Literature and ethics. Spiegelman’s Maus in the upper secondary English classroom.

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2020.English: The core curriculum emphasizes the importance of critical thinking and ethical awareness. The overall aim of this thesis is to discuss how one can use literature to explore issues of ethics in the English language classroom. More specifically, I examine how Art Spiegelman’s graphic novel Maus can be used to discuss questions of ethics. I also discuss how working on ethics through literature can promote critical thinking skills and personal growth. Two research methods are used in this thesis: a literature review and a close reading of Maus. I investigate how a methods-based approach with emphasis on moral reasoning can be used to discuss questions of ethics. Further, I explore the connection between ethics and literature, and review the didactical implications of working in this way. The close reading of Maus exemplifies the possibilities of ethical discussion within the graphic novel My findings suggest that discussing questions of ethics can develop students’ critical thinking skills. The use of literature can promote students’ affective responses, which can make this process more effective. Ethics is about how we live with other people, and literature can be a way to help students to consider points of view that are unfamiliar to their own. To discuss questions such as these can make students more conscious about how they position themselves in a world filled with other people. This thesis is based on theory and can mainly suggest possibilities for classroom application. Further research would entail interviewing students and teachers about their experiences of working on literature and ethics in this way.Norsk: Den generelle delen av læreplanen vektlegg viktigheita av kritisk tenking og etisk bevisstheit. Det overordna målet med den denne oppgåva er å drøfte korleis ein kan bruke litteratur for å utforske etiske spørsmål i engelskfaget. Meir spesifikt vil eg utforske korleis Art Speigelman sin teikneserieroman Maus kan brukast til å diskutere etiske spørsmål i skulen. Eg drøftar også korleis det å jobbe med etikk gjennom litteratur kan fremme kritisk tenking og personleg utvikling Denne oppgåva baserer seg på eit teorikapittel og ei nærlesing av Maus. Eg undersøker deretter korleis ei tilnærming med hovudfokus på etisk argumentasjon kan bli brukt i skulen. Vidare studerer eg relasjonen mellom etikk og litteratur og ser på dei didaktiske implikasjonane denne symbiosen bær med seg. Nærlesinga av Maus vil først og fremst vise dei ulike moglegheitene for etisk diskusjon som ligg i verket. Resultata antydar at det å diskutere etiske spørsmål kan utvikle elevar si evne for kritisk tenking. Bruken av litteratur som utgangspunkt for etiske refleksjonar kan påverke elevar sine affektive reaksjonar, noko som kan gjere denne prosessen meir effektiv. Etikk handlar om korleis vi samhandlar med andre menneske, og litteratur kan vere ein god måte for elevar å sjå ting frå andre perspektiv enn sitt eige. Å diskutere slike spørsmål kan gjere elevar meir bevisste på korleis dei ter seg i ei verd der dei ikkje er åleine. Denne oppgåva tar ei teoretisk tilnærming, og kan hovudsakleg foreslå didaktiske moglegheiter. Vidare forsking bør derfor innebere å snakke med elevar og lærarar om deira erfaringar med å studere etiske spørsmål gjennom bruk av litteratur i engelskfaget

Secure detection in quantum key distribution by real-time calibration of receiver

The single photon detection efficiency of the detector unit is crucial for the security of common quantum key distribution protocols like Bennett-Brassard 1984 (BB84). A low value for the efficiency indicates a possible eavesdropping attack that exploits the photon receiver's imperfections. We present a method for estimating the detection efficiency, and calculate the corresponding secure key generation rate. The estimation is done by testing gated detectors using a randomly activated photon source inside the receiver unit. This estimate gives a secure rate for any detector with non-unity single photon detection efficiency, both inherit or due to blinding. By adding extra optical components to the receiver, we make sure that the key is extracted from photon states for which our estimate is valid. The result is a quantum key distribution scheme that is secure against any attack that exploits detector imperfections.Comment: 7 pages, 4 figure

Spatiotemporal Changes of the Small Pelagic Fish Assemblage off the Coast of Morocco

MasteroppgaveSDG350MAHF-SD

Fordelingspreferanser : en internasjonal sammenligning basert på diktatorspill med produksjonsfase

Fra 28. februar til 2. mars 2007 ble det gjennomført økonomiske eksperimenter som omfattet fire land; Norge, Uganda, Tanzania og Tyskland. Eksperimentet var ledet av professor Alexander Cappelen, professor Kalle Moane, Erik Sørensen og professor Bertil Tungodden. Eksperimentet var et diktatorspill med forhistorie (produksjonsfase). Deltagerne var studenter fra ulike fakulteter i de fire landene. Resultatene våre viser at individene i snitt ikke handler etter snever egeninteresse. Analysene viser også at det er forskjeller mellom land i vektlegging av egeninteresse. Tyskland ser ut til å vektlegge egeninteresse i størst grad, mens Uganda ser ut til å vektlegge egeninteresse i minst grad. Analysen indikerer at landene handler ut fra ulike fordelingspreferanser, som vanskelig lar seg generalisere for hvert enkelt land. Deltakerne fra europeiske land ser ut til å ta hensyn til om opponenten kommer fra et rikt eller fattig land, noe afrikanerne ikke ser ut til å gjøre i like stor grad. Stor heterogenitet innad og mellom land, gjør det vanskelig å avdekke dominerende foredelingspreferanser

Vertikale fusjoner i digitale plattformmarkeder

Det er en pågående debatt innen konkurranseøkonomi om hvorvidt det teoretiske rammeverket for vertikale fusjoner er overførbart til plattformmarkeder. I denne oppgaven undersøker jeg hvorvidt vertikal separasjon eller vertikal integrasjon er en profitabel strategi for bedrifter i tosidige markeder, og ser på hvordan indirekte nettverkseksternaliteter påvirker bedriftenes strategi og insentiv i prissetting og markedstilpasning. Jeg finner at en oppstrømsmonopolist ikke kan oppnå maksimal industriprofitt ved todelt tariff. Således vil oppstrømsmonopolisten foretrekke vertikal integrasjon, da det gir større profitt. Videre finner jeg at duopolister i Bertrand-konkurranse har preferanser for vertikal separasjon. Under todelt tariff blir prisene i markedet høyere enn ved vertikal integrasjon, og således har vertikal separasjon en dempende effekt på konkurranse. Resultatene fra analysen finner at indirekte nettverkseksternaliteter endrer samspillet mellom oppstrøms og nedstrømsbedrifter. Ved todelt tariff og indirekte nettverkseksternaliteter, vil royaltyen påvirke prisene til de to sidene med konsumenter i hver sin retning. Dermed er det ikke mulig å sette like lave priser som en vertikalt integrert enhet. Bedriftene bruker den todelte tariffen til å påvirke prisene til å i størst mulig grad ta hensyn til de indirekte nettverkseksternalitetene. Ved symmetriske indirekte nettverkseksternaliteter og monopolister i begge ledd, innebærer det å subsidiere nedstrømsbedriften. Når det er konkurranse avhenger royaltyen både av styrken på de indirekte nettverkseksternalitetene og hvor sterk konkurransen er.MasteroppgaveECON391MASV-SØKPROF-SØ

Ways to be a person: How schools contribute to ‘making up’ intellectually disabled pupils

Reference article 3: Snipstad, Ø. I. M. (2019). Inclusive education: ‘making up’ the normal and deviant pupil. Disability & Society, 1-21. doi:10.1080/09687599.2019.1680342How do ‘kinds’ of knowledge and practices existing within schools contribute to ‘making up’ intellectually disabled pupils in relation to perspectives on inclusion? This project departs from a micro-perspective on inclusion where the object of study is the processes that take place within educational institutions and between actors in the classrooms and other contexts at schools. Based on this, the dissertation aims to understand how education contributes to ‘making up’ intellectually disabled pupils. Drawing on the theoretical works of the Canadian philosopher Ian Hacking, this project discusses how produced knowledge, stereotypical assumptions, values, beliefs and so on that are implemented in the category ‘intellectual disability’ affect organisational practices, which in turn interact with the children classified as intellectually disabled and influence how they understand themselves and their surroundings. The dissertation consists of three articles that are based on empirical data gathered from three pupils diagnosed with intellectual disability. The three informants are each devoted their own article. Individually the articles discuss different issues and themes related to different dimensions of inclusion, respectively: participation, fellowship, democracy and benefit. Based on the mentioned perspectives on inclusion, the purpose of the articles is to discuss how intellectual disability as a category affects the surroundings attitudes, practices, assumptions, understandings and so on, which in turn provides certain descriptions from which the classified pupils experience, behave and act. The project argues that the beliefs and practices that pupils classified as intellectually disabled are subjected to in school play a major role in regards to the kind of person it is possible for them to be. When education is organised based on beliefs that intellectual disability refers to pupils that deviate from others, the descriptions available for them to interact with will also be of a deviant kind. On the other hand, if education provides descriptions related to high expectations, ambitions and opportunities for all, the way in which it is possible to be a pupil for children classified as intellectually disabled might thus resemble normalised descriptions similar to those available to their peers. Just as interacting with perspectives that consider intellectually disabled children as different or special might construct barriers relating to normative standards of society, more socially oriented approaches to education might contribute to deconstructing barriers for present and future participation.Hvordan bidrar kunnskap og praksiser i skolen til å konstruere utviklingshemmede elever forstått relasjon til perspektiver på inkludering? Utgangspunktet for dette prosjektet er et mikro-perspektiv på inkludering. Studiens objekt er prosessene som foregår innad i utdanningsinstitusjoner og mellom aktører både i og utenfor klasserommet. Med dette som utgangspunkt tar avhandlingen videre sikte på å forstå hvordan utdanningsinstitusjoner bidrar til å konstruere utviklingshemmede elever. Basert på teorier av den kanadiske filosofen Ian Hacking, diskuterer denne avhandlingen hvordan produsert kunnskap, stereotypiske antagelser, verdier, oppfattelser og overbevisninger som er implementert i kategorien utviklingshemming påvirker organisering og praksis. Betydningen av organisering og praksis diskuteres videre i relasjon til hvordan elever klassifisert som utviklingshemmet forstår seg selv og sine omgivelser. Avhandlingen består av tre artikler basert på empiri hentet fra tre elever som alle er gitt en utviklingshemmingsdiagnose. Hver av de tre informantene er viet sin egen artikkel. De tre artiklene diskuterer ulike utfordringer i skolen knyttet til ulike dimensjoner av inkludering, henholdsvis; deltakelse, fellesskap, demokrati og utbytte. Med utgangspunkt i disse fire dimensjonene av inkludering er formålet med artiklene å diskutere hvordan kategorien utviklingshemming påvirker omgivelsenes holdninger, antagelser og praksis, som videre gir visse beskrivelser de klassifiserte kan handle, erfare og oppleve ut ifra. I prosjektet argumenteres det for at organisering og praksis som elever klassifisert som utviklingshemmede i skolen møter spiller en viktig rolle med tanke på hvilke ‘type’ menneske det er mulig for dem å være. Dersom utdanningen er basert på en antagelse om at utviklingshemming betegner elever som avviker fra andre, vil beskrivelsene som er tilgjengelige for dem også være av en avvikende ‘type’. Imidlertid vil også en utdanning som er organisert slik at alle elever møtes med høye krav og forventninger i skolen kunne gi utviklingshemmede tilgang på normaliserte beskrivelser å handle, erfare og oppleve ut ifra. På samme måte som en utdanning basert på perspektiver om utviklingshemmede som annerledes eller spesielle kan bidra til å konstruere barrierer for deltagelse, kan perspektiver som er mer sosialt orienterte bidra til å redusere eller fjerne nåværende og fremtidige barrierer for deltagelse både i skolen og i samfunnet for øvrig

Urinprøver eller relasjon – kanskje begge deler? : en studie av ansattes opplevelser av urinprøvetaking i rusbehandling

De aller fleste rusmiddelavhengige som mottar behandling i dag må avlegge urinprøver. Det anses som en del av deres behandling. En kan forestille seg at det er ubehagelig å avlegge en urinprøve, men hvordan oppleves det for de som har som oppgave å ta denne prøven? Selv om det er del av jobben, oppleves dette ubehagelig for mange ansatte innen rusbehandling. Det kan være mange grunner til hvorfor og hvor dette ubehaget kommer fra. Ut i fra ansattes opplevelser av urinprøvetaking, har jeg ønsket å utforske hvordan urinprøvetaking påvirker relasjonen mellom pasient og ansatt. Det empiriske materialet består av 6 forskningsintervjuer med 3 kvinner og 3 menn. De kommer fra ulike steder innen rusbehandlingssystemet og har enten tatt eller tar urinprøver som en del av sitt arbeid. Teorier jeg har brukt fra sosialt arbeid er hentet fra blant annet Judy Kokkin og Ulla Holm. Disse belyser hvordan begreper innen sosialt arbeid kan være med på å forklare urinprøvens påvirkningskraft på både ansatt, pasient og relasjonen dem i mellom. Pierre Bourdieu og Marianne Gullestad, slik jeg tolker dem, belyser at informantenes opplevede ubehag kan springe ut av norsk kultur. Med begreper fra Michel Foucault viser analysen hvordan urinprøven kan ses som et maktmiddel, noe som setter den ansatte i en ubehagelig posisjon som kontroll og maktutøver. Opplevd ubehag fra informantenes side er gjennomgående for hele analysen, samt informantenes meninger om hva som er en god relasjon. Hva en legger i begrepet relasjon viser seg å være av sentral betydning, da det kan være bestemmende for hva en anser som en god og dårlig relasjon, og dermed hvordan urinprøven påvirker denne. Analysen er inndelt i syv temaer: 1) Empati og relasjon, begrep til analyse. 2) Ubehag knyttet til kultur og kontekst. 3) Urinprøven som et maktmiddel. 4) Makt og kontroll versus omsorg og hjelp. 5) Å være profesjonell. 6) Tillit. 7) Det må være rom for at pasientene viser sine symptomer på sykdommen. I disse temaene blir viktige opplevelser omkring urinprøven belyst av teorier og knyttet opp mot hvordan den kan påvirke relasjonen mellom pasient og ansatt. Det kan se ut som om urinprøven har en negativ innvirkning på det mine informanter anser som en god relasjon mellom ansatt og pasient.The vast majority of addicts who receive treatment today are obligated to take urine samples. It is considered as part of their treatment. One can easily imagine that it is uncomfortable to take a urine sample, but how does it feel for those who must take this test? Although it is part of one's work for those staffing drug treatment programs, it is also experienced as unpleasant by many. There may be many reasons why and where this discomfort is coming from. Using staff members’ experiences as my point of departure, I want in this thesis to explore how urine sampling affects the relationship between patient and staff member. The empirical material consists of 6 research interviews with three women and three men. They come from different locations within the drug treatment system and have either taken or are taking urine samples as part of their work. Theories I have used from social work are taken from writers and practitioners such as Judy Kokkin and Ulla Holm. These illustrate how the concepts of social work can help to explain how urine testing influence both staff members, patients and the relationship between them. Pierre Bourdieu and Marianne Gullestad, as I interpret them, explain that the informants' experienced discomfort may be understood in relation to Norwegian culture. With concepts from Michel Foucault, the analysis shows how the urine sample may be viewed as an instrument of power, which puts the staff member in an uncomfortable position as a performer of control and power. Perceived discomfort from the informant's is consistently throughout the entire analysis, as well as the informants' opinions about what constitutes a good relationship. What the term relationship proves to be is of central importance, as it may be decisive for what one considers good and bad relationship, and how this affects the urinary sample. The analysis is divided into seven themes: 1) Empathy and relationship, concepts for analysis. 2) Discomfort related to culture and context. 3) The urine test as an instrument of power. 4) Power and control versus care and assistance. 5) To be a professional. 6) Trust. 7) There must be room for the patients show symptoms of their disease. In these themes, important experiences about the sample is enlightened by theories and linked to how it may affect the relationship between patient and employee. It appears that the sample has a negative impact on what my informants consider to be a good relationship between employee and patient.Master i sosialt arbei

Empirical Levels in Inclusive Research

Dette er en drøftingsartikkel som reiser spørsmål ved legitimitetsgrunnlaget for empirisk forskning innen inkluderingsfeltet. Det empiriske feltet blir delt inn i to hovednivåer: makronivå og mikronivå. Empirisk forskning på makronivå kan legitimeres ut fra politiske målsettinger og standarder, men empirisk forskning på mikronivå kan ikke søke tilsvarende legitimitet. Tre casestudier med data både på makro- og mikronivå blir presentert som grunnlag for en drøfting rettet særlig mot grunnlaget for empirisk forskning på mikronivå. Gjennom disse casene blir det argumentert for at empirisk forskning på mikronivå møter et legitimitetsproblem, og derfor har begrenset relevans for inkluderingsforskningen. I enkelte tilfeller kan forskning på mikronivå undergrave målsettingen om å skape et inkluderende utdanningssystem. Avslutningsvis blir det imidlertid pekt på nødvendigheten av å bruke forskning på mikronivå for å legitimere og videreutvikle teoretiske og praktiske implikasjoner for forskning på makronivå innen inkluderingsfeltet.In this position paper we raise questions about the legitimacy of empirical research in the field of inclusion. Empirical reach in the field of inclusion is divided into two levels: macro level and micro level. Research at the macro level can seek legitimation from political objectives and standards, however the claim made is that empirical research at the micro level cannot seek similar legitimacy. Three case studies with data at both macro and micro level are presented as a basis for a discussion. A specific focus is raised at the basis for empirical research at micro level. Through these cases, it is argued that empirical research at the micro level encounters a legitimacy problem, and therefore has limited relevance for inclusion research. In some cases, micro-level research may undermine the goal of creating an inclusive education system. It is stated that if micro level research should be used it has to be clearly linked to theoretical and practical implications for research at the macro level.publishedVersio