Digitalkommunikasjon i sosiale medier: Bedriftenes mulighet til å bli kjent med kundene slik at de kan utvikle produkter og tjenester kundene vil ha

Bachelor i Service Management, 2012Formålet med denne bacheloroppgaven er å finne ut hvordan bedriftene kan bruke Facebook til å kommunisere sine servicetjenester. Vi ser at dette kan besvares med hvordan Facebook benyttes rent teknisk, men vi har valgt å besvare spørsmålet med teoretisk forankring i kundeorientert markedsføringsteori. Med bakgrunn i våre teoretiske funn fant vi det interessant å se på hvordan bedriftene opplever denne formen for markedsføring, og hvordan de ser for seg å praktisere den. Vi valgte derfor å intervjue to informanter med forskjellige utgangspunkt. Vi ønsket å finne ut om disse hadde noen holdningsbaserte forskjeller i sin oppfatning av Facebook, og videre hvordan det påvirker dem vedrørende markedsføring i sosiale medier. Vi benyttet kvalitativ metode med strukturerte dybdeintervjuer for å finne svar på våre spørsmål. Vi utarbeidet intervjuguide og tapet intervjuene før vi transkriberte dataene og fikk disse godkjent av informantene som en slags kvalitetssikring før vi analyserte våre funn. Vi kom fram til at empirien i stor grad samsvarer med teorien, og at det ikke fantes noen grunnleggende holdningsbaserte forskjeller av betydning mellom informantene. Det vi fant, var at den ene har troen på Facebook i dag, mens den andre ser for seg effekten av markedsføring på Facebook litt fram i tid. En interessant observasjon vi kan tenke oss å undersøke nærmere ved en senere anledning med et større utvalg av populasjon.Vi har også satt av kapittel 4 til å illustrere egne erfaringer som administrator på våre informanters Facebook-plattformer. Vi gjorde noen små forsøk på disse sidene gjennom våren hvor vi mener å kunne se ulik grad av delaktighet fra kundene/tilhengerne på ulike innlegg. Våre samlede funn viser at Facebook er et godt egnet sted for kommunikasjon mellom bedriftene og kundene, som videre danner grunnlag for at bedriftene kan lytte til kundene slik at de kan utvikle produkter og tjenester som kundene vil ha.Engelsk sammendrag (abstract):The use of digital communication in social media The purpose of this bachelor thesis is to find out how companies can use Facebook to communicate their services. This could be answered with how Facebook is used technically, but we have chosen to answer the question from a customer oriented marketing theory view. Based on our theoretical findings, we found it interesting to see how companies are experiencing this style of marketing, and how they envision themselves to practice it. We therefore chose to interview two informants with different starting points. We wanted to find out whether they had any different approach based on their perception of Facebook, and on how it affects their marketing via social media. In order to find answers to our questions we used the qualitative methods with in-depth interviews. We created an interview guide and recorded the interviews before we transcribed the data. Before we analyzed the data, it was approved by the informants to make sure the quality was good. We found that empirical data are largely consistent with the theory, and that there were no significance differences between the informants. But we found that one informant has faith in Facebook today, while the second informant thought the impact of marketing on Facebook is for the future. At a later time we would like to investigate this interesting observation with a larger sample of the population. Section 4 is illustrating our own experiences as administrators on our informants Facebook sites. We have made some experiments at these sites, where we think we could see different levels of participation from customers/fans on the various articles. Our findings show that Facebook is a suitable place for communication between companies and customers, which creates an arena for companies to listen to customers with a goal to develop products and services that customers want

Aksjeeiers ulovfestede lojalitetsplikt

Om innholdet, rekkevidden, og virkningene av aksjeeiers ulovfestede lojalitetsplikt slik den er fremstilt av Høyesterett i HR-2020-1947-A

Aksjonærenes ulovfestede lojalitetsplikt i selskapsforhold. Særlig om lojalitetspliktens virkeområde med utgangspunkt i HR-2020-1947-A.

MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Navneendringens konsekvenser for Høyskolen Kristiania.

Vi har i denne oppgaven jobbet med en induktiv tilnærming til det som var en noe uklar problemstilling. Etter hvert som vi har tilegnet oss kunnskap har problemstillingen utviklet seg og blitt mer relevant for hva vi faktisk ønsket å få ut av denne oppgaven. Oppgaven har tatt mange vendinger fra start til slutt, og vi har fått en bredere forståelse for problemstillingen og ett nytt syn på temaet. Vi ønsket å undersøke navneendringens konsekvenser for Høyskolen Kristiania, men da vi startet denne oppgaven innså vi at dette var et meget bredt tema med uendelige alternativer til vinklinger. Vi ønsket å undersøke temaet fra ansattes perspektiv, eksterne målgrupper som videregåendeelever, nåværende studenter og allerede uteksaminerte studenter. Vi kom fort frem til at vi ønsket å belyse temaet fra dagens studenters perspektiv, nettopp fordi det er skolens kunder, og vi ønsket å utvikle en helhetsforståelse for temaet. I forskningsarbeidet vårt har vi gjennomført gruppeintervjuer med studenter fra både Oslo, Bergen og Trondheim. Dette ga oss i overkant av 150 sider analysemateriale etter endt transkribering. Intervjuguiden pekte til mange eksterne faktorer, men funn tilsa at vi måtte se internt. Etter navneendringen endret skolen merkearkitektur, og vi har derfor sett på teori tilknyttet dette og merkevarebygging, identitet og image. Dette ledet oppgaven videre mot et internt aspekt, og videre mot intern kommunikasjon og intern merkevarebygging. Vi ønsket å skrive en kommunikasjonsstrategi for å styrke merkevaren Høyskolen Kristiania og tenkte i første omgang eksternt da vi har savnet tydelig markedsføring av skolen og dens tre avdelinger. Funnene vi har gjort gjennom analysen har fått oss til å innse viktigheten av å styrke merkevaren fra kjernen, og hvilke ringvirkninger dette kan ha eksternt gjennom bruk av blant annet gode merkeambassadører. Derfor har vi skrevet en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til å gjøre nettopp dette – styrke merkevaren Høyskolen Kristiania innenfr

Styring og styrking av en fragmentert sektor: En evaluering av Nasjonalt fagskoleråd

NIFU har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet gjennomført en evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. Evalueringen må ses i sammenheng med at fagskolesektoren har vært utredet i NOU 2014:14, og at det arbeides med en melding til Stortinget om fagskolene. Evalueringen har vurdert i hvilken grad og på hvilken måte rådet oppfyller sitt mandat, om sammensetningen er formålstjenlig, og hvorvidt rådet har legitimitet og oppleves representativt av fagskolene, arbeidslivet og arbeidslivets organiserte parter

Etnisitet og bedømmelser av voldtektsofre i rettsvesenet : en eksperimentell undersøkelse

Det er vist at mange irrelevante faktorer kan påvirke folks tillit til andre. Denne studien undersøker hvorvidt legfolks tillit til et påstått voldtektsoffer påvirkes av at hun snakker norsk med en østeuropeisk aksent. Studien undersøker også hvorvidt menn bedømmer et voldtektsoffer mer negativt enn kvinner gjør, da det her er motstridende funn. En profesjonell skuespiller ble filmet mens hun fortalte om et overgrep som om hun var blitt utsatt for det. Deltakerne ble tilordnet en av to betingelser. I kontrollbetingelsen snakket skuespilleren østlandsdialekt. I eksperimentbetingelsen brukte hun samme manus, men snakket norsk med en østeuropeisk aksent. De tre avhengige variablene er deltakernes bedømmelse av kvinnens troverdighet, av sannsynlighet for gjerningsmannens skyld, samt deltakernes straffeutmåling til gjerningsmannen. Det var ingen effekt av aksent på disse variablene. Tendensene går i all hovedsak i favør av offeret når hun snakker med aksent. Studien finner effekt av deltakerkjønn på troverdighetsvurderinger av offeret, der menn synes å vurdere offeret som mindre troverdig enn kvinner gjør