lav blant sykepleierstudenter. For å styrke ferdighetene i å søke og bruke informasjon fra databaser hos studenter i bachelorutdanningen, utviklet og gjennomførte vi et undervisningsprogram som gikk over alle tre studieårene. I denne artikkelen rapporterer vi funn fra evalueringen etter det første studieåret. Hensikt: Å beskrive hvordan studentene vurderte utviklingen av 1) egen informasjonskompetanse, med særlig vekt på endringer i bruk av databaser og internett, 2) egne ferdigheter i søketeknikk, og 3) om programmet hadde betydning for deres læringsutbytte. Metode: En pretest–posttest, éngruppedesign ble anvendt. Data fra en studentklasse (n=249) ble samlet inn ved bruk av to spørreskjemaer, ett ved begynnelsen av første studieår og ett ved slutten av året. Resultater: Funnene viser at til tross for at studentene rapporterte forbedring i ferdighetene i å finne artikler i bibliotekets databaser ved slutten av første studieår, manglet fortsatt mange kunnskap i grunnleggende søketeknikker. Studentene oppga også høyere bruk og større læringsutbytte av internett enn av bibliotekets databaser. Konklusjon: Studien indikerer at systematisk opplæring kan medvirke til økt informasjonskompetanse. Det er imidlertid behov for å utvikle ulike strategier på dette område og undersøke hvilke som gir best effekt