Zoonotic Escherichia coli

Escherichia coli is a normal inhabitant of the gastrointestinal tract of all warm-blooded animals, but variants of this species is also among the important etiological agents of enteritis and several extraintestinal diseases. The E. coli strains that cause diarrhoeal illness are categorised into pathogenicity groups based on virulence properties, mechanisms of pathogenicity, clinical symptoms and serology. The five main categories include enterotoxinogenic E. coli (ETEC), enteropathogenic E. coli (EPEC), enteroaggregative E. coli (EAggEC), enteroinvasive E. coli (EIEC) and Shiga (Vero) toxin-producing E. coli (STEC/VTEC). From a zoonotic point of view, STEC is the only E. coli pathogenicity group of major interest, as the shiga toxin-producing strains are able to cause severe disease in humans when being transmitted through the food chain from their animal reservoirs. The focus of this manuscript is therefore on STEC; pathogenicity factors, disease, the reservoirs and on-farm ecology, transmission into the food chain, growth and survival in food and in the environment, and the shiga toxin-encoding bacteriophages.</p

Influence of large-scale weather patterns on airborne dust in Oslo

Luftforurensning er et verdensomspennende problem som hvert år fører til helseskader for mennesker og naturmiljøet. I Oslo har luftforurensningensnivåene gått ned de siste årene, men det er fortsatt forurensningskomponenter som gir overskridelser av myndighetenes grenseverdier. Svevestøv i form av PM10 (partikulært materiale med diameter under 10 mikrometer) er en av disse komponentene. Eksponering for svevestøv kan gi negative helseeffekter og skadeomfanget svevestøvet kan gjøre dersom man puster det inn avhenger av partikkelstørrelsen og partikkelens kjemiske sammensetning. PM10 avsettes først og fremst i de øvre luftveiene og eksponering for PM10 er forbundet med astma og kols. I denne studien er det blitt gjort en analyse av hvordan den atmosfæriske sirkulasjonen i Sør-Norge påvirker den lokale luftforurensningen ved PM10 i Oslo i tidsperioden mars og april 2000 til 2020. Til å klassifisere den atmosfæriske sirkulasjonen har sirkulasjonstype-klassifiseringsmetoden Grosswettertypes blitt anvendt med ti ulike sirkulasjonstyper som representerer ti forskjellige storskala vindretninger over Sør-Norge. Resultatene viser at sirkulasjonstype 9, med et lavtrykk sentrert over Sør-Norge og storskala vindretning fra øst og sørøstlig retning, er assosiert med dager med lave PM10 konsentrasjoner og har en gjennomsnittlig PM10 konsentrasjon på 18,7 μg/m3. Sirkulasjonstype 10, med et høytrykk sentrert over Sør-Norge og storskala vindretning fra vest og nordvestlig retning, er assosiert med dager med høye PM10 konsentrasjoner og har en gjennomsnittlig PM10 konsentrasjon på 38,3 μg/m3. I tillegg til å se på sammenhengen mellom atmosfærisk sirkulasjon og PM10, har det blitt undersøkt hvordan de meteorologiske variablene nedbør og vind målt på Blindern påvirker PM10 konsentrasjonen i Oslo målt i Kirkeveien. Som forventet har dagene med nedbør lavere PM10 konsentrasjoner enn dagene uten nedbør. Nedbør bidrar til reduksjon av svevestøv ved fjerning og utvasking av svevestøvpartiklene i luften, samt reduserer kilden til svevestøv fra overflaten. Når det gjelder vindhastighet vil svak vind, vindhastigheter under 2,0 m/s, ha liten innvirkning på PM10 konsentrasjonene. Ved økende vindhastighet over 2,0 m/s vil man få en reduksjon av PM10. Årsaken til dette er at man får turbulens som fører til at svevestøvpartiklene vil spres.Air pollution is a worldwide problem that can be harmful on the environment and on the physical health of the population. In Oslo the air pollution levels have been declining over the last years, but there are still several air pollutants that cause local air pollution and are a threat to air quality. Aerosol particles as PM10 (particulate matter with a diameter less than 10 micrometers) are one of these pollutants. PM10 exposure can cause severe damage on the respiration system, and it is assosiated with chronic obstructive pulmonary disease and asthma. In this study an analysis on how the atmospheric circulation in the southern part of Norway affects the local air pollution as PM10 in Oslo during the time period of March and April in 2000 till 2020 has been done. To classify the atmospheric ciculation the subjective classification method Grosswettertypes with ten different circulationtypes that represent ten different large scale wind directions over the southern part of Norway has been used. The results indicate that circulationtype 9, with a low pressure system centered above Southern Norway and large scale wind direction from east southeast, is assosiated with days with low levels of PM10, and has a mean value of 18,7 μg/m3. Circulationtype 10 is the one that is assosiated with days with high levels of PM10 and has a mean value of 38,3 μg/m3. Circulationtype 10 has a high pressure system centered above Southern Norway and large scale wind direction from west northwest. Furthermore, this study provides insight in the metorological variables precipitation and wind measured at Blindern and how they play a role in PM10 levels in Oslo, measured in Kirkeveien. As expected the days with precipitation have a lower level of PM10 than the days without precipitation. Precipitation reduces PM10 by removing the particles from the air by either rainout or washout, and reduces the source of aerosoles at the surface. In terms of wind speed, gentle wind, with wind speed under 2,0 m/s, will have little influence on PM10 levels. Strong wind, wind speed over 2,0 m/s, will on the other hand reduce PM10. This is due to wind turbulence that causes the aerosoles particles to disperse.M-M

Bakteriologisk kvalitet av salat gjødsla med storfegjødsel

Målet med denne undersøkinga var å samanlikna den bakteriologiske kvaliteten, inkludert førekomsten av visse patogen, av økologisk dyrka salat gjødsla med ulike typar storfegjødsel. Feltforsøk med isbergsalat ( Lactuca sativavar. Crispum, ’Iglo’) vart utført i 2001 og 2002. Behandlingane var blautgjødsel, fastgjødsel, kompostert storfegjødsel og mineralgjødsel. Prøvar av jord, gjødsel, gjødsla jord, oppalsplantar, salat og dei ytre blada av salatplantane (i 2002) vart analysert for indikatorbakteriar for fekal forureining (termotolerante koliforme bakteriar (TKB) og Escherichia coli), E. coli O157:H7, Salmonella spp. og L. monocytogenes. Det vart funne statistisk sikker forskjell mellom behandlingane i mengde TKB i gjødsla jord, men det vart ikkje funne noko forskjell i bakteriologisk kvalitet på salat ved hausting. I 2002 vart det funne E. coli O157:H7 i blautgjødsel og fastgjødsel, og jord gjødsla med blautgjødsel og fastgjødsel ei veke etter gjødsling. Bakterien vart ikkje funne på salat ved hausting. Ingen prøvar i undersøkinga inneheld Salmonella spp. eller L. monocytogenes. Resultata frå forsøket tyder på ingen forskjell i bakteriologisk kvalitet på økologisk dyrka isbergsalat gjødsla med ulike typar storfegjødsel

Antimicrobial resistance—Do we share more than companionship with our dogs?

Aims To investigate and compare antimicrobial resistance genes (ARGs) in faeces from cohabiting dogs and owners. Methods and Results DNA from faecal samples from 35 dogs and 35 owners was screened for the presence of 34 clinically relevant ARGs using high throughput qPCR. In total, 24 and 25 different ARGs were present in the dog and owner groups, respectively. The households had a mean of 9.9 ARGs present, with dogs and owners sharing on average 3.3 ARGs. ARGs were shared significantly more in households with dogs over 6 years old (3.5, interquartile range 2.75–5.0) than in households with younger dogs (2.5, interquartile range 2.0–3.0) (p = 0.02). Dogs possessed significantly more mecA and aminoglycoside resistance genes than owners. Conclusions Dogs and owners can act as reservoirs for a broad range of ARGs belonging to several antimicrobial resistance classes. A modest proportion of the same resistance genes were present in both dogs and owners simultaneously, indicating that ARG transmission between the dog and human gut is of minor concern in the absence of antimicrobial selection. Significance and Impact of the Study This study provides insight into the common dog and human gut resistomes, contributing to an improved knowledge base in risk assessments regarding ARG transmission between dogs and humans.Antimicrobial resistance—Do we share more than companionship with our dogs?publishedVersio

Freshwater plastispheres as a vector for foodborne bacteria and viruses

publishedVersio

A risk assessment of shiga toxin-producing Escherichia coli (STEC) in the Norwegian meat chain with emphasis on dry-cured sausages

publishedVersio