North-south gradients in plasma concentrations of B-vitamins and other components of one-carbon metabolism in Western Europe: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) Study.

Different lifestyle patterns across Europe may influence plasma concentrations of B-vitamins and one-carbon metabolites and their relation to chronic disease. Comparison of published data on one-carbon metabolites in Western European regions is difficult due to differences in sampling procedures and analytical methods between studies. The present study aimed, to compare plasma concentrations of one-carbon metabolites in Western European regions with one laboratory performing all biochemical analyses. We performed the present study in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) cohort among 5446 presumptively healthy individuals. Quantile regression was used to compare sex-specific median concentrations between Northern (Denmark and Sweden), Central (France, Germany, The Netherlands and United Kingdom) and Southern (Greece, Spain and Italy) European regions. The lowest folate concentrations were observed in Northern Europe (men, 10·4 nmol/l; women, 10·7 nmol/l) and highest concentrations in Central Europe. Cobalamin concentrations were slightly higher in Northern Europe (men, 330 pmol/l; women, 352 pmol/l) compared with Central and Southern Europe, but did not show a clear north-south gradient. Vitamin B₂ concentrations were highest in Northern Europe (men, 22·2 nmol/l; women, 26·0 nmol/l) and decreased towards Southern Europe (P trend< 0·001). Vitamin B(6) concentrations were highest in Central Europe in men (77·3 nmol/l) and highest in the North among women (70·4 nmol/l), with decreasing concentrations towards Southern Europe in women (P trend< 0·001). In men, concentrations of serine, glycine and sarcosine increased from the north to south. In women, sarcosine increased from Northern to Southern Europe. These findings may provide relevant information for the study of regional differences of chronic disease incidence in association with lifestyle

Claw and limb disorders in 12 Norwegian beef-cow herds

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The main aim of the study was to assess the prevalence of claw and limb disorders in Norwegian beef-cow herds.</p> <p>Methods</p> <p>Twenty-six herds with ≥15 cow-years were selected by computerized systematic assignment from the three most beef cattle-dense regions of Norway. The study population consisted of 12 herds with 28 heifers and 334 cows. The animals were trimmed and examined once by claw trimmers during the late winter and spring of 2003. The seven claw trimmers had been taught diagnosing and recording of claw lesions. Environment, feeding and management routines, age and breed, culling and carcass characteristics were also recorded.</p> <p>Results</p> <p>Lameness was recorded in 1.1% of the animals, and only in hind claws. Pericarpal swellings were recorded in one animal and peritarsal lesions in none. In total, claw and limb disorders including lameness were recorded in 29.6% of the animals, 4.1% with front and 28.2% with hind limb disorders, respectively. Most lesions were mild. Laminitis-related claw lesions were recorded in 18.0% of the animals and infectious lesions in 16.6%. The average claw length was 84 mm in front claws and 89 mm in hind claw. Both laminitis-related and infectious claw lesions were more prevalent with increasing age. Carcasses from animals with claw and limb disorders were on average 34 kg heavier than carcasses from animals without such disorders (p = 0.02). Our results also indicate association between some management factors and claw lesions.</p> <p>Conclusion</p> <p>The study shows that the prevalence of lameness was low in 12 Norwegian beef-cow herds compared to beef-cattle herds in other countries and also that there were less claw and limb disorders in these herds compared to foreign dairy-cattle herds. The prevalence of lameness and white-line fissures was approximately the same as in Norwegian dairy herds whereas less dermatitis, heel-horn erosions, haemorrhages of the sole and the white line and sole ulcers were recorded.</p

Kvinner og menns løpebaner i komitehierarkiet : en studie av kvinner og menns komiteplasseringer i perioden 1985-2001

Oppgaven er en studie av kjønn og komiteplasseringer i perioden 1985-2001. Undersøkelsen tar sikte på å belyse hvorvidt det foreligger en kvinnelig- og mannlig løpebane hos stortingsrepresentantene i perioden. Funnene i undersøkelsen tolkes i lys av teorier innenfor kvinneforskning. Undersøkelsen har som formål å se kjønn i statsvitenskap ut fra en helhetlig teori, og ikke bare som variabelforskning. Oppgaven er et bidrag innenfor statsvitenskap til å se kvinneforskning i et annet lys. Spørsmål som søkes besvart er: Er det slik at kvinner oftere blir værende i upopulære komiteer, og menn avanserer raskere i komitehierarkiet? Går kvinner oftere til komiteer med lavere gjennomsnittsansiennitet enn menn? Funnene i undersøkelsen danner grunnlag for å hevde hvorvidt det er et kjønnsmønster i valg av komiteer hos kvinnelige og mannlige representanter. Analysen er gjort med utgangspunkt i alle registrerte vandringer mellom komiteer hos gjenvalgte representanter i perioden 1985-2001. Jeg har benyttet meg av følgende metode for å registrere vandringene: - Rangordning av komiteene etter popularitet med utgangspunkt i kjønnenes separate rangeringer. - Rangordning av komiteene etter komiteenes gjennomsnittsansiennitet. - Kategorisering av komiteene i kvinnedominerte komiteer og mannsdominerte komiteer . For å kunne undersøke hvilke komiteer som inngår i kvinner og menns løpebane, har jeg registrert hvor hyppig hver enkelt komite inngår hos representantene i 1., 2., 3., 4., 5., 6. og 7. stortingsperiode. Funnene viser at kvinner vandrer mellom komiteer i større grad enn menn. Kvinner går oftere til komiteer med en høyere- og lavere rang i komitehierarkiet. Det er en høyere andel menn enn kvinner som blir værende i samme komite gjennom flere stortingsperioder. Kvinner går oftere til komiteer med en høyere- og lavere gjennomsnittsansiennitet enn menn. Undersøkelsen viser at kvinner foretar de fleste vandringer mellom komiteer som er mannsdominerte. Funnene viser at kvinner i større grad enn menn er konsentrert rundt politikkområdene: administrasjon, forbruker, kirke, utdanning, justis og sosial. Kvinner velger også komiteer som har en høy andel menn tidlig i løpebanen. Kvinner velger i mindre grad komiteer innenfor sjøfart, landbruk, forsvar og finans i sin løpebane. Menn velger oftere komiteer innenfor kommunal, samferdsel, energi, finans og utenriks i sin løpebane. Menn fremstår som mest kjønnstypiske i undersøkelsen. Menn velger i mindre grad kvinnedominerte komiteer

Etterevaluering av EKSBO-pilotprosjekt. Enebolig i Asker

SINTEF Byggforsk har evaluert en enebolig i Asker som var pilot i NFR-prosjektet "Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger", EKSBO, med energitiltak gjennomført i 2006 og 2009/10. Ikke alle opprinnelig foreslåtte tiltak ble gjennomført, huset har blitt utvidet og bruksmønsteret har endret seg (færre beboere og en del uoppvarmete rom). Balansert ventilasjon ble ikke installert i uoppvarmete rom i underetasjen, og denne ble heller ikke etterisolert. Energiforbruket har ikke gått ned så mye som eieren hadde forventet. Husbanken har gitt kompetansetilskudd til etterevaluering, og det skulle dessuten utredes hvorvidt balansert ventilasjon er hensiktsmessig i normalt bare delvis oppvarmete eneboliger. Det ble gjennomført befaringer og samtaler med eieren for å avklare hva som i realiteten ble gjennomført og hvordan bruksmønsteret har endret seg. Det ble gjennomført formålsdelt energimåling samt måling av temperatur og luftfuktighet på utvalgte steder inne og ute. Videre ble det utført trykktest og termografering for å verifisere lufttettheten og oppdage kuldebroer og større lekkasjeområder. Basert på målinger og innhentet informasjon ble det gjennomført reviderte energiberegninger. Resultatene ble sammenliknet med klimajustert målt forbruk, og det ble simulert noen ulike løsningsvarianter. På basis av alle disse resultatene ble det gjort kvalitative vurderinger. Lufttetthetsmålinger viser et lekkasjetall som bare er marginalt bedre enn det som ble målt før oppgraderingen. Termograferingen avdekket mange luftlekkasjer både i eksisterende bygningskropp og i utbedrete eller nybygde deler, bl.a. ved innfestningen av nye vinduer, mot etterisolert loft og i overgangen mot utvidet kjøkken. Målinger i oppvarmete rom viser temperaturer omtrent som forventet, mens uoppvarmete rom var varmere enn forventet. Årsaken er varmetilførsel fra uisolerte oppvarmingsrør og fra tilgrensende oppvarmete rom. Luftfuktigheten var aldri så høy at det var fare for kondens. Energimålingene viser nesten 30 % redusert forbruk til oppvarming og 15 % redusert energi til varmtvann, lys og utstyr. Samtidig ble det avdekket et årlig sommerforbruk for varmekabler på rundt 700 kilowattimer. Målt forbruk, omregnet til et normalår, ligger nært opp til reviderte energiberegninger som er tilpasset reelle forhold i boligen etter oppgradering. Tatt i betraktning de usikkerhetene som er knyttet til beregningene, ser det ut som om målt energibruk til romoppvarming ligger omtrent på et nivå som er realistisk for den undersøkte eneboligen. For å kunne se hvor mye noen enkelte endringer utgjør, har vi utført beregninger for flere varianter. Oppvarming av hele underetasjen ville gi stor økning av oppvarmingsbehovet, og også varianten med naturlig ventilasjon i hele huset ville øke oppvarmingsbehovet. Balansert ventilasjon i hele huset ville gi lavere oppvarmingsbehov, men høyere strømbehov til vifter, slik at totalen omtrent blir lik som det er i dag (med balansert ventilasjon i oppvarmet del og naturlig ventilasjon ellers). De store luftlekkasjene med høyt lekkasjetall gjør et stort utslag på økt oppvarmingsbehov, men også ventilasjonssystemet er mindre effektivt enn forventet, mest på grunn av ugunstig valg av kanalføringer, men antakelig også på grunn av lavere varmegjenvinning. God planlegging og oppfølging ved utføring er derfor essensielt ved oppgradering.publishedVersion10200841

Etterevaluering av EKSBO-pilotprosjekt. Enebolig i Asker

SINTEF Byggforsk har evaluert en enebolig i Asker som var pilot i NFR-prosjektet "Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger", EKSBO, med energitiltak gjennomført i 2006 og 2009/10. Ikke alle opprinnelig foreslåtte tiltak ble gjennomført, huset har blitt utvidet og bruksmønsteret har endret seg (færre beboere og en del uoppvarmete rom). Balansert ventilasjon ble ikke installert i uoppvarmete rom i underetasjen, og denne ble heller ikke etterisolert. Energiforbruket har ikke gått ned så mye som eieren hadde forventet. Husbanken har gitt kompetansetilskudd til etterevaluering, og det skulle dessuten utredes hvorvidt balansert ventilasjon er hensiktsmessig i normalt bare delvis oppvarmete eneboliger. Det ble gjennomført befaringer og samtaler med eieren for å avklare hva som i realiteten ble gjennomført og hvordan bruksmønsteret har endret seg. Det ble gjennomført formålsdelt energimåling samt måling av temperatur og luftfuktighet på utvalgte steder inne og ute. Videre ble det utført trykktest og termografering for å verifisere lufttettheten og oppdage kuldebroer og større lekkasjeområder. Basert på målinger og innhentet informasjon ble det gjennomført reviderte energiberegninger. Resultatene ble sammenliknet med klimajustert målt forbruk, og det ble simulert noen ulike løsningsvarianter. På basis av alle disse resultatene ble det gjort kvalitative vurderinger. Lufttetthetsmålinger viser et lekkasjetall som bare er marginalt bedre enn det som ble målt før oppgraderingen. Termograferingen avdekket mange luftlekkasjer både i eksisterende bygningskropp og i utbedrete eller nybygde deler, bl.a. ved innfestningen av nye vinduer, mot etterisolert loft og i overgangen mot utvidet kjøkken. Målinger i oppvarmete rom viser temperaturer omtrent som forventet, mens uoppvarmete rom var varmere enn forventet. Årsaken er varmetilførsel fra uisolerte oppvarmingsrør og fra tilgrensende oppvarmete rom. Luftfuktigheten var aldri så høy at det var fare for kondens. Energimålingene viser nesten 30 % redusert forbruk til oppvarming og 15 % redusert energi til varmtvann, lys og utstyr. Samtidig ble det avdekket et årlig sommerforbruk for varmekabler på rundt 700 kilowattimer. Målt forbruk, omregnet til et normalår, ligger nært opp til reviderte energiberegninger som er tilpasset reelle forhold i boligen etter oppgradering. Tatt i betraktning de usikkerhetene som er knyttet til beregningene, ser det ut som om målt energibruk til romoppvarming ligger omtrent på et nivå som er realistisk for den undersøkte eneboligen. For å kunne se hvor mye noen enkelte endringer utgjør, har vi utført beregninger for flere varianter. Oppvarming av hele underetasjen ville gi stor økning av oppvarmingsbehovet, og også varianten med naturlig ventilasjon i hele huset ville øke oppvarmingsbehovet. Balansert ventilasjon i hele huset ville gi lavere oppvarmingsbehov, men høyere strømbehov til vifter, slik at totalen omtrent blir lik som det er i dag (med balansert ventilasjon i oppvarmet del og naturlig ventilasjon ellers). De store luftlekkasjene med høyt lekkasjetall gjør et stort utslag på økt oppvarmingsbehov, men også ventilasjonssystemet er mindre effektivt enn forventet, mest på grunn av ugunstig valg av kanalføringer, men antakelig også på grunn av lavere varmegjenvinning. God planlegging og oppfølging ved utføring er derfor essensielt ved oppgradering

Suksessfaktorer for økt bruk av solvarme

Hovedresultatene fra prosjektet «Suksessfaktorer for solvarme» Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om solvarmeanlegg i Norge gjennom å samle brukererfaringer fra syv private solvarmeanlegg i Oslo-området

Suksessfaktorer for økt bruk av solvarme

Hovedresultatene fra prosjektet «Suksessfaktorer for solvarme» Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om solvarmeanlegg i Norge gjennom å samle brukererfaringer fra syv private solvarmeanlegg i Oslo-området