The cult of the perfect mother: An investigation of motherhood and femininity in Joan Didion’s Blue Nights (2011), Jeanette Winterson’s Why Be Happy When You Could Be Normal? (2011) and Deborah Levy’s The Cost of Living (2018)

This thesis takes its point of departure in the recognition that contemporary literary representations of female selfhood and motherhood are permeated by a neoliberal discourse of false idealizations, which can be traced all the way back to the ideas proposed by the eighteenth-century Enlightenment philosopher Jean-Jacques Rousseau. Since Rousseau laid the grounds for the domestic ideology of the nineteenth-century, femininity has been based on a false mythification depicting the natural woman as a selfless object that is destined for motherhood. As a result of this deep entangling, the demands of maternal perfectionism and dedication still have a powerful hold on our consciousness. This has led to a naturalized cult of motherhood to favor both an inauthentic and idealized maternal discourse above an authentic and realistic one. This thesis postulates that while individual narratives are informed by the cult of motherhood, they can simultaneously be employed to combat, probe and challenge the established structures. This thesis will address the female subjection to – and rebellion against – the dominating discourse through a close reading of Joan Didion’s Blue Nights (2011), Jeanette Winterson’s Why Be Happy When You Could Be Normal? (2011) and Deborah Levy’s The Cost of Living (2018). The analysis will be undertaken in dialogue with feminist psychoanalytic theory in order to unpack and explore how the narratives simultaneously uphold and criticize the ideals of motherhood which are essential to female identity. This extends, moreover, to how they formulate a sense of being both a woman and a mother that might be free and authentic, while also ambiguously struggling with the ideological implications of the cult of motherhood

When Security Speech Acts Misfire: Russia and the Elektron Incident

In October 2005, the Russian trawler Elektron refused to be subjected to arrest when caught by the Norwegian coast guard fishing illegally in the Fisheries Protection Zone off the Svalbard archipelago. With two Norwegian coast guard inspectors still on board, the trawler took off from its pursuers, heading for Russian territorial waters. Observers in Russia were outraged by the attempted arrest and called for Russia's Northern Fleet to flex its muscles as the hot pursuit in the Barents Sea unfolded. The purpose of this article is to explore underlying factors that may explain Russia's non-escalatory behavior during the incident and why the issue was not 'securitized' by Russia's political establishment. The article is to be read as a case study exploring the phenomenon of 'failed securitization'. On a more policy-oriented level, it also aims to shed light on Russian policies and perceptions with regard to the role, relevance, and usefulness of military power in the European Arctic, as well as the interplay between intra- and interstate security dynamics.acceptedVersio

Dialog - i lys av teori og praksis : en undersøkelse av oppfatninger av dialog blant religionslærere i videregående skole

Tema for masteroppgaven er dialog. Dialog er på ingen måte et begrep med én klar betydning. I dagligtalen brukes ofte dialog om en samtale mellom (minst) to personer hvor monologen står som begrepets motsats. En mulig måte å gi et bilde av hva dialog innebærer, er å skille dialog fra den vanlige samtale. Forskjellen ligger i at dialogen har en bevisst intensjon, noen spilleregler, i motsetning til samtalen hvor en står forholdsvis fritt. Hensikten for denne undersøkelsen har vært å belyse oppfatninger av dialogbegrepet blant religionslærere i videregående skole. Følgende hovedproblemstilling har ligget til grunn for undersøkelsen: -Hvilken forståelse av dialogbegrepet uttrykker religionslærere som underviser i faget Religion og etikk? Som ledd i å utdype og belyse hovedproblemstillingen står følgende delproblemstillinger: -Hvilke forutsetninger beskriver religionslærere som nødvendige for å skape dialog i klasserommet? -Hvilke didaktiske innfallsvinkler beskriver religionslærere som hensiktsmessige for å skape dialog i klasserommet? -Hvordan reflekterer religionslærere over ulike begreper tilknyttet dialog? Undersøkelsen tar utgangspunkt i den klassiske dialogen og det utvidede dialogbegrep slik disse dialogperspektivene beskrives av Sidsel Lied. I lys av disse to kategoriene kan dialog komme til uttrykk gjennom argumentasjon eller som relasjon. Sentralt i denne sammenheng er at dialog sett fra et argumentasjonsperspektiv, i større grad enn relasjonsbasert dialog, vektlegger kognitive og intellektuelle aspekter. En nedtoning av disse aspektene er viktig for det relasjonelle perspektivet på dialog hvor fokus ligger på sosiale faktorer og assymetri mellom lærer og elev. I tilknytning til dette har det blitt undersøkt hvorvidt og i hvilken grad religionslæreres oppfatning av dialog kan plasseres innunder de to perspektivene. Tre informanter har i denne sammenheng blitt intervjuet og gitt uttrykk for en relativt sammenfallende oppfatning, hvor dialog i hovedsak oppfattes som engasjert samtale praktisert gjennom diskusjon. I forståelsen av dialog knytter informantene dermed sammen elementer fra både relasjons- og argumentasjonsperspektivet. Det er påvist et sprik mellom den teoretiske og praktiske forståelsen av dialog, hvor den praktiske oppfatningen tilsynelatende baserer seg på en pragmatisk forståelse og praksisgenerert begrepsdanning. Den teoretiske oppfatningen tydeliggjøres gjennom abstrakte refleksjoner, hvor informantene selv påpeker en eksisterende ubalanse mellom dialogens definisjonsmessige karakter og den praktiske implementeringen. Utvalget og rammene for undersøkelsen gir ikke grunnlag for slutninger om dialogforståelse blant religionslærere generelt. Derimot kan det med sikkerhet utledes en slutning om at det foreligger en rekke muligheter for videre forskning på området. I lys av dette er håpet at denne undersøkelsen kan fungere som inspirasjon eller forstudium til videre didaktisk og empirisk forskning

Effects of repeated short episodes of environmental acidification on Atlantic salmon (Salmo salar) from a landlocked population

Chronic or repeated exposure to environmental contaminants may result in allostatic overload, a physiological situation in which the costs of coping affect long-term survival and reproductive output. Continuous measurements in Otra, the largest river in southern Norway, show the occurrence of repeated 24–48 h episodes of acidification. This work investigates the impact of repeated short acidification episodes on a unique land-locked population of normally anadromous Atlantic salmon (“Bleke”). This was done by recording physiological measures of stress and allostatic load in fish exposed for 7 days to continuous or repeated episodes of simulated environmental acidification or untreated Otra water (controls). A standardized acute stress test was performed after these different exposure regimes, with brain and blood samples taken before (baseline) or after the stress test. Treatment effects on stress coping ability were assessed by neuroendocrine indicators, including telencephalic serotonergic activity and plasma cortisol. Continuous exposure to acidification resulted in increased baseline plasma Cl− and Na+ and elevated baseline plasma cortisol compared to episodic exposed fish. However, both episodic and continuous acidification resulted in similar increase in gill Al, indicating similar impact on gill permeability of these two exposures. This suggests a lower impact on the electrolyte homeostasis in episodic compared to continuous exposure and that this effect not is directly related to the effects of Al complexes binding to the gills. Furthermore, there were no treatment induced differences on stress coping ability, suggesting that episodic exposure to the sublethal concentrations of Al in pH 5.5 in the present study do not result in higher allostatic load than in control or continuous exposed Bleke.publishedVersio

Bruk av silikat som alternativ til kalking - feltforsøk med flytende og fast silikat i 1997

Feltforsøk med dosering av flytende silikat-lut som et alternativ til kalking har tidligere vært utprøvd i Tangedalselva. Med tanke på videre bruk av silikat i naturen var det viktig å få undersøkt hvorvidt dosering av silikat kunne ha uønskede negative sideeffekter på den naturlige fauna og flora i et elvesystem. Prosjektet i Tangedalselva i 1997 hadde derfor som målsetning, i tillegg til de kjemiske studiene, å undersøke effektene av silikatdosering på villfisken i elva (aure), på bunndyrsamfunnet, og på artssammensetning og mengde av påvekstalger. Når det gjelder prosjektet med bruk av fast silikat i Aurtjernbekken i Akershus, hadde det sin bakgrunn i behovet for nye metoder for avsyring av bekkesystemer. Resultatene fra Tangedalselva var lovende, og viste ingen klare negative effekter på noen av organismegruppene som ble undersøkt. Eksponeringsforsøk med den sensitive døgnfluarten Baetis rhodani viste sterkt redusert dødelighet i silikatbehandlet vann. De kjemiske studiene viste at en dose på mellom 0,6 og 2 mg SiO2 pr. liter var nødvendig for å redusere konsentrasjonen av Ali i Tangedalselva. Forsøkene med fast silikat i Aurtjernbekken var mindre lovende, og viste minimale effekter av utlegging av fast silikat både på aluminiumskjemien og på aure eksponert i bur. Lav løselighet på silikatklumpene er den sannsynlige årsaken til dett

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Biologiske undersøkelser i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2000. Kalkingseffekter, vannkvalitet, fiskebestander, vegetasjon, bunndyr og dyreplankton

Årsliste 2001Biologiske undersøkelser er utført i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane. Alle innsjøene med unntak av Kvangrøvatnet i Fjaler kommune er kalket eller påvirket av oppstrøms kalking. Undersøkelsene omfattet prøvefiske i 15 av innsjøene, og videre vannkjemisk prøvetaking, bunndyr og dyreplankton. I åtte av innsjøene ble det gjort kartlegging av vannvegetasjonen med spesiell vekt på krypsiv. Målsetningen med prosjektet var å vurdere kjemiske og biologisk effekter av kalkingen, og komme med forslag til eventuelle endringer i kalkingsstrategien. Vannkvaliteten, representert ved utløpsprøver, var relativt god i de undersøkte innsjøene. Ingen av innsjøene hadde pH under 5,5 - de fleste hadde pH 6,0 - 6,5. Samtlige innsjøer hadde ANC-verdier over 10 µekv/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 1 - 15 µg/l. Det er viktig å merke seg at vannprøvene ble tatt i en periode på året hvor vannkvaliteten vanligvis er relativt god. Det ble fanget aure i samtlige av de prøvefiskede innsjøene - i Dingjevatnet og Brossvikvatnet i Gulen kommune ble det i tillegg fanget røye. Auretetthetene varierte en del, men var jevnt over gode. Kun seks av de undersøkte innsjøene hadde aurebestander med under middels tetthet: Atlevatnet, Fismavatnet, Krokevatnet, Kvangrøvatnet, Fagredalsvatnet og Bergsvatnet. På innløp Atlevatnet, innløp Fagredalsvatnet og utløpet av Bergsvatnet skilte fisken seg ut med forhøyede konsentrasjoner av gjellealuminium (snittverdier 131, 153 og 76 µg Al/g). For Torevatnet i Fjaler kommune og Skilbreida i Høyanger kommune anbefaler en å avslutte innsjøkalkingen, men fortsette med kalking av gytebekkene For de øvrige innsjøene anbefaler en at dagens kalkingsstrategi fortsetter.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge