Klarer vi å tilpasse oss? Endringer i allmennlegevaktens oppgaver og ressurser 2008 - 2012

Oppgaven tar utgangspunkt i at Allmennlegevakten i Storgata 40 i Oslo har hatt lavere konsultasjonsvekst enn etterspørsel og ressurser skulle tilsi i perioden fra 2008 til 2012. En rekke variabler undersøkes for å få et bedre bilde av sammenhengen mellom input (pasienter og legeressurser) og output (konsultasjoner), og avdekke hvilke endringer som kan ha påvirket resultatet i perioden. Som bakteppe gis en beskrivelse av aktuelle utviklingstrekk innenfor legevaktmedisin generelt, og det redegjøres for noen særtrekk ved hovedstadens legevakttjeneste. Effektiviteten målt i konsultasjoner er synkende i perioden. En delforklaring kan være at ressursinnsatsen bare delvis har truffet tidspunktene for økt tilstrømning av pasienter, slik sett er legebemanningen noe svekket på kveld og natt. Analysen gjort her er relativt grov. Tidsbruken per konsultasjon er betydelig økt. Funnene i undersøkelsen tyder på at det er gode grunner til det. Mange data tyder på at arbeidets kompleksitet øker. Diagnosesammen-setningen tyder på en glidning fra tradisjonelle avgrensede legevaktproblemstillinger mot generelle, psykiske og sosiale problemstillinger. Andelene ambulansepasienter, tolkebruk, overgrep og akutte forgiftninger øker. Vi ser også en økende andel EKG- og laboratorie-undersøkelser. Fallende bruk av røntgenundersøkelser trekker i motsatt retning. Imidlertid er det et åpent spørsmål om forskyvning mot tyngre pasienter fullt ut kan forklare fallet i konsultasjoner per legetime. Arbeidsformen i poliklinikken har også endret seg betydelig i perioden. Det mest gjennomgripende endringen i perioden er innføring av Manchester Triage System (MTS) som prioriteringsverktøy. Dette påvirker pasientflyten og arbeidsprosessene betydelig. Videre arbeid med arbeidsprosessene må baseres på tett samarbeid mellom sykepleier- og legegruppen og rettes inn mot en hensiktsmessig arbeidsflyt slik at effektiviteten på skiftene øker. Innføringen av MTS har medført bedre dokumentasjon av arbeidet i mottakelsen. Dette materialet bør undersøkes nærmere for å øke forståelsen av det arbeidet som foregår der og som ender med at pasienten ikke settes opp til legekonsultasjon. Her kan det ligge en gevinst i fremtiden – å sikre at pasienter som ikke trenger legeundersøkelse avvikles i mottakelsen (eller ved telefonkontakt) på en trygg måte. Det er lettere å jobbe med en slik målsetning når vi har et validert beslutningsstøttesystem i bunnen slik at vi kan føle oss trygge på at det vil gå bra med de pasientene vi råder til å forlate legevakten. En annen gruppe vi trenger mer kunnskap om er pasientene som settes opp til lege-undersøkelse, men forlater legevakten i ventetiden. Denne gruppen har økt i perioden, og utgjør nå 8,4 % av pasientene som settes opp til lege. Det vil være av verdi å finne ut når dette skjer, hvorfor pasientene går, om de har fått tilstrekkelig hjelp og om noen av dem risikerer uheldige hendelser. Slik kunnskap kan tydeliggjøre hvorvidt dagens kapasitetsutfordringer er et medisinsk problem eller om antallet GFK primært er en service- og omdømmeutfordring

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011

Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren vises gjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den ser også på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formålet er å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategisk resultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? Gjennom Kvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår da spørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet og handlingsrom. Oppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt ut på bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring i institusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys av teori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysert med utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet et teoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, og kategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler. Funnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- og resultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste at sentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i hele perioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste at institusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styring gjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonell operativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementet rendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løsere kobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjoner styrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egen virksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak.This thesis examines how public management in higher education sector in Norway is reflected through the Norwegian Ministry of Education and Research’s allocation letters after the implementation of the Quality Reform from 2003-20011. The institutions’ strategic content on research and education is also analyzed. The purpose of the thesis is to analyze if the public management is shifting from traditional central planning towards strategic performance management, and if there is a link between public management and strategy content. The Quality Reform gave the universities and state colleges autonomy, and as a consequence of this there is a tension between state control and regulation on one hand, and the institutions’ need for strategic scope of action. Six representative institutions have been chosen as case for the study. The public management is analyzed trough the intuitions’ allocation letters from the Ministry of education and research, on the basis of theories on traditional hierarchical administration and performance measurement. Strategic content is analyzed through a framework for strategic stance and actions. The findings suggest that Norwegian universities and state colleges are managed through a mix of old central planning together with performance measurement, presented as a pure performance management system. The empirical findings showed that central planning, and in particular activity and process-based tools were used to a strong degree throughout the whole period, while performance measurement was adopted from 2007. The institutions placed themselves in different strategic positions as prospectors, defenders and reactors showing no influence on behaviour from the allocation letters. It may therefore be discussed whether traditional operative management, as it has been practiced from Ministry towards institutions with autonomy, is suitable. We recommend that the Ministry concentrate on strategic dialog with the institutions, and that management by objectives as a closely interacted system is left within the universities and state colleges. This implicates that the higher education institutions should focus on working with their own strategy and its implementation.Master i styring og ledels

”Du må starte frå grunnen av…” : ein kvalitativ studie av personar med flyktningbakgrunn sin overgang til ein ny kvardag i Noreg

Bakgrunn: Stadig fleire personar kjem til Noreg som flyktningar og asylsøkarar. Det å skulle etablere seg i ein ny og framand kultur er ein krevjande overgangsprosess og inneber både utfordringar og moglegheiter for den enkelte og samfunnet. Eit mål frå myndigheitene si side er god integrering av flyktningar gjennom deltaking i arbeidsliv og aktivitetar i lokalsamfunna, trass i framleis avgrensa kunnskap om alle aspekt som bidreg til nettopp dette. Det er forsking som viser at deltaking i uorganiserte aktivitetar, som til dømes kultur- og sportsaktivitetar har positiv betydning for integrering, trivsel og livskvalitet hjå personar med innvandrar- og flyktningbakgrunn. Dette er likevel eit lite undersøkt forskingsfelt og det finst få studiar på korleis personar med flyktningbakgrunn erfarer overgangen til sitt nye kvardagsliv sett i lys av eit aktivitetstilbod som deltaking i songkor er. Hensikt: Denne oppgåva utforskar erfaringar personar med flyktningbakgrunn har kring overgangen til eit nytt kvardagsliv i Noreg, sett i lys av deltaking i eit aktivitetstilbod som eit interkulturelt songkor er. Målet er å betre forstå faktorar som kan ha betydning for deira integrering, så vel som helse og livskvalitet. Dette handlar både om deira historier knytt til opplevingar og erfaringar frå fortida og flukta frå heimlandet, i tillegg til den noverande etableringa av eit kvardagsliv i eit nytt samfunn. Metode: Studien har eit kvalitativ deskriptiv design og ei narrativ tilnærming der ein søker å undersøke personar med flyktningbakgrunn sitt eige perspektiv og kva som skaper meining for den enkelte. Det empiriske materialet består av semistrukturerte djupneintervju som metode for innsamling av data. Utvalet er samansett av tre menn og to kvinner som alle er rekrutterte frå det same interkulturelle songkoret. Analysen av intervjua er utført gjennom tematisk analyse og narrativ analyse. Hovudfunn: Informantane deler erfaringar knytt til overgangen og etableringa av sitt nye kvardagsliv i Noreg. Erfaringane er prega av både utfordringar og meiningsfulle opplevingar. Funna danna grunnlaget for fire tema som går igjen, der møte med ”staten” Noreg, det å halde seg opptatt, sosiale relasjonar mellom menneske og ei leiting etter identitet har betydning for deira livskvalitet og integrering. I tillegg viser funna ulike aspekt for korleis og kvifor deltaking i eit songkor kan ha betydning i flyktningar sin etableringsprosess i eit nytt samfunn. Såleis er det implikasjonar for å tilrettelegge for deltaking i meiningsfulle aktivitetar i møte med inkludering, integrering og helsefremmande arbeid hjå flyktningar, samstundes som vidare forsking og ytterlegare kunnskap trengs.Background: An increasing number of people come to Norway as refugees and asylum seekers. The act of resettlement in a new and alienated culture is a difficult transition process and involves both challenges and opportunities for the individuals as well as society. An aim from national authorities is good integration of refugees through participation in work and activities in communities, despite still limited knowledge on all aspects that contribute to this. There is research that shows that participation in activities such as cultural and sports activities have a positive impact on integration, well-being and quality of life for persons with immigrant- or refugee background. Little is investigated in this research area and there are few studies on how people with refugee background experience the transition to their new everyday life in light of an activity such as choir singing. Purpose: This thesis explores the experiences persons with refugee background have of the transition to a new everyday life in Norway, in light of participation in an activity as a intercultural choir. The aim is to better understand the factors that can affect their integration, as well as health and well-being. This deals both with their narratives related to their experiences from the past and the forced migration from the home country, in addition to the present resettlement of a everyday life in a new society. Method: The study has a qualitative descriptive design with narrative approach where one applying to investigate people with refugee backgrounds' own perspective and what creates meaning for each individual. The empirical material consisting of semistructured in-depth interviews as method of data collection. The study included three men and two women, all recruited from the same intercultural choir. Analysis of the interviews is conducted through thematic analysis and narrative analysis. Main findings: The informants have experiences related to the transition and the establishment of their new everyday life in Norway. The experiences are characterized by both challenges and meaningfullness. These findings formed the basis of four themes that occure; meeting with the "state" Norway, holding themself busy, social relationships between people and a search for an identity is important for their wellbeing and integration. In addition, the findings shows different aspect of how and why participation in a choir may be significant in refugee resettlement processes in a new society. In such a manner there is implications for facilitating participation in meaningfull activities to face work of inclusion, integration and health promotion of refugees, thus future research and further knowledge needed.M-FO

Contrast-enhanced nano-CT reveals soft dental tissues and cellular layers

Aim: To introduce a methodology designed to simultaneously visualize dental ultrastructures, including cellular and soft tissue components, by utilizing phosphotungstic acid (PTA) as a contrast-enhancement agent. Methodology: Sound third molars were collected from healthy human adults and fixed in 4% buffered paraformaldehyde. To evaluate the impact of PTA in concentrations of 0.3%, 0.7% and 1% on dental soft and hard tissues for CT imaging, cementum and dentine-pulp sections were cut, dehydrated and stained with immersion periods of 12, 24 h, 2 days or 5 days. The samples were scanned in a high-resolution nano-CT device using pixel sizes down to 0.5 µm to examine both the cementum and pulpal regions. Results: Dental cementum and periodontium as well as odontoblasts and predentine were made visible through PTA staining in high-resolution three-dimensional nano-CT scans. Different segments of the tooth required different staining protocols. The thickness of the cementum could be computed over the length of the tooth once it was made visible by the PTA-enhanced contrast, and the attached soft tissue components of the interior of the tooth could be shown on the dentine-pulp interface in greater detail. Three-dimensional illustrations allowed a histology-like visualization of the sections in all orientations with a single scan and easy sample preparation. The segmentation of the sigmoidal dentinal tubules and the surrounding dentine allowed a three-dimensional investigation and quantitative of the dentine composition, such as the tubular lumen or the ratio of the tubular lumen area to the dentinal surface. Conclusion: The staining protocol made it possible to visualize hard tissues along with cellular layers and soft tissues in teeth using a laboratory-based nano-CT technique. The protocol depended on both tissue type and size. This methodology offers enhanced possibilities for the concomitant visualization of soft and hard dental tissues. © 2021 The Authors. International Endodontic Journal published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of British Endodontic Societ