Karin Widerberg (red.): I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi

Karin Widerberg har fått med seg 8 kvinner til å skrive hvert sitt kapittel om bruken av institusjonell etnografi (heretter IE) i sine ulike forskningsprosjekter, og har selv bidratt med en introduksjon og et eget kapittel om akademia. Boka er det første større norske bidrag som redegjør for Dorothy Smiths forslag til forskningsstrategi, hvor institusjoner og praksiser utforskes ved å studere ulike deltakeres institusjonelle forståelse. Kort sagt har IE som mål å utforske makt og styring (på alle samfunnets plan) ved å undersøke hvordan utvalgte aktører i sin hverdag forstår og utøver sin virksomhet, og hvordan disse praksisene utøves innenfor et nettverk av styringsrelasjoner. Sånn sett er bokas tittel meget treffende, idet studiene går til hjertet av velferdsstaten, der for eksempel omsorg gjøres

Universitetskamp

Store endringer preger universitets- og høyskolesektoren i hele den vestlige verden. Også de norske institusjonene har opplevd betydelige reformer, blant annet knyttet til fusjoner og andre strukturendringer, profesjonalisering av ledelse og administrasjon, samt økt bruk av målstyring. Mange av endringene skaper bekymringer og motstand fra mange av sektorens ansatte, som brenner for sin forskning, for sine studenter, for sine kolleger og sin disiplin, for sitt arbeid og sine ideer, og for troen på at arbeidet bidrar positivt til kunnskap som kommer hele samfunnet til gode. Det er ikke en endringsfrykt som sådan, men en bekymring for at den nye virkeligheten vil kunne redusere sektorens egenart og rolle som samfunnsinstitusjon. I denne boka analyseres slike endringer ved bruk av ulike perspektiver, teorier og erfaringer. Forfatterne har et ønske om å utvikle kritiske innspill og legge grunnlaget for en mer velinformert og perspektivrik diskusjon av endringer i sektoren og dens samfunnsrolle. Et underliggende spørsmål dreier seg om de siste tiders reformer synes å kunne ødelegge universiteters og høyskolers mulighet til å bidra med solid og samfunnsrelevant utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Boka vil være av interesse både for forskere, studenter, politikere og andre med interesse for sektorens utvikling. Håpet er at antologiens kapitler kan bidra til en kritisk refleksjon om endringer som vi også ser i samfunnet mer generelt

No paper, but the same routines: a qualitative exploration of experiences in two Norwegian hospitals deprived of the paper based medical record

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>It has been shown that implementation of electronic medical records (EMR) and withdrawal of the paper-based medical record is feasible, but represents a drastic change in the information environment of hospital physicians. Previous investigations have revealed considerable inter-hospital variations in EMR system use and user satisfaction. The aim of this study was to further explore changes of clinicians' work after the EMR system implementation process and how they experienced working in a paper-deprived information environment.</p> <p>Methods</p> <p>Qualitative study based on 18 semi-structured interviews with physicians in two Norwegian hospitals.</p> <p>Results</p> <p>Ten different but related characteristics of work within the EMR-based practice were identified; (1) there was closer clinical and administrative cooperation during the implementation processes; (2) there were greater benefits when everybody used the system; (3) systems supported freshmen better than experienced physicians; (4) the EMR was useful in regard to professional learning; (5) new users were given an introduction to the system by experienced; (6) younger clinicians reported different attitudes than senior clinicians, but this might be related to more than age and previous experience with computers; (7) the EMR made it easier to generate free-text notes, but this also created a potential for information overflow; (8) there is little or no support for mobile work; (9) instances of downtime are still experienced, and this influenced the attitude towards the system and (10) clinicians preferred EMR-only compared to combined paper and electronic systems.</p> <p>Conclusion</p> <p>Despite the removal of paper-based records from clinical workflow (a change that hospital clinicians perceived as highly useful), many of the old routines remained unchanged, limiting the potential of the EMR system. Thus, there is a need to not only remove paper in the physical sense, but also to established routines to fully achieve the benefits of an EMR system.</p

VIDEOCARE: Decentralised psychiatric emergency care through videoconferencing

BACKGROUND: Today the availability of specialists is limited for psychiatric patients in rural areas, especially during psychiatric emergencies. To overcome this challenge, the University Hospital of North Norway has implemented a new decentralised on-call system in psychiatric emergencies, by which psychiatrists are accessible by videoconference 24/7. In September 2011, the new on-call system was established in clinical practice for patients and health staff at three regional psychiatric centres in Northern Norway. Although a wide variety of therapies have been successfully delivered by videoconference, there is limited research on the use of videoconferenced consultations with patients in psychiatric emergencies. The aim of this study is to explore the use of videoconference in psychiatric emergencies based on the implementation of this first Norwegian tele-psychiatric service in emergency care. METHODS/DESIGN: The research project is an exploratory case study of a new videoconference service in operation. By applying in-depth interviews with patients, specialists and local health-care staff, we will identify factors that facilitate and hinder use of videoconferencing in psychiatric emergencies, and explore how videoconferenced consultations matter for patients, professional practice and cooperation between levels in psychiatric care. By using an on-going project as the site of research, the case is especially well-suited for generating reliable and valid empirical data. DISCUSSION: Results from the study will be of importance for understanding of how videoconferencing may support proper treatment and high-quality health care services in rural areas for patients in psychiatric emergencies

Beyond the EPR: Complementary roles of the hospital-wide electronic health record and clinical departmental systems

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Many hospital departments have implemented small clinical departmental systems (CDSs) to collect and use patient data for documentation as well as for other department-specific purposes. As hospitals are implementing institution-wide electronic patient records (EPRs), the EPR is thought to be integrated with, and gradually substitute the smaller systems. Many EPR systems however fail to support important clinical workflows. Also, successful integration of systems has proven hard to achieve. As a result, CDSs are still in widespread use. This study was conducted to see which tasks are supported by CDSs and to compare this to the support offered by the EPR.</p> <p>Methods</p> <p>Semi-structured interviews with users of 16 clinicians using 15 different clinical departmental systems (CDS) at a Medium-sized University hospital in Norway. Inductive analysis of transcriptions from the audio taped interviews.</p> <p>Results</p> <p>The roles of CDSs were complementary to those of the hospital-wide EPR system. The use of structured patient data was a characteristic feature. This facilitated quality development and supervision, tasks that were poorly supported by the EPR system. The structuring of the data also improved filtering of information to better support clinical decision-making. Because of the high value of the structured patient data, the users put much effort in maintaining their integrity and representativeness. Employees from the departments were also engaged in the funding, development, implementation and maintenance of the systems.</p> <p>Conclusion</p> <p>Clinical departmental systems are vital to the activities of a clinical hospital department. The development, implementation and clinical use of such systems can be seen as bottom-up, user-driven innovations.</p

Caring machines : Emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology

Stadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med den stadige mer utbredte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Mange av disse studiene har vært motivert av ønsket om å vise til de fantastiske mulighetene som organisasjoner (særlig bedrifter) har ved å nyttiggjøre seg nyvinningene (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Mange samfunnsvitenskapelige studier har imidlertid inntatt en mye mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene. Innenfor sosiologien er det flere slike tilnærminger. <b>Sosiologiske perspektiver på teknologi</b> I de funksjonalistiske tilnærmingene fokuseres det på hvilke effekter de tekniske systemene har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, blant annet ved at de nye systemenes latente funksjoner (Merton, 1967) trer fram i dagen etterhvert som systemene kommer i bruk. I disse studiene betrakter man de tekniske systemene som makrostrukturer som følger sin egen utvikling mer eller mindre uavhengig av brukerne (dvs de er teknologideterministiske). I Marxistiske tilnærminger unngår man en ensidig determinisme ved at teknologiene antas å være i dialektisk motsetning til de sosiale systemene. Spesielt betraktes teknologiske nyvinninger som kapitalistenes middel for å beholde sitt herredømme over arbeiderklassen. I nyere perspektiver (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) påpeker man at det er de kulturelle verdiene som er knyttet til teknologidesign som medfører uheldige konsekvenser (som for eksempel degradering av arbeidskraft), og ikke teknologien i seg selv. Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske nnovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mange av konstruktivistene benekter et skille mellom tekniske og sosiale systemer (eller aktører). De mener at det er umulig å egentlig separere det tekniske og sosiale, og velger i stedet å betrakte de totale relasjonene som et sømløst vev. Konstruktivistene bruker spesielt historiske studier av teknologi-utvikling for å identifisere aktører i slike vev, og dermed undersøke hva som ligger bak de løsninger som velges i utviklingen av tekniske artefakter. I de senere årene er det blitt flere forskere som ved å bruke etnografiske studier av teknologisk praksis undersøker hvordan tekniske og sosiale aktører samhandler. I disse studiene er man i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene er man opptatt av å vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). Alle disse tilnærmingene har viktige bidrag til sosiologiske studier av utvikling og bruk av teknologi. Imidlertid ser det ut til at det er vanskelig å skape en teoretisk syntese av teorier som bygger på såpass forskjellige antakelser. I denne avhandlingen kombinerer jeg imidlertid deler fra teoriene ved et feltstudium der én type teknologi benyttes i flere ulike kontekster, slik at både aktør-perspektiver og struktur-perspektiver blir relevante. Et empirisk felt som gir denne muligheten er bruken av medisinske nødmeldesentraler i Norge.The study of technology has recently become more focused in various schools of sociology. However, Marxist, functionalist, social constructivist, and ethnographic research, have tended to explain technological development either from macro or micro perspectives. Further research is needed to increase our understanding of technology as situated in its social and institutional contexts, where individual and professional relations are considered. In this thesis, elements from several approaches are applied to the study of communication technology in Norwegian medical emergency communication centres. About ten years ago, LV (doctor-on-call) centres, each manned by one nurse to handle local requests for a doctor, were established in nursing homes. AMK (acute medical communication) centres were introduced in hospitals, and are manned by teams of two to four nurses and ambulance coordinators to handle medical emergency calls (113), internal hospital alarms and local requests for a doctor. Even though the intensity and work loads are very different between the LV and AMK centres, the technical artefacts that are used are basically similar in both types of centre. Using a comparative case approach, the use of technology was studied through interviews with nurses, doctors and administrative personnel and by observations of the work in six LV and three AMK centres. There are three main findings in this thesis. First, the operation of LV centres in nursing homes conflicts with the general nursing home practice, and many LV centres are redefined by its users as switchboards to decrease the burden that is placed upon them. Second, the nurses who work with requests for doctors in a similar way in the AMK centres in fact manage to solve many problems on the phone. The thesis discusses how these differences have emerged from performing the same job with the same technological tools. Third, the handling of emergency calls at the AMK centres is accomplished through intense social and technically coordinated work. An ideal model of this kind of coordination, “the coordinated climate”, is developed from the observations in the AMK centres, and results from control room studies are applied. The three findings are summarised in a discussion of how structures constrain and facilitate social and technological practice