Structure and Composition of Tree Islands and Krummholz within the Forest-Tundra Ecotone in Central and Eastern Canada

The forest-tundra ecotone is expected to experience some of the initial effects of climate change. At the forefront of this transition zone, we find clonal growth forms of stunted and deformed trees with and without taller erect trees, called tree islands and krummholz, respectively. We sought to assess the potential effects of expansion of these clonal growth forms on tundra plant species at two Canadian locations, one in the Mealy Mountains of Labrador and the other near Churchill, Manitoba. Our objectives were 1) to analyze the structure (height distribution and shape) of these clonal growth forms to determine whether they are expanding; 2) to compare tree cover on the leeward and windward sides of clonal growths and 3) to assess patterns in individual plant species across these growth forms. Cover of trees and other plant species was measured at both locations, while tree stems were mapped near Churchill only. The presence of seedlings and symmetric patterns of tree height suggest that half of the tree islands near Churchill may be expanding. The edges of tree islands and krummholz may harbour safe sites for tundra plant species, as shown by peaks in cover of individual species at these edges. Our results suggest that expansion of tree islands and krummholz would affect the abundance of tundra plant species, which could lead to changes in species composition and biodiversity.On s’attend à ce que l’écotone de la toundra forestière subisse dans une certaine mesure les premiers effets du changement climatique. À l’avant-plan de cette zone de transition se trouvent des formes de croissance clonales d’arbres rabougris et difformes parfois assortis ou non assortis de plus grands arbres dressés, ce que l’on appelle des îlots boisés et des krummholz, respectivement. Nous avons cherché à évaluer les effets potentiels de l’expansion de ces formes de croissance clonales sur les espèces végétales de la toundra à deux emplacements situés au Canada, un aux monts Mealy du Labrador et l’autre près de Churchill, au Manitoba. Nos objectifs étaient les suivants : 1) analyser la structure (répartition des hauteurs et formes) de ces formes de croissance clonales afin de déterminer si elles prennent de l’expansion; 2) comparer la couverture arborescente en aval et en amont des croissances clonales; et 3) évaluer les modèles se dessinant chez les diverses espèces végétales individuelles au sein de ces formes de croissance. Les couvertures arborescentes et d’autres espèces végétales ont été mesurées aux deux endroits, tandis que les tiges d’arbres n’ont été relevées qu’à l’emplacement de Churchill. La présence de semis et de modèles symétriques en ce qui a trait à la hauteur des arbres suggère que la moitié des îlots boisés près de Churchill pourraient être en expansion. Le bord des îlots boisés et des krummholz pourrait constituer des lieux sûrs pour les espèces végétales de la toundra, comme l’indiquent les crêtes caractérisant la couverture des espèces individuelles situées en bordure. Nos résultats laissent entendre que l’expansion des îlots boisés et des krummholz aurait des incidences sur l’abondance des espèces végétales de la toundra, ce qui pourrait entraîner des changements sur le plan de la composition et de la biodiversité des espèces

Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap – Bødalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylke

Arbeidet med å utarbeide eit forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Bødalen og ved Bødalssetra, Jostedalsbreen Nasjonalpark er gjennomført på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele m.fl. 2017) og ein Spesiell Del for Bødalen utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er, ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak i slike heilskaplege kulturlandskap. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Bødalen og ved Bødalsetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål. Skjøtselsbehovet i dei ulike naturtypane er skildra meir i detalj og det er gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen NasjonalparkstyreForslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap – Bødalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylkepublishedVersio

Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap - Erdalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylke

Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Erdalen, Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for områda ved Erdalssetra og Vetledalssetra, utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan inneheld, døme på ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn ein må ta i høve til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak som tek vare på heilskapen i landskapet. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane omkring Erdalssetra og Vetledalssetra spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane i skjøtselsplanområdet og definert bevaringsmål, skildra skjøtsels-tiltak og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.publishedVersio

Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap - Sunndalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylke

Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Sunndalen og ved Sunndalssetra i Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre i 2021-2022. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for Sunndalen. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er og kva den inneheld. Det er skildra kulturavhengige naturtypar som er vanlege i fjellet, og kva slag omsyn ein må ta i høve til kulturminne når restaurerings- og skjøtselstiltak skal setjast i gang. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Sunndalen og ved Sunndalssetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål, skildra skjøtselsbehov og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Det er også skildra tiltak langs buføringsvegen som skal gjere den tryggare å ferdast etter, og som skal sikre utsikta. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap - Sunndalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylkepublishedVersio

Impacts of roads on bird species richness: A meta-analysis considering road types, habitats and feeding guilds

Roadsides can harbour remarkable biodiversity; thus, they are increasingly considered as habitats with potential for conservation value. To improve construction and management of roadside habitats with positive effects on biodiversity, we require a quantitative understanding of important influential factors that drive both positive and negative effects of roads. We conducted meta-analyses to assess road effects on bird communities. We specifically tested how the relationship between roads and bird richness varies when considering road type, habitat characteristics and feeding guild association. Overall, bird richness was similar in road habitats compared to non-road habitats, however, the two apparently differ in species composition. Bird richness was lowered by road presence in areas with denser tree cover but did not differ according to road type. Richness differences between habitats with and without roads further depended on primary diet of species, and richness of omnivores was positively affected by road presence. We conclude that impacts of roads on bird richness are highly context-dependent, and planners should carefully evaluate road habitats on a case by case basis. This emphasizes the need for further studies that explicitly test for differences in species composition and abundance, to disentangle contexts where a road will negatively affect bird communities, and where it will not

No evidence that seed predators constrain pollinator-mediated trait evolution in a tropical vine

Premise of the Study: Turnover in biotic communities across heterogeneous landscapes is expected to lead to variation in interactions among plants, their mutualists, and their antagonists. Across a fragmented landscape in northern Costa Rica, populations of the euphorb vine Dalechampia scandens vary widely in mating systems and associated blossom traits. Previous work suggested that populations are well adapted to the local reliability of pollination by apid and megachilid bees. We tested whether variation in the intensity of predispersal seed predation by seed weevils in the genus Nanobaris also contributes to the observed variation in blossom traits. Methods: We studied spatiotemporal variation in the relationships between floral advertisement and the probability of seed predation within three focal populations. Then we assessed among-population covariation of predation rate, pollination reliability, mating system, and blossom traits across 20 populations. Key Results: The probability of seed predation was largely unrelated to variation in floral advertisement both within focal populations and among the larger sample of populations. The rate of seed predation was only weakly associated with the rate of cross-pollination (allogamy) in each population but tended to be proportionally greater in populations experiencing less reliable pollination. Conclusions: These results suggest that geographic variation in the intensity of antagonistic interactions have had only minor modifying effects on the evolutionary trajectories of floral advertisement in plant populations in this system. Thus, pollinator-driven floral trait evolution in D. scandens in the study area appears not to be influenced by conflicting seed-predator-mediated selection

Ivaretagelse av ville pollinatorer og planter tilknyttet kulturlandskapet i byutviklingen. Oppsummering av forskningsprosjektet BE(E) DIVERSE

Det er en global nedgang av ville pollinatorer, og hovedårsaken til dette er at leveområdene deres er under press og går tapt på grunn av urbanisering og andre arealendringer. I BE(E) DIVERSE prosjektet har vi derfor studert hvordan artsmangfoldet og samspillet mellom planter og ville pollinatorer påvirkes av urbanisering og hvordan dette ivaretas i beslutningsprosesser på lokalt nivå og gjennom konkrete forvaltningstiltak. Vi har hatt ett spesielt fokus på artsrike semi-naturlige enger og veikanter. Oppsummert så viser resultatene fra BE(E) DIVERSE at det viktigste tiltak for å ivareta pollinatorer og deres blomsterressurser er å sikre gjenværende leveområder med høy kvalitet, som semi-naturlige enger, i både urbane og rurale områder. Både semi-naturlig eng og alternative leveområder som veikanter, må skjøttes riktig og inngå i en helhetlig landsapsforvaltning i kommunens arealplanlegging.Ivaretagelse av ville pollinatorer og planter tilknyttet kulturlandskapet i byutviklingen. Oppsummering av forskningsprosjektet BE(E) DIVERSEpublishedVersio

Tree recruitment in the Forest-tundra Ecotone: Limitation and facilitation processes in contrasting climatic Regions

Aim: The aim of this study was to analyse how abiotic and biotic constraint and facilitation agents determine tree recruitment in the alpine zone in climatically different regions as well as across species; Birch, pine and spruce. Location: The study was located to Grødalen, Haltdalen and Røros representing a coastal-inland gradient, where birch was included along the entire climatic gradient and all three species in one region (Haltdalen). Methods: Variables collected for seedling/sapling (specimen <2m) locations and associated control locations were; surrounding vegetation layers at ground-, field- and shrub level, occurrence and tyoe of shelter, soil samples, topography (land cover and slope position) and plant measurements (height, base diameter, crown area and age; Not recorded for control locations). Statistical analyses consisted of ANOVA and chi-squared tests were used to compare across regions and among variables. Results: The occurrence of shelter (shrub, depression and boulder) and moist location characteristics such as dominance of bryophytes, facilitated seedling recruitment equally across all regions and species. Shrub shelters and high amounts of organic material in the soil only facilitated birch height growth in the drier regions. Benefits from surrounding vegetation positively influenced the growth and survival of birch seedlings/saplings in drier regions. Dwarf shrub vegetation and shrub shelters increase moisture availability in the soil and provide shelter from wind scouring. Yet, dwarf shrub vegetation did not show any influence on height growth and survival for pine and spruce. In addition, pine recruitment was less affected by shelter presence and moist location characteristics than birch and spruce. Conclusions: This study demonstrates that there is an interplay of regional and local facilitation agents effecting seedling recruitment and that these agents vary across species. This complicates production of general predictions regarding future response of tree recruitment to changing climate. Identifying relevant facilitation agents supplies the necessary building blocks for estimating the potential for further recruitment and growth of seedlings and saplings into the tundra environment

Using ecological context to interpret spatiotemporal variation in natural selection

Spatiotemporal variation in natural selection is expected, but difficult to estimate. Pollinator‐mediated selection on floral traits provides a good system for understanding and linking variation in selection to differences in ecological context. We studied pollinator‐mediated selection in five populations of Dalechampia scandens (Euphorbiaceae) in Costa Rica and Mexico. Using a nonlinear path‐analytical approach, we assessed several functional components of selection, and linked variation in pollinator‐mediated selection across time and space to variation in pollinator assemblages. After correcting for estimation error, we detected moderate variation in net selection on two out of four blossom traits. Both the opportunity for selection and the mean strength of selection decreased with increasing reliability of cross‐pollination. Selection for pollinator attraction was consistently positive and stronger on advertisement than reward traits. Selection on traits affecting pollen transfer from the pollinator to the stigmas was strong only when cross‐pollination was unreliable and there was a mismatch between pollinator and blossom size. These results illustrate how consideration of trait function and ecological context can facilitate both the detection and the causal understanding of spatiotemporal variation in natural selection.publishedVersio

Modellering av utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge

Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal