Regional luftfart i nord : status og aktuelle problemstillinger

Hovedformålet med dette notatet er å gi en oversikt over regional luftfart i Nord-Norge og Nord-Trøndelag både med hensyn til tilbud, produksjon samt offentlige kjøp av lufthavn- og flyrutetjenester. En spesiell fokus vil bli rettet mot takstene. Videre diskuteres betydningen av regional luftfart og det fokuseres på aktuelle problemstillinger knyttet til det regionale lufthavn- og flyrutetilbudet både hva angår framtidig organisering, omfanget av offentlige kjøp av flyrutetjenester samt lufthavnstruktur. Følgende hovedpunkter kan spesielt fremhves: − Flyrutenettet. Det regionale flyrutenettet i Nord-Norge og Nord-Trøndelag består av 21 lufthavner og en helikopterlandingsplass (Værøy). I 2003 ble det befordret 763 000 passasjerer på de regio-nale flyrutene i nord. Flest passasjerer reiste til/fra Hammerfest, i alt 87 000. − Statlige kjøp. I 2004 kjøpte staten ved Samferdselsdepartementet lufthavntjenester fra Avinor for 264 mill. kroner og flyrutetjenester fra flyselskapene for 420 mill. kroner. Flyrutetjenestene kjøpes inn etter anbudskonkurranse. − Spesifisering av statlige kjøp. 70 % av innkjøpte flyrutetjenester (målt i kroner) er knyttet til fly-ruter i de 4 nordligste fylkene, mens 75 % av antall reiser og 79 % av antall flybevegelser på det regionale flyrutenettet gjennomføres i disse fylkene. I 2003 var gjennomsnittlig tilskudd pr. pas-sasjer vel 370 kroner og pr. flybevegelse vel 4 000 kroner på de regionale FOT-rutene. − Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Undersøkelser viser at det regionale flyrutetilbudet har stor betydning for opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktene, og de offentlige kjøpene kan jevnt over oppvise god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. − Fullpristakster. Fullpristakstene på de regionale flyrutene (FOT-rutene)fastsettes av Samferdsels-departementet og øker årlig i takt med endringen i konsumprisindeksen. Fra 2002 har fullpris-takstene mellom Bodø og Oslo og Tromsø og Oslo nominelt sett blitt redusert med 28 % mens tilsvarende takster på FOT-rutene er økt med rundt 4 %. På den kommersielt drevne ruten mellom Hammerfest og Tromsø er fullpristaksten økt med 17 % i denne perioden. − Rabatterte takster. Rabatterte billetter har hatt en betydelig prisnedgang både på stamrutene og FOT-rutene i Nord-Norge etter 2002. På strekningene Bodø-Oslo og Tromsø-Oslo er laveste pris gått ned med 53 %, mens tilsvarende prisnedgang på FOT-rutene Leknes-Bodø og Namsos-Trond-heim har vært på 27 % og 33 %. − Takstdifferensiering. Etter 2000 har Widerøes flyveselskap økt forskjellen mellom høyeste og laveste pris. Økningen er imidlertid forskjellig mellom ulike rutestrekninger. I 1999 var forskjellen mellom høyeste og laveste pris 60 % på alle FOT-rutestrekninger. I 2004 utgjorde for eksempel prisen på billigste billett mellom Hammerfest og Tromsø, mellom Leknes og Bodø og mellom Namsos og Trondheim henholdsvis 29 %, 53 % og 48 % av prisen på en fullprisbillett. − Kjøp av flyruter. Innkjøp av regionale flyrutetjenester er en oppgave som kan delegeres fra staten til fylkene. Konsekvensene av dette er imidlertid usikre, og bør således utredes nærmere. Denne problemstillingen vil bli særlig relevant dersom fylkeskommunene erstattes av større regionale enheter, jf. NOU 2004:19. − Bruk av anbud. I tilknytning til gjennomføringen av de jevnlige anbudskonkurransene på FOT-rutenettet, bør konsekvenser av at det åpnes opp for bruk av mindre fly samt at det innføres sekvensielle anbud på de regionale flyrutene vurderes nærmere, da det både er fordeler og ulemper knyttet til denne type tiltak. − Analyse av takssystemet. De senere årene har fokus mye vært rettet mot selve flyrutetilbudet, mens takstene har vært viet mindre oppmerksomhet. Med utgangspunkt i nytten av regional luftfart samt takstreduksjonen som har funnet sted på stamrutenettet etter 2002, bør nå takstene under lupen. Maksimaltakstene på det regionale flyrutenettet justeres med utgangspunkt i utviklingen i 3 konsumprisindeksen, og er således frakoblet både etterspørselsstrukturen og kostnadsstrukturen i flyoperasjonene. En bredt anlagt analyse av takstsystemet på det regionale flyrutenettet er derfor på sin plass. − Lufthavnstrukturen. Lufthavnstrukturen er under press, og en viktig oppgave framover vil være å kritisk vurdere lufthavnstrukturen og se denne i sammenheng med utviklingen i de andre samferdselssektorene. Spesielt viktig vil det være å drøfte nødvendige kompenserende tiltak for at transportstandarden i de områdene som får lengre vei til en lufthavn skal kunne opprettholdes

Small-scale farming in rural areas : logistical challenges with direct distribution

This article reviews Norwegian farmers’ and companies’ strategies and experience with the use of direct distribution and e-commerce when selling agriculture products. Based on the opportunities and pitfalls resulting from the use of Internet and e-commerce in consumer marketing, the article discusses the commercial possibilities emerging from direct distribution of agricultural products to end-consumers. The focus on direct distribution is brought up to date through studying the challenges facing small-scale rural farmers complying with volume- and efficiency requirements set by the major wholesaler- and retailer chains. The article points to several market and logistic pitfalls that must be dealt with if farmers can hope to succeed with the implementation of a direct distribution strategy instead of selling their products through conventional marketing channels. Since the interest for direct distribution strategies is more driven by policy changes in the wholesaler chains, rather than pronounced changes in consumers’ buying behaviour, there is an extra challenge for farmers to succeed with such a marketing strategy. At best, new distribution channels for agricultural products produced by small-scale farmers in rural areas can contribute to slow down depopulation in districts where the farmers have the opportunity to carry out income-producing work in alternative occupations

Economies of scope and scale in the Norwegian electricity industry

© 2019 The Authors. Published by Elsevier B.V. This is an open access article under the CC BY-NC-ND licenseAn important issue for multi-product firms to consider is economies of scope, i.e., whether there is any benefit from producing two or more products, or whether specializing in producing only one product would be less costly. We examined the economies of scope for Norwegian electricity companies because policy makers have decided to force companies that both generates and distributes electricity to split their operations into two companies, one engaged in generation only and the other in distribution only. We set out to test the validity of the policy makers decision on unbundling generation and distribution. Using data from Norwegian electricity companies for the period 2004–2014, we found evidence of economies of scope, meaning that policy makers’ insistence on separating generation and distribution companies will have increased costs. We also found evidence of economies of scale, meaning that there are cost savings in expanding outputs. Our findings provide important information to consider in future policy decisions in the Norwegian electricity industry, probably with implications for other countriespublishedVersio

Hvordan kan sykepleier fremme god psykisk helse blant barn og unge med epilepsi?

Introduksjon: Å leve med epilepsi kan være en stressfaktor i hverdagen. Barn og unge med epilepsi har høyere risiko for psykiatriske lidelser og atferdsproblemer enn jevnaldrende uten epilepsi, og flere pasienter med epilepsi og psykiske lidelser har ikke noe psykiatrisk tilbud. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hva sykepleier kan gjøre for å bidra til en bedre psykisk helse blant målgruppen. Målet er å finne metoder som kan hjelpe til med å fremme en god psykisk helse hos barn og unge med epilepsi. Metode Oppgaven er en litteraturstudie, og bygger på 7 vitenskapelige artikler og annen relevant faglitteratur. De vitenskapelige artiklene ble hentet fra databasene Cinahl, Medline, og PubMed. Relevante søkeord ble brukt i søket. Resultat: Studiene kom fram til at informasjon og kunnskap har betydning for den psykiske helsen til barn og ungdom med epilepsi. Kognitiv atferdsterapi og undervisningsintervensjoner bedret den psykiske helsen hos barn og ungdom med epilepsi. Støttende omsorg spiller inn på den mentale helsen til barn og ungdom med epilepsi.Konklusjon: Det er viktig å sørge for at god informasjon om sykdommen og psykososiale aspekter blir gitt på en hensynsfull måte. Kognitiv atferdsterapi viser seg å være et godt verktøy i arbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og ungdom med epilepsi, gjerne i kombinasjon med informasjon om det medisinske ved epilepsi. Sykepleier bør yte støttende og veiledende omsorg, og fremme normalitet

Forslag til nytt vektsystem i modellen for å fastsette kostnadsnormer i regionalnettene

NVE har fra 2012 arbeidet med å evaluere og videreutvikle vektsystemet. Dette høringsdokumentet beskriver arbeidsprosessen, de prinsipielle vurderingene som ligger til grunn og et komplett forslag til nytt vektsyste

Economies of scope and scale in the Norwegian electricity industry

An important issue for multi-product firms to consider is economies of scope, i.e., whether there is any benefit from producing two or more products, or whether specializing in producing only one product would be less costly. We examined the economies of scope for Norwegian electricity companies because policy makers have decided to force companies that both generates and distributes electricity to split their operations into two companies, one engaged in generation only and the other in distribution only. We set out to test the validity of the policy makers decision on unbundling generation and distribution. Using data from Norwegian electricity companies for the period 2004–2014, we found evidence of economies of scope, meaning that policy makers’ insistence on separating generation and distribution companies will have increased costs. We also found evidence of economies of scale, meaning that there are cost savings in expanding outputs. Our findings provide important information to consider in future policy decisions in the Norwegian electricity industry, probably with implications for other countrie

Vidareutvikling av modell for fastsetjing av kostnadsnormer for regional- og sentralnett - invitasjon til innspel

Dette dokumentet er utarbeidd av NVE for å få innspel til å utvikle metodar og modellar som skal nyttast til å fastsetje kostnadsnormer for nettselskap med regional- eller sentralnettanlegg