Facilitating Extended Reality in Museums through a Web-Based Application

Masteroppgave i Programvareutvikling samarbeid med HVLPROG399MAMN-PRO

A Functional Implementation of a Multiway Dataflow Constraint System Library

Masteroppgave i Programvareutvikling samarbeid med HVLPROG399MAMN-PRO

Estimering av Webutviklingsprosjekter : Use case poeng sammenliknet med eksperters estimater, funksjonspoeng, COCOMO II og WEBMO

This document is my master thesis at the Institute of Informatics, University of Oslo. This is a multiple case study where the focus is estimating web based software projects. For consultants in the software industry, the bidding process is one of the most important processes. At this point the costumer chooses which supplier they want to develop the planned software. Two important parts of the suppliers offer are price and time. The supplier has to make an estimate as good and realistic as possible to become the one that is chosen. When the costumer is going to choose its supplier, the estimates are studied in detail and the objective of the customer is to receive the best system as fast and cheap as possible. This may lead to incorrect estimates both when time and money are concerned because of the competition between suppliers. It is useful to study a model of estimation, to help the customer understand the price and development time of the planned software. It is also useful to discuss which estimation approach that a costumer understands. Estimates are important when starting a software project. A costumer needs to know time and costs to see if they can afford the software. For suppliers estimates are important to calculate income and how long that project will take. This way they will also know when the developers will be ready to start new projects. Estimates are often based on the experiences of the experts. One challenge with these estimates are that they have to be done early, even before the suppliers know the details about the system. It is therefore important to know how to estimate when only the functionality described in the user specification is known. It is useful to study how the user specification, specially the functional requirements, can be used when estimating. In May 2003 the Software Engineering group at Simula Research Laboratory began a research on the development of web based software. Four suppliers developed a research database, called “The Simula Database of Empirical Studies”, simultaneously as the researchers was doing a research on the development. This thesis looks at the estimation process in the development. The main focus is to study how an estimation approach, based on use case, may support both costumers and suppliers in the bidding process. The use case approach is based on a systems functional requirement written in use cases. There is a huge interest in the approach, but it is still necessary to adjust it to different kinds of projects. This thesis studies how an approach for use case based estimation may be used to estimate web based software by testing it on the projects and compare it to other more established methods. The chosen methods are Function Points, COCOMO II early design and WEBMO. The most important aspects discussed are; information requirements, how the approaches estimates compared to how experts estimates, actual effort, which quality the approaches plan and also when the approaches can be used and who to use them. This study shows that the size measure in the use case point approach is easier to use for people without any technical knowledge, for instance a costumer in software projects, than function point. This predicts well structured use cases. This study suggests guidelines for use case structuring, when the use cases are very detailed from the beginning. Further, the study shows that cost drivers bound to quality of code like maintenance, reuse, documentation, complexity and experience affects the effort to a greater extent. The study looks at how such cost drivers can be used in web projects. In this case the estimation approaches estimated as good as, or better than the experts. This indicates that the use case point approach may support both costumer and developer in a bidding process where a use case model describes the functional requirements

Risikovurdering av AMS. Kartlegging av informasjonssikkerhetsmessige sårbarheter i AMS

-Denne rapporten presenterer en overordnet risikovurdering av Avaserte Måle- og Styringssystemer (AMS) knyttet til hvilke konsekvenser det kan ha for kraftforsyningen at AMS utsettes for informasjonssikkerhetbrudd. Vurderingen er hovedsaklig gjort for AMS basisfunksjoner, som er å registrere måledata hos kunde og overføre disse til nettselskapet, samt bryting/struping av effektuttaket i det enkelte målepunkt

Hvilke utfordringer er involvert ved å benytte standardiserte arbeidsmetodikker i en konsulentorganisasjon? – en casestudie av DevOps

The influence of technological development and intense competition in the marketplaces demands on the use of standardized working methods in the software industry. The speed to issue frequent software releases and flexibility for changes has led to DevOps. DevOps is a standardized work methodology that has been praised for allegedly providing several benefits. Despite this attention to the benefits, it is also important to explore potential challenges. The purpose of this study is to investigate and identify the challenges that arise when using standardized work methodologies through a case study of DevOps in a consulting organization. The study deals with three research aspects: theoretical review, literature analysis and research interviews. The theoretical review is summarized in three categories: organizational culture, organizational learning and organizational management. Through the literature analysis, 13 primary challenges are identified based on previous empirical studies. Then, the actual process of implementing DevOps is summarized through interviews with seven respondents and compared to the challenges identified in the theoretical review and literature analysis. A thematic analysis is used to analyze the data. The clear challenges from the interviews were categorized into three main areas: 1) Culture, 2) Adaptation and 3) Organization. The paper concludes that the challenges linked to the use of standardized work methodologies in a consultancy organization are complex and compound. Both positive and negative impacts were uncovered using standardized work methodologies. Faster feedback, improved quality of software releases was among the positive effects, while silo thinking, and reduced collaboration were among the negatives. Optimizing the use of standardized work methodologies can be challenging, especially if the training and understanding are not present. Moreover, it is important that management encourages employees to use these methodologies, as their support is essential. A careful understanding and treatment of these challenges is essential to reap the potential benefits that such methods are expected to provide

Strukturering av data for internettbehandling av pasienter med depresjon

Depresjon er et globalt voksende problem med store direkte og indirekte økonomiske belastninger. Internettbasert behandling som har vist seg å gi god effekt for enkelte kategorier av pasienter med depresjon. For et av internettbehandlingsprogrammene som er tilgjengelig i Norge, kalt eMeistring, har en følt at de benytter de mulighetene en får fra å være på nettet i forhold til å jobbe med papir. De har derfor ønsket å forbedre den teknologiske løsningen til behandlingsprogrammet og lage en mulighet for å utvide behandlingsprogrammet med en applikasjon for mobil og nettbrett. I denne oppgaven er en start på denne prosessen. Oppgaven har som fokus å strukturere dataene som blir samlet inn i løpet av behandlingen og se på nye muligheter for hvordan disse dataene kan bli brukt. I oppgaven blir kun en liten men viktig del av behandlingen fokusert på. Denne delen av behandlinger har et fokus på en aktivitetsplan som skal få pasienten til å gjøre aktiviteter som ikke fører til at han blir mer deprimert. Det vil også bli utviklet forslag til nye nettsider for denne delen av behandlingen. Utviklingen av prototypen har vært basert på iterasjoner med hyppige møter med minst en behandler ved eMeistring. Forslagene til nye nettsider er blitt evaluert mot eMeistring sine ved hjelp av brukstilfeller. Som et resultat av denne oppgaven ser en at nettsidene til eMeistring har et stort bedringspotensial, spesielt for på pasienter som foretrekker en jevn jobbing med oppgavene over en lengre periode. Ved å strukturer de underliggende dataene i programmet har en laget muligheten til blant annet å genere statistikk om en pasient. Noe som vil kunne hjelpe behandlerne med å begå beslutninger og hjelpe pasienten med å holde motivasjonen oppe. Strukturering av data gjør også at en kan visualisere dataene en heter inn på nye måter som ikke er basert på skjemaet en henter inn informasjonen på. F.eks. i prototypen har aktivitetsplanen blitt visualisert som en kalender i stedet for en tabell.Masteroppgave i informatikkINF39

Fornøyd med litt men ønsker seg likevel mer : gir nye versjoner av EPJ-system i helse- og omsorgssektoren i kommunene kontinuerlig forbedring?

Masteroppgave i helse- og sosialinformatikk- Universitetet i Agder, 2016Continuous development in health- and care services leads to the electronic patient record (EPR) systems to become more complex. It is important for municipalities to have systems that work, and acts as a support for workflows of everyday life, so that information regarding the patients are easily accessible and accurate. It is therefore important that new versions of EPR systems are delivered with good quality. This study focuses on municipalities' challenges with developing, testing and implementing new versions of old EPR system in health- and caregiving services. A qualitative study is conductet, with interviews of ten administrators in municipalities as well as interviews with the three providers of EPR systems for the healthcare sector. Results shows that the interviewees from municipalities are satisfied with their EPR systems but want more development. Which method system providers uses when developing systems could have consequences for municipalities on implementation. The study also shows that the degree of cooperation with the supplier may have consequences for what functionality that is being developed. Informants from municipalities saw that there were some errors in new versions of the systems so they postponed their upgrading until those errors were uncovered in other municipalities. The study shows that there are some challenges in the development, test and upgrading of EPR system that has consequences for municipalities. By illuminating these challenges, the results of the study can be used to work for better deliveries and implementation of new versions of EPR systems. Keywords: Electronic Pasient Records (EPR), development, test, upgrade, erro

Quality definitions and measurements in software engineering experiments on pair programming

Oppgaven analyserer 15 forskningsartikler og presenterer en oversikt over hvordan kvalitet er definert og målt i disse artiklene. Alle artiklene omhandler par programmering. Stikkord: Par programmering, programvareutvikling, kvalitetsdefinisjon, kvalitetsmål, produktkvalitetesmål, prosesskvalitetsmål, subjektive og objektive mål

Kunnskapsdeling i en ingeniørbedrift : en analyse av erfaringer med kunnskapsdeling i et prosjekt-team

Problemområde og problemstilling Denne masteroppgaven handler om kunnskapsdeling i profesjonelt arbeid, med fokus på IT-bransjen og utviklingsorientert arbeid, og med et konsulent-firma som har spesialisert seg på tjenester innen IKT-utvikling som case. Kunnskapsdeling er en viktig side ved profesjonelt arbeid, og spesielt i prosjektorganiserte organisasjoner som den oppgaven fokuserer på, er samarbeid og koordinasjon av oppgaver og kunnskap i kollektivet ofte avgjørende. Samtidig er det spesielle utfordringer knyttet til kunnskapsdeling i et miljø som hovedsakelig jobber med å utvikle nye løsninger og tjenester. Problemstillingene for prosjektet er: - Hvordan deles kunnskap i et prosjektorganisert og utviklingsorientert IT-firma? o Hvilke strategier benyttes for å dele kunnskap i firmaet og teamet? o Hvilke arenaer og verktøy fremstår som viktige? o Hvilke utfordringer opplever informantene knyttet til kunnskapsdeling? Metode og datainnsamling Oppgaven er basert på et kvalitativt empirisk casestudie, som gjør det mulig å få innblikk i ulike aktiviteter og erfaringer innen samme organisasjon. Bedriften jeg har brukt som case, er et lite konsulent-firma, med mindre enn 40 ansatte. Problemstillingene belyses gjennom fire halvstrukturerte intervjuer av ingeniører som jobber i samme prosjektteam, i tillegg til utdrag fra ett intervju som er tidligere gjort med en ingeniør i som har lederfunksjoner i samme firma. Datamaterialet inkluderer i tillegg notater fra deltakende observasjon av en aktivitet som ble fremhevet som viktig for kunnskapsdelingen. Intervjuene, samt observasjonen, har fokus på å undersøke hvordan medarbeiderne i firmaet deler kunnskap, gjennom å analysere fortellinger og beskrivelser fra informantene, og hvordan informantene selv opplever kunnskapsdelingen. Undersøkelsen er forankret i sosiokulturell teori, i litteratur om kunnskap og kunnskapsdeling i profesjonelle fellesskap. I dette perspektivet anses kunnskap som sosialt distribuert, og dermed avhengig av en form for fellesskap og kollektive prosesser for å deles og brukes. Konklusjoner og funn Analysene har vist at kunnskap deles og brukes gjennom flere ulike prosesser, arenaer og verktøy - som wiki, par-programmering, møter, felles problemløsning og «lyn-presentasjoner». Kunnskapsdelingens form avhenger av formålet, og den arena eller det verktøy som tas i bruk. Noen former for kunnskapsdeling, er de som kan oppfattes som uformell og skjer i arbeidssituasjoner, som par-programmering og problemløsning, mens møter og wikien kan oppleves som mer formelle og strukturerte. Ingeniørene i mitt case, foretrekker en muntlig og direkte form for kunnskapsdeling, men fremhever også behovet for organiserende og koordinerende verktøy som en velfungerende wiki. Grunnen til at en muntlig form for kommunikasjon og kunnskapsdeling foretrekkes, kan være den fellesskapsbyggende effekten dette har. Samtidig er viktigheten av å være samkjørte fremhevet av alle informantene, der praksiser som par-programmering fremstår som viktige praktiske øvelser, som ingeniørene ønsker å bruke i det daglige arbeidet. Dette samkjører teamets måte å gjøre ting på og tenkemåter, og fremmer dermed koordinasjon av både kunnskaper og arbeidsaktiviteter. Bedriften er prosjektorganisert, dermed blir både samkjøring og koordinering viktig, og kan være en grunn til at informantene foretrekker denne måten å arbeide på. Wikien fremmes videre som «bærebjelken av informasjon», og har en viktig koordinerende effekt. Denne kunnskapsdelingen varer lengre i tid enn direkte kommunikasjon, og kan oppdateres og oppsøkes for ulike formål. Samlet sett kan funksjonen til de verktøy og arenaer der kunnskap deles i bedriften oppfattes som hovedsakelig samkjørende og koordinerende. Videre har det sosiokulturelle perspektivet bidratt med en forståelsesramme, der kunnskap og kunnskapsdeling oppfattes som avhengig av menneskelig samhandling for å deles. Mens dette er påpekt også i mye av litteraturen om kunnskapsdeling og kunnskapsforvaltning, er det forholdsvis få studier som har gått inn og sett på hvordan det gjøres i praksis i ulike typer bedrifter, og hvilke erfaringer medarbeiderne har med dette. Oppgaven har pekt på viktigheten av profesjonelle fellesskap som basis for kunnskapsdelingen, og samtidig belyst hvordan profesjonelle i dag ofte danner og deltar i flere typer fellesskap som lever parallelt og som understøtter kunnskapsdelingen på ulike vis. Oppgaven har vist at kunnskapsdeling er en komplisert prosess, som må studeres i sine konkrete kontekster. Et interessant funn som kan følges opp i videre forskning er at informantene i denne studien fremhever viktigheten av direkte og muntlig kommunikasjon, til tross for at deres arbeidsmiljø er preget av mange teknologiske redskaper og informasjonsstrukturer. Samspillet mellom disse kommunikasjonsformene og redskapene i ulike arbeidsprosesser ville være interessant å studere nærmere