21,328 research outputs found
Fra vernet bedrift i et vernet marked, til tiltaksbedrift i et konkurranseutsatt marked : framtidige tjenesteleveranser i et uforutsigbart marked
Gjennom prinsipper fra New Public Management og regelverket for offentlige anskaffelser,
har Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) de siste årene endret praksis i forhold til
hvordan attføringsoppdrag tildeles tiltaksarrangører. Tradisjonelt har attføringsoppdrag gått
direkte fra Arbeids- og velferdsforvaltningen til attførings- og vekstbedrifter. Det har vært
liten grad av konkurranse, og det har heller ikke vært stort fokus på resultatoppnåelse.
Gjennom NAV-reformen i 2005, ble den nye arbeids- og velferdsforvaltningens målsettinger
presisert, og Regjeringen satte skarpt søkelys på bruk av offentlige midler og fokus på
arbeidslinja – det vil si, ”flere i arbeid og aktivitet – og færre på stønad”. Det har blitt
betydelig større fokus på resultater i forhold til formidling tilbake til arbeidslivet, og NAV
omdisponerer midler fra faste tiltaksplasser til konkurranseutsatte tjenester, som alle fritt kan
legge inn tilbud på. NAV ønsker også mer individuelt tilpassede tiltak, og vektlegger
arbeidstrening i ordinær bedrift, framfor å starte arbeidstreningen i attføringsbedrift, for så å
plassere ut i ordinært og/eller tilrettelagt arbeid. Denne utviklingen har medført nye krav til
attføringsbedriftene om fleksible tjenester, rask omstilling av tjenester og tiltak, mindre
vektlegging av attføringsbedriftenes vareproduksjon og mer vektlegging av
tjenesteproduksjonen. Disse endringene kan gi uforutsigbarhet i forhold til hva
attføringsbedriftene kan forvente av avtaler og oppdrag fra NAV.
Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke typer tjenester skjermet sektor, det vi si
attførings- og vekstbedrifter bør vektlegge fremover. Empirien er innehentet gjennom
intervjuer med informanter fra overordnet politisk nivå, bestillerleddet (NAV) og
utførerleddet (attførings- og vekstbedrifter). Videre er det tatt utgangspunkt i NOU 2012:6
Arbeidsrettede tiltak, som ble fremlagt for arbeidsministeren i februar 2012.
Resultatene som har kommet frem gjennom intervjuene, viser relativt stor grad av enighet og
samstemthet fra informantene i forhold til forskningsspørsmål og hypoteser. Fokus og
vektlegging varierer selvfølgelig i henhold til hvilken rolle informanten har, men i all
hovedsak er grunnsyn og grunnholdning den samme blant alle informanter.Because of the New Public Management and the Public Procurement Act, the Norwegian
Labour and Welfare Administration (NAV) has, over the last years, changed practice in
relation to how rehabilitation projects are assigned. Traditionally, this kind of rehabilitation
projects have been assigned directly from the Labour and Welfare Administration to
vocational rehabilitation enterprises. It was no competition between different suppliers, nor
high focus on achieved results. Through the NAV-reform in 2005, the goals of the Labour and
Welfare Administration were emphasized, and the Government directed attention to how
public funds were used. The Government also focused on the main goals of the Labour and
Welfare Administration, which are: to get more people into work or relevant activities, and
have fewer on welfare benefits.
Lately, it has been a significantly higher focus on results in terms of the number of people
actually getting jobs. NAV has changed their funding from permanent rehabilitation projects
to services based on competition, open for every firm to compete. NAV also demand more
individually adapted services, and emphasizing vocational training in ordinary enterprises,
rather than starting vocational rehabilitation in vocational rehabilitation enterprises. This
development has led to new demands for the vocational rehabilitation enterprises – more
flexible services, rapid changes of services, less emphasize on the production of products and
more emphasize on production of services. These changes can lead to more unpredictable
situation for the vocational rehabilitation enterprises in relation to what the enterprises can
expect of contracts and missions from NAV.
The purpose of this paper, is to illustrate what kind of services vocational rehabilitation
enterprises should emphasize in the coming years. Empirical data are obtained through
interviews with informants from political level, NAV and vocational rehabilitation
3
enterprises. A Norwegian Official Report from 2012 – Work-related measures, is also basis
for this paper.
The results shows quite high degree of agreement between the different levels of informants.Master i styring og ledels
Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester og kommunestørrelse
Hovedbegrunnelsen for å slå sammen og få større
kommuner bør være at det vil øke innbyggernes tilfredshet
med kommunale
tjenester. I denne artikkelen
analyseres
forholdet mellom innbyggernes
tilfredshet med kommunale
tjenester og størrelsen på kommunen
målt i innbyggertall.
Dataene fra innbyggerundersøkelsene
i 2010, 2013 og 2015
viser at innbyggernes tilfredshet med de viktigste
kommunale tjenestene innenfor pleie og omsorg, sosialomsorg,
oppvekst og grunnskole synker med økende
kommunestørrelse. Nærmere 80 prosent av kommunenes
utgifter går til disse tjenesteområdene. Alle analyser av
innbyggernes tilfredshet med disse kommunale tjenestene
som vi har hatt tilgang til, viser at innbyggernes
tilfredshet synker med økende kommunestørrelse
eBorger2.0 Den alminnerlige borger som leverandør av offentlig informasjon?
-Fremveksten av nye teknologier og bruksmåter har på kort tid endret betingelsen til offentlig informasjon og tjenester. I dag henter 17 prosent av nettbefolkningen offentlig informasjon i brukerskapte fora på Internett regelmessig. Denne rapporten har studert disse endringene for å utvikle nye idéer ig perspektiver for eForvaltningen der borgerne (eBorger2.0) også er tjenesteleverandører og produsenter av offentlig informasjon
Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor
Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes
- …