General Aspects and Applications of Plant Genome Editing: Advancements in Recombinant Protein Production and Viral Vaccine Efficiency through CRISPR/Cas9-Edited N. benthamiana

The implementation of plant-based antigen manufacturing methodologies has accelerated vaccine research by providing a cost-effective, scalable, and safe alternative to traditional protein production systems. This master thesis provides an updated review of recent advances in plant-based protein production platforms, with an emphasis on recombinant proteins generated from CRISPR/Cas9 genome edited Nicotiana benthamiana plants. The first part of this review contains a brief utilization of the CRISPR technology in plant genome engineering, focusing on its advancements and challenges. The thesis includes an overview of various CRISPR applications in plant biology, a detailed assessment of recent advancements in transformation techniques, and an exploration of the challenges associated with sequencing in the context of genome editing. The second part focuses on the use of Nicotiana benthamiana as a model plant to produce recombinant proteins. This review examines the increases in immunogenicity achieved by these unique production platforms through a review of the most recent research. The review also covers the benefits of plant-based protein production platforms, such as cheaper production costs and faster response to emerging risks. The core findings show that plant-based antigen manufacturing methodologies can have an impact on existing protein production systems, potentially leading to the creation of improved vaccines with increased efficacy, safety, and accessibility. The review seeks to offer insights into the current state of research and prospects for using this plant for recombinant protein production, as well as discuss its wider impacts, implications, and future directions for vaccine development

"A conflict between two disparate cultures." Indigenous Agency and Legal Narratives in the United States. The case of 'Lyng v. Northwest Indian Cemetery Protective Association.'

In 1988, the United States Supreme Court denied the Yurok, Karuk, and Tolowa tribes constitutional protection of ‘High Country,’ a sacred area in danger of being destroyed by the government. The dispute, known as Lyng v. Northwest Indian Cemetery Protective Association, became infamous for its detrimental effects on legal protection of Native American religious beliefs and practices. This thesis explores the space of Native American participation in the legal landscape of the U.S by framing it in a postcolonial discourse. The Lyng proceedings serve an interesting starting point for an analysis of how Native American litigants must navigate the courtroom and the law by adhering to the rules and customs of an institution based on an Anglo-American, and ultimately, colonial heritage. The language of the Supreme Court reveals a low degree of understanding of, or respect for, Native American worldviews. Prejudices and misconceptions of Native religions are masked by an abstract level of reasoning and a purported concern for the rights of the government. This negates indigenous faiths as equal to Judeo-Christians under the law, because of the first groups’ often-unfamiliar appearance and worldviews. Consequently, many tribes have sought rights protection outside of the courtroom. Since 1988, numerous steps haven been taken to ensure that the spiritual beliefs and practices of Native Americans are secured against private or governmental interests. New laws, practices, and public awareness are contributing to right past wrongs, away from the shifting support of the U.S. courts. Nevertheless, this form of active agency is important in its impact on the postcolonial landscape of law, as well as on the government and the image of the Native in the United States

Brukermedvirkning, likeverd og forutsigbarhet for den eldre pasienten

Source at https://www.nsf.no/vis-artikkel/4784210/264394/Geriatrisk-sykepleie-2-2019. Den nylig utgitte Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019-2020)) gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten de neste fire årene. Brukermedvirkning, likeverdighet og forutsigbarhet er viktige prinsipper som fremheves i planen og som vi som helsepersonell skal strebe etter å innfri. Hvordan kan vi i praksis gjøre dette best mulig for den eldre brukeren

Alpine restoration: planting and seeding of native species facilitate vegetation recovery

Vegetation recovery in severely disturbed alpine ecosystems can be accelerated through active restoration measures. This study evaluated the short-term effects of two restoration treatments, planting of propagated native Salix (willow) shrubs in three different densities (1, 2.5, and 4 plants/m2) and seeding of the native grass Festuca ovina (sheep fescue), in a disturbed alpine heathland. We evaluated natural vegetation recovery (i.e. vegetation cover, vascular plant species richness, and Salix recruitment) in permanent plots, 5 years after the implementation of restoration measures. The results showed that both treatments had positive but different effects on vegetation recovery; Salix plantings (with densities ≥2.5 plants/m2) increased vascular plant species richness and recruitment of Salix seedlings, whereas seeding of F. ovina increased bottom and field layer cover. Our results also show the importance of soil conditions for vegetation recovery, as moister plots with a higher percentage of fine soil substrate had a higher vegetation cover and vascular plant species richness. This study shows that different restoration treatments can work complementary and also highlights the importance of considering different indicators of vegetation recovery when evaluating the effectiveness of restoration measures.publishedVersio

Mens debatten er en kamp, er dialogen et samarbeid : et studie av kommunikativ planlegging med planprosessen Endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken som case

Masteroppgave i samfunnskommunikasjon – Universitetet i Agder 2014Komplekse samfunn har et økende behov for styring og planlegging av verdier og interesser. Årlig blir det utarbeidet mellom 2000 og 3000 reguleringsplaner som skal forme den fysiske delen av samfunnet vi lever i. Det voksende antallet planer som godkjennes har også ført til et økende behov for deltakerinvolvering i utformingen av samfunnet. Som et resultat av dette behovet vokste den teoretiske kommunikative planleggingsretningen frem på 1980-tallet. Kommunikativ planlegging står like sterkt i dag og har fått en stor innvirkning på norsk kommunalplanlegging. Dagens ideal er at interesser og deltakere i samfunnet skal engasjeres og involveres i de planene som staten vedtar. Men hvordan fungerer egentlig kommunikativ planlegging i praksis? Målet med dette casestudiet er å belyse i hvilken grad en lokal reguleringsplanprosess er kommunikativ og videre de utfordringer som gjør at den kommer til kort. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å bruke observasjon av plangruppen, kvalitative intervjuer med sentrale deltakere og dokumentanalyse av høringsuttalelser, plandokumenter og avisartikler. Med bakgrunn i dette empiriske materialet har jeg sett på Jürgen Habermas sin teori om kommunikativ rasjonalitet, samt en modell laget av Judith Innes og David Booher som viser hvilke praktiske krav som stilles til en god kommunikativ planprosess. Sørlandsparken er Kristiansand kommunes avlastningssenter for handel, regional næringspark og en av Agders største arbeidsgivere med over 6000 ansatte. I 2005 ble en ny reguleringsplan for Sørlandsparken godkjent. I ettertid har det blitt stadfestet at planen fra 2005 var for snever i problemstillingene om hva, hvor og i hvilket omfang det skal godkjennes tjenesteyting, parkering og kontor i parken. Har parken rett og slett vokst for fort? For å gi Sørlandsparken nye rammebetingelser, ble det i mai 2013 fastbestemt at det skulle utredes endringer av de gamle reguleringsplanene. I forbindelse med den nye planprosessen innsatte planmyndighetene en referansegruppe som skulle få en utvidet medvirkningsmulighet. Men analysen av planprosessen viser at det ikke eksisterer en autentisk dialog eller tilhørighet mellom deltakerne i planprosessen, og planmyndigheten. Mistilliten til om det finnes en reell påvirkningsmulighet for planen er sterk, og konfliktfulle diskurser fra tidligere ødelegger for dagens kommunikative planlegging av området

Recovery of vegetation on former alpine roads: how long does it take?

Alpine areas worldwide are under heavy land-use pressure and degradation. Active restoration treatments can contribute to accelerating recovery of degraded areas. However, monitoring data are needed to understand the contribution of restoration treatments to long-term management and to predict time to recovery (TR). In this study, we used monitoring data on removed roads in an alpine area in Norway to investigate TR of three vegetation-based indicators. Four restoration treatments were tested: 1) removal of added gravel down to original terrain surface, and stirring of topsoil; 2) adding fertilizer to the stirred topsoil; 3) adding seeds to the fertilized topsoil; and 4) no removal of added gravel, but stirring of top layer (gravel and soil). The restoration of roads took place in 2002, and monitoring of permanent plots was carried out in 2004, 2009, 2014, and 2019. Reference plots in intact vegetation next to removed roads were monitored in 2014 and 2019. We used species composition and species richness of vascular plants as well as total vegetation cover as indicators of restoration outcome and investigated predicted TR for these indicators under different restoration treatments. Species composition changed significantly with time since restoration in all treatments, approaching that of the reference vegetation. The recovery of species composition was slowest in fertilized and seeded plots, where estimated TR was 2–3 times longer (> 45 years) than in the other treatments (< 20 years). Species richness of vascular plants was restored quickly (< 5 years) within all restoration treatments, whereas recovery of vegetation cover varied more (20–30 years). Our study confirms that vegetation recovery in alpine environments is a long-term process, but that adding seeds and nutrients is unnecessary for, and even inhibits, the recovery of narrow, disturbed sites such as former roads. alpine ecosystems, indicators, restoration, seeding, time to recoverypublishedVersio

Sammensatte tekster i videregående skole : en undersøkelse av arbeidet med skriftlige og muntlige sammensatte elevtekster i to klasser

Masteroppgaven handler om sammensatte tekster i videregående skole, studieforberedende studieretning. Målet med oppgaven var å finne ut mer om elevenes motivasjon og deres kompetanse i arbeidet med sammensatte tekster i klasserommet på studieforberedende utdanningsprogram. Det var også et ønske å utvikle mer kunnskap om arbeidet med dette hovedområdet i læreplanen Kunnskapsløftet 2006 som kan være anvendelig for undervisningen. Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 har en sentral plass i teoristoffet og i analysearbeidet. Framtidas norskfag og Anne Løvlands arbeider i forbindelse med sammensatte tekster har vært viktige kilder for teoridelen. Behandlingen av sammensatte tekster i tre lærebøker for vg1 studiespesialiserende program er vurdert, og bøker om analyse av bilder, film og webmedier har vært til hjelp i behandlingen av materialet som er undersøkt. Den metodiske tilnærmingen som er benyttet, er kvalitativ metode i behandlingen av tekstmaterialet og kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse. Undersøkelsen bygger på arbeider som er utført av mine egne elever. Dataene som danner grunnlaget for undersøkelsen, er hovedsakelig skriftlige og muntlige sammensatte tekster som er produsert av elever i to klasser i vg1 i forbindelse med et gruppearbeid om filmanalyse. Deres individuelle logger og en spørreundersøkelse blant de samme elevene er også en viktig del av analysematerialet. Funnene som er gjort, tyder på at elevene er motiverte for arbeidet med sammensatte tekster. Det vises god kompetanse om hvert enkelt virkemiddel i film. Forståelsen av hvordan de forskjellige elementene i filmen virker i et samlet uttrykk kom ikke like godt frem, selv om det ble vist kompetanse her også. Utførelsen av de skriftlige arbeidene tyder på at variasjonen er stor blant elevene når det gjelder digitale ferdigheter. Analysen av elevarbeidene gir inntrykk av at elevene innehar både kunnskaper og ferdigheter når det gjelder forståelse og produksjon av sammensatte tekster. Undersøkelsen viste også at det må gis nøyaktige instruksjoner og forklaringer underveis for at elevene skal forstå hvordan delene i en sammensatt tekst virker sammen ”i et samlet uttrykk”, slik det formuleres i Kunnskapsløftet 2006. Lærebøkene behandler temaet sammensatte tekster forskjellig, men de som er vurdert, har med teoristoff og oppgaver i forbindelse med temaet. I arbeidet med denne oppgaven kom det frem at elevene ikke er flinke nok til å nyttiggjøre seg teoristoffet i læreboken. Arbeidet med sammensatte tekster i klasserommet gir mange muligheter for kombinasjoner av kompetansemål i oppgavene, og arbeidet med dette hovedområdet i læreplanen bør derfor ikke gå ut over arbeidet med andre områder

Litteraturundervisning for kommende ingeniørstudenter : et forsøk med lesestimulering

Denne masteroppgaven handler om et undervisningsopplegg i litteraturundervisningen i norskfaget på et Forkurs for ingeniør- og maritim utdanning ved en av landets høgskoler. Undersøkelsen skal belyse hvorvidt motivasjon for å lese skjønnlitteratur har økt blant de 25 studentene i klasse B/C etter å ha gjennomført et litteraturprosjekt om samtidsforfattere, samt hva som motiverer og ikke motiverer dem til å lese skjønnlitteratur. Som del av litteraturstimuleringsopplegget blir også verdien de samme studentene har av å oppleve en forestilling på Det Norske Teatret og et besøk på Ibsenmuseet i Oslo, forsøkt beskrevet. Jeg er selv læreren i denne klassen. Prosjektet for å stimulere studentene til å lese samtidsforfattere startet i det små i august 2006, med framføring av studentene i november. Teater- og museumsbesøket fant sted samme semester. I forkant av norskundervisningen skrev studentene en logg om hva de leser. I etterkant av litteraturprosjektet, teater- og museumsbesøket svarte studentene på spørsmål i spørreskjema og logg. Tre av studentene i klassen ble intervjuet med utgangspunkt i svarene på spørreskjemaene. De tre som ble valgt ut er en student som følger planen i Norsk som andrespråk, en student som følger den ordinære planen, som ikke var motivert til å lese før prosjektet, men svært motivert etter, og en student som ikke var motivert før prosjektet og heller ikke etter. Funnene tyder på at litteraturprosjektet stimulerte mange av studentene i klassen til å lese, særlig de som nesten ikke leste skjønnlitteratur fra før og de som leste litt. Studentene som leste mye fra før, ble ikke mer interessert i å lese etter prosjektet. Ett par av studentene ønsket ikke å lese skjønnlitteratur før prosjektet, og heller ikke etterpå. De aller fleste i klassen var godt fornøyd med å oppleve teaterstykket ”Helten på den grønne øya” og ville gjerne bli tatt med på teater igjen, selv om det ikke direkte førte til leseinteresse. Besøket til Ibsenmuseet ble karakterisert som interessant av de fleste studentene, men ett fåtall ble stimulert til å lese Ibsens dramaer i etterkant. Mange ønsket heller å se en teaterforestilling