Studietur i Latvia 20.-21. juni 2015

Hensikten med studieturen, som ble gjennomført etter NJF-kongressen i Riga, var å bli bedre kjent med landbruket i Latvia og landet generelt. Et annet mål med turen var å treffe forskere og gårdbrukere for å diskutere eventuelt prosjektsamarbeid. Studieturen ble planlagt og organisert av Ievina Sturite ved Bioforsk. Hun kommer opprinnelig fra Latvia og har derfor god kjennskap til landbruket og landbruksforskning i landet. Deltakerne på turen kom fra ulike Bioforskstasjoner: Ievina Sturite fra Tjøtta, Grete Lene Serikstad og Kirsty McKinnon fra Tingvoll og Liv Østrem fra Fureneset

Strandsvingel samanlikna med engsvingel, timotei og bladfaks. Avling og fôrkvalitet

NIBIO, avdeling Fôr og husdyr, har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) testa sortar av strandsvingel (Kora og Swaj) og engsvingel (Vestar) i blanding med timotei (Liljeros). Desse frøblandingane vart samanlikna med reinbestand av strandsvingel (Kora og Swaj), engsvingel (Vestar), timotei (Grindstad og Liljeros) og bladfaks (Leif). Strandsvingel er aktuell som erstattar for engsvingel i frøblandingar m.a. på grunn av sjukdomsangrep i gjenveksten i engsvingel. Dei fireårige felta vart etablerte i 2017 og 2018 i Sør-Noreg, Trøndelag og i Nordland, frå havnivå til 720 m.o.h. Ved to slåttar gav timotei og bladfaks generelt høgre tørrstoffavling enn strandsvingel, men strandsvingel overvintra og produserte godt også under desse forholda. Ved tre slåttar og lengre vekstsesong gav strandsvingel høgre avling enn timotei, mykje på grunn av stor gjenvekstevne i strandsvingel og tilsvarande liten i timotei. Skilnadar i fôrkvalitet var i stor grad styrt av slåttetidspunktet, spesielt i førsteslåtten, og med små skilnader mellom dei testa artane og sortane. Resultata tilseier at det er relevant å byta ut engsvingel med strandsvingel i vanleg nytta frøblandingar, både på grunn av høgt avlingsnivå samanlikna med engsvingel, og at strandsvingel er varig under svært ulike dyrkingsforhold. Forsøksserien er gjennomført som del av Rettleiingsprøving.Strandsvingel samanlikna med engsvingel, timotei og bladfaks. Avling og fôrkvalitetpublishedVersio

Growth pattern of Juncus effusus and Juncus conglomeratus in response to cutting frequency

Increasing abundance of Juncus effusus (soft rush) and Juncus conglomeratus (compact rush) in pastures and meadows in western Norway has caused reductions in forage yield and quality in recent decades. Understanding plant development and regrowth following cutting is essential in devising cost-effective means to control rushes. In a field experiment in western Norway, we investigated development of above- and below-ground fractions of rush from seedlings to three-year-old plants, including the impact on vigour of disturbing growth by different cutting frequencies during the period 2009–2012. Each year, the plants were exposed to one or two annual cuts or left untreated and five destructive samplings were performed from March to early December. Juncus effusus showed significantly more vigorous growth than Juncus conglomeratus in the last two years of the study period. The above-ground:below-ground biomass ratio of both species increased mainly in spring and early summer and was reduced in late summer and autumn. Removal of aerial shoots also reduced the below-ground fraction of both species. One annual cut in July effectively reduced biomass production in both species by 30–82%, which was only a slightly smaller reduction than with two annual cuts, in June and August. Mechanical control measures such as cutting can thus effectively reduce rush vigour when performed late in the growing season.Growth pattern of Juncus effusus and Juncus conglomeratus in response to cutting frequencypublishedVersio

Effect of grassland cutting frequency, species mixture, wilting and fermentation pattern of grass silages on in vitro methane yield

Mitigating enteric methane (CH4) emissions is crucial as ruminants account for 5% of global greenhouse gas emissions. We hypothesised that less frequent harvesting, use of crops with lower WSC concentration, ensiling at low crop dry matter (DM) and extensive lactic acid fermentation would reduce in vitro CH4 production. Timothy (T), timothy + red clover mixture (T + RC) or perennial ryegrass (RG), cut either two or three times per season, was wilted to 22.5% or 37.5% DM and ensiled with or without formic acid-based additive. Silages were analysed for chemical composition and fermentation products. In vitro CH4 production was measured using an automated gas in vitro system. Methane production was, on average, 2.8 mL/g OM lower in the two-cut system than in the three-cut system (P < 0.001), and 1.9 mL/g OM lower in T than in RG (P < 0.001). Silage DM did not affect CH4 production (P = 0.235), but formic acid increased CH4 production by 1.2 mL/g OM compared to the untreated silage (P = 0.003). In conclusion, less frequent harvesting and extensive silage fermentation reduce in vitro CH4 production, while RG in comparison to T resulted in higher production of CH4.Effect of grassland cutting frequency, species mixture, wilting and fermentation pattern of grass silages on in vitro methane yieldpublishedVersio

Klimatilpassa grovfôrproduksjon på Vestlandet

Klimaendringar gir lenger vekstsesong, meir nedbør i store deler av året, fleire tørkeepisodar, meir intense nedbørsperiodar og flaum og endra vinterforhold. Dette påverkar planteproduksjonen og behov for tilpassing i ulike produksjonar og klimasoner. Dette faktaarket handlar om strategiar for klimatilpassing for grovfôrdyrking på Vestlandet.publishedVersio

Frøblandingar til eng for sauebeiting i kombinasjon med slått

NIBIO avdeling Fôr og husdyr har i samarbeid med NLR testa åtte ulike frøblandingar for kombinasjon sauebeiting og slått som del av Rettleiingsprøving. Felta var etablert i 2012 og 2013 på ti lokalitetar i sør-Norge og fire i nordlege eller høgareliggande område, og felta skulle etablerast slik at fleirårig raigras var på grensa til å klare overvintringa. Det var små skilnader mellom blandingane i total årsavling over engår, men store skilnader mellom felta. Dei artane som har klart seg best under ulike tilhøve har tatt over i blandingane. Det kan derfor vere rett å bruke allsidige frøblandingar slik at meir vintersterke artane kan ta over ved eventuelle vinterskadar.publishedVersio

Norsk landbruksforskning : strandrøyr - avling, kvalitet og alkaloidinnhald - nr 4

Flere artikler, skrevet på bokmål og nynors