Kapitalforvaltere i en ny tid : Hvordan integreres bærekraft?

Masteroppgave økonomi og administrasjon BE501 - Universitetet i Agder 2018Tema for denne studien er hvordan kapitalforvaltere integrerer bærekraft i kapitalforvaltningen gjennom utøvelse av ansvarlige investeringer. Målet med studien er å kartlegge om det er mulig å forene bærekraft og finans. Bærekraft og finans er tilsynelatende to motstridende hensyn som kan være utfordrende å forene. For å undersøke om bærekraft og finans kan forenes, ser vi på fire hovedelementer knyttet til integreringen av bærekraft i kapitalforvaltningen: • Drivere for ansvarlige investeringer • Utøvelsen av ansvarlige investeringer • Variasjon i utøvelsen av ansvarlige investeringer • Konsekvenser ved utøvelsen av ansvarlige investeringer I denne studien benyttes en kvalitativ forskningsmetode. For å samle inn empiriske funn og informasjon har vi benyttet semistrukturert intervju og dokumentanalyse. Respondentene er hentet fra de tre finansforetakene: Nordea Bank AB, Storebrand ASA og KLP, samt en respondent fra Finans Norge. Studien tar hovedsakelig utgangspunkt i kapitalforvalternes utøvelse av bærekraft, men benytter også andre betydningsfulle respondenter i finansmarkedet til å underbygge kapitalforvalternes utøvelse. I intervjuene uttrykker respondentene at bærekraft blir integrert i kapitalforvaltningen på grunn av blant annet lønnsomhet, redusert risiko og kundenes etterspørsel. Kapitalforvalterne benytter hovedsakelig eksklusjon som strategi for ansvarlig investeringer, men forventer en økt bruk av aktivt eierskap i fremtiden. Variasjonene i integreringen av bærekraft skyldes mangel på informasjon, ressurser og standardisering, samt den enkelte kapitalforvalter sin tolking av informasjon. Våre funn viser at begrenset informasjonstilgang og mange usikkerhetsmomenter skaper variasjoner i integreringen av bærekraft i kapitalforvaltningen. Dette tyder på at å forene bærekraft og finans er i en vekstfase. Selv om det foreligger usikkerhetsmomenter, er det allikevel en formening om at økt tilgang på dokumentasjon og en lengre investeringshorisont, vil gjøre det lettere for kapitalforvaltere å integrere bærekraft i forvaltningen i fremtiden

Pop-up fenomenet i Norge

Temaet for oppgaven er pop-up bruk i Norge. Med snever akademisk teori, har vi erfart at temaet er lite belyst. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å bidra med forskning på området ved å ta for oss følgende problemstilling: “Hvordan bruker gründere, i oppstartsfasen, pop-up som et markedsføringsverktøy i Norge?” For å best besvare oppgaven på bakgrunn av problemstillingen er det benyttet et eksplorativt fenomenologisk forskningsdesign. Dataen har blitt innhentet ved hjelp av dybdeintervjuer av tre informanter og fem respondenter sett opp i mot tidligere forskning på relevant område. Informantene driver konsulentselskaper for pop-up i Oslo og respondentene er gründere, i oppstartsfasen, som har benyttet seg av pop-up konseptet. Funnene fra dybdeintervjuene ble analysert og satt sammen til en felles konklusjon der både funn fra informanter og respondenter er satt sammen. Videre ble funn diskutert opp mot egne funn for å avdekke eventuelle likheter og forskjeller. Resultater fra forskningsprosjektet skal gi et bilde av hvordan oppstartsbedrifter benytter pop-ups konseptet, og hvordan de opplevde utfallet av sin pop-up bruk. Vi oppdaget flere faktorer som spilte inn på motivasjon for bruk av konseptet. Pris i midtsjiktet trer frem som et viktig aspekt når det gjelder salg av varer i midlertidige butikker. Vi konkluderer med at oppstartsbedrifter i hovedsak benytter pop-up som et beslutningsverktøy for å teste og utvikle merket. God planlegging er derfor essensielt når oppstartsbedrifter skal engasjere seg i pop-up bruk. For lite kunnskap kan forvitre midlertidigheten konseptet baserer seg på

Rapport forprosjekt : 3D-data over og under bakken (RIM)

Vi har belyst at det er store årlige utgifter forbundet med vedlikehold på veg, og kvalitativt sammenliknet tall for Norge og Sverige. Samtidig ligger det en utfordring i at forskjellige typer vedlikeholdsoppgaver går inn under forskjellige avdelinger/budsjetter, slik at det krever internt samarbeid å virkelig belyse mulige totale besparelser ved vedlikehold og utbygging. Når det gjelder utstyr er det gjennomført en studie av flybårne og bilbårne sensorer, med fokus på datainnsamlingsmetoder som kan utføres uten stengning av veg. Samtidig er det utviklet en metode for oppgradering av posisjonssoftware som vil drastisk kunne redusere behovet for landmålte referansepunkter selv i områder uten satellittdekning (tunnel) som vil åpne helt nye muligheter for nøyaktig og effektiv dokumentasjon av infrastruktur. For visualisering, forvaltning og bruk av data er det studert en rekke kommersielle løsninger i tillegg til TerraTecs egenutviklede TerraView. Fordeler og ulemper med forskjellige verktøy er veid opp mot hverandre. Det er utarbeidet innspill til hva en slik type modell bør inneholde, og hvordan strukturen bør bygges opp, presenteres og forvaltes basert på konkrete innspill fra Trafikverket ut i fra deres behov.3D-data ovan och under mark för väg- och järnvägsanläggninga

Very-high-energy astrophysical neutrinos with IceCube

IceCube is a ≳TeV neutrino observatory operating at the South Pole. Ice-Cube has observed a flux of neutrinos of astrophysical origin, with energies beyond 2 PeV. However the sources of these neutrinos have not yet been identified. A summary of various IceCube observations is presented. The results discussed were obtained through several different analysis methods, which have varying sensitivity to the different neutrino flavors. A discussion of the spectral fit obtained for the various event selections is included, as well as the constraints on the astrophysical neutrino flavor flux ratio. Several attempts by IceCube to identify the sources of these neutrinos are described. These include studies correlating neutrino events with catalogs of sources as well as selfcorrelations among IceCube’s neutrinos. The observations of astrophysical neutrinos are limited by statistics. So an upgrade of IceCube, including a larger detector and a surface veto is planned. This upgrade is briefly discussed

Optimal Transmission Switching under Demand Uncertainty

Denne oppgaven studerer optimeringsproblemet, Optimal Transmission Switching (OTS). Motivasjonen for denne oppgaven stammer fra våre observasjoner om at testcasene som er brukt til å evaluere potensialet til dette problemet er mangelfulle. Vi skaper nye, mer realistiske versjoner av de eksisterende testcasenes og evaluerer løsningene som er gitt av en vekselstrømsbasert heuristikk og en likestrømsapproksimert heuristikk. Resultatene våre viser at i de fleste tilfeller, så vil likestrømsheuristikken returnere upålitelige resultater, og at vekselstrømsheuristikken er foretrukket som problemløser til OTS-problemet. Vi gjennomgår litteraturen som omhandler OTS-problemet, og genererer lastscenarioer for hvert testcase. Vi ønsker å besvare hvorvidt linjetopologiendringer kan føre til signifikante besparelser i generatorkostnader og å kvantifisere risikoen knyttet til denne topologiendringen. Vi konkluderer at det er lite til inget besparelsespotensiale for våre testcaser, og at denne konklusjoner er holdbar for en rekke lastscenarioer. Våre resultater skiller seg ut fra de som er rapportert i litteraturen. Dette er fordi vi har utvidet våre studier til å inkludere større, nylige nettverk, i tillegg til at nettverkene er modellert til å kunne anses som å kjøre i en normal tilstand. Videre konkluderer vi at det er lite risiko knyttet til at topologiendringene skal føre til overbelastning og strømbrudd i nettet. I motsetning til det som har blitt rapportert i litteraturen, viser vi at et høyt belastet nettverk sjeldent fører til signifikante kostnadsbesparelser, men heller det motsatte. Selv om våre resultater ser nedslående ut for OTS, må vi presisere at problemet må utforskes videre på moderne kraftnett for å potensielt kunne nå en entydig konklusjon angående dets fremtid. Dette forfekter et økt samarbeid med kraftindustrien i de kommende årene

Designing concurrent and distributed control systems

COMMUNICATION OF THE AC