Lindåsprosjektet

INNOVASJON I LINDÅS KOMMUNE Demografiske endringar med fleire yngre brukarar, fleire med kroniske sjukdommar og eit aukande tal eldre skaper nye utfordringar for helse og omsorgstenestene. Politiske føringar legg opp til at behandling, pleie- og omsorgsoppgåver i aukande grad blir flytta frå spesialisthelsetenesta til dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Auka bruk av teknologi som støtte for omsorgstenestene opnar for nye mogelegheiter i utforming av tenestetilbodet. Lindås kommune vart med i forskingsprosjektet initiert av Tunstall gjennom invitasjon frå Høgskolen i Bergen. Finansiering frå Regionalt Forskingsfond, Vestlandet gjorde forskingsprosjektet mulig. Kommunen fekk seinare økonomisk stønad frå Husbanken, Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland, samt at stipendiaten fekk støtte frå Norsk Sykepleier Forbund. Kommunen har i prosjektperioden individuelt tilpassa og installert omsorgsteknologi i om lag 260 heimar. Forskinga og kommunens erfaringar viser at prosjektet har ført til positiv effekt for brukarane, pårørande og tilsette. Samstundes med at kvaliteten på tenesta oppfattast å vere betre, har også dei kommunale utgiftene til pleie- og omsorgstenesta blitt redusert. Prosjektet er i tråd med Lindås kommune sin samfunnsvisjon «Der draumar blir røyndom» og er med på å gjere kommunen framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig. Vi erfarte at teknologien som kommunen tok i bruk og som har fungert godt i Storbritannia, ikkje utan vidare kunne overførast til norske forhold. Dette gjaldt tekniske forhold og infrastruktur, men også kunnskap om bruk av teknologien. Partnarane fann i samarbeid fram til løysingar på desse utfordringane. Brukarane har i all hovudsak vore eldre. Resultat frå forsking og interne undersøkingar tyder på at både brukarane og pårørande er nøgde med omsorgsteknologi som teneste og vil anbefale denne til andre. Både brukarane og pårørande opplever i stor grad at teknologien bidreg til at dei føler seg trygge i heimen. Dei tilsette meiner at teknologi er viktig for framtidas helse- og omsorgsteneste, og dei blir trygge når dei opplever at omsorgsteknologi skaper tryggleik for brukarane. Dei tilsette seier at dei har eit kontinuerleg behov for opplæring, sidan dette er ein ny måte å gje tenester på som krev samarbeid med nye aktørar internt og eksternt. Netto driftsutgifter for helse- og omsorgstenesta i kommunen vart redusert i 2015 – i forhold til 2014. Samstundes blei tal på utskrivingsklare pasientar frå sjukehus redusert, fleire sjukeheimsplassar blei avvikla, og helse- og omsorgstenestene blei i større grad heimetenesteorientert. I lag med omsorgsteknologi gjev dette reduserte utgifter til helse- og omsorgstenestene og gjev fleire brukara mogelegheit til å bu i eigen heim

Lindåsprosjektet

INNOVASJON I LINDÅS KOMMUNE Demografiske endringar med fleire yngre brukarar, fleire med kroniske sjukdommar og eit aukande tal eldre skaper nye utfordringar for helse og omsorgstenestene. Politiske føringar legg opp til at behandling, pleie- og omsorgsoppgåver i aukande grad blir flytta frå spesialisthelsetenesta til dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Auka bruk av teknologi som støtte for omsorgstenestene opnar for nye mogelegheiter i utforming av tenestetilbodet. Lindås kommune vart med i forskingsprosjektet initiert av Tunstall gjennom invitasjon frå Høgskolen i Bergen. Finansiering frå Regionalt Forskingsfond, Vestlandet gjorde forskingsprosjektet mulig. Kommunen fekk seinare økonomisk stønad frå Husbanken, Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland, samt at stipendiaten fekk støtte frå Norsk Sykepleier Forbund. Kommunen har i prosjektperioden individuelt tilpassa og installert omsorgsteknologi i om lag 260 heimar. Forskinga og kommunens erfaringar viser at prosjektet har ført til positiv effekt for brukarane, pårørande og tilsette. Samstundes med at kvaliteten på tenesta oppfattast å vere betre, har også dei kommunale utgiftene til pleie- og omsorgstenesta blitt redusert. Prosjektet er i tråd med Lindås kommune sin samfunnsvisjon «Der draumar blir røyndom» og er med på å gjere kommunen framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig. Vi erfarte at teknologien som kommunen tok i bruk og som har fungert godt i Storbritannia, ikkje utan vidare kunne overførast til norske forhold. Dette gjaldt tekniske forhold og infrastruktur, men også kunnskap om bruk av teknologien. Partnarane fann i samarbeid fram til løysingar på desse utfordringane. Brukarane har i all hovudsak vore eldre. Resultat frå forsking og interne undersøkingar tyder på at både brukarane og pårørande er nøgde med omsorgsteknologi som teneste og vil anbefale denne til andre. Både brukarane og pårørande opplever i stor grad at teknologien bidreg til at dei føler seg trygge i heimen. Dei tilsette meiner at teknologi er viktig for framtidas helse- og omsorgsteneste, og dei blir trygge når dei opplever at omsorgsteknologi skaper tryggleik for brukarane. Dei tilsette seier at dei har eit kontinuerleg behov for opplæring, sidan dette er ein ny måte å gje tenester på som krev samarbeid med nye aktørar internt og eksternt. Netto driftsutgifter for helse- og omsorgstenesta i kommunen vart redusert i 2015 – i forhold til 2014. Samstundes blei tal på utskrivingsklare pasientar frå sjukehus redusert, fleire sjukeheimsplassar blei avvikla, og helse- og omsorgstenestene blei i større grad heimetenesteorientert. I lag med omsorgsteknologi gjev dette reduserte utgifter til helse- og omsorgstenestene og gjev fleire brukara mogelegheit til å bu i eigen heim

Skin Penetration Time-Profiles for Continuous 810nm and Superpulsed 904nm Lasers in a Rat Model

Objective: The purpose of this study was to investigate the rat skin penetration abilities of two commercially available low-level laser therapy (LLLT) devices during 150 sec of irradiation. Background data: Effective LLLT irradiation typically lasts from 20 sec up to a few minutes, but the LLLT time-profiles for skin penetration of light energy have not yet been investigated. Materials and methods: Sixty-two skin flaps overlaying rat’s gastrocnemius muscles were harvested and immediately irradiated with LLLT devices. Irradiation was performed either with a 810 nm, 200mW continuous wave laser, or with a 904 nm, 60mW superpulsed laser, and the amount of penetrating light energy was measured by an optical power meter and registered at seven time points (range, 1–150 sec). Results: With the continuous wave 810nm laser probe in skin contact, the amount of penetrating light energy was stable at *20% (SEM – 0.6) of the initial optical output during 150 sec irradiation. However, irradiation with the superpulsed 904 nm, 60mW laser showed a linear increase in penetrating energy from 38% (SEM – 1.4) to 58% (SEM – 3.5) during 150 sec of exposure. The skin penetration abilities were significantly different ( p < 0.01) between the two lasers at all measured time points. Conclusions: LLLT irradiation through rat skin leaves sufficient subdermal light energy to influence pathological processes and tissue repair. The finding that superpulsed 904nm LLLT light energy penetrates 2–3 easier through the rat skin barrier than 810nm continuous wave LLLT, corresponds well with results of LLLT dose analyses in systematic reviews of LLLT in musculoskeletal disorders. This may explain why the differentiation between these laser types has been needed in the clinical dosage recommendations of World Association for Laser Therapy