Fag- og yrkesopplæring i matindustrien

Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene..

Fagopplæring eller statlig utdanning i arbeidslivet? Om lærefagene IKT Service og Kontor- og administrasjon

Denne rapporten representerer andre del av prosjektet «Kunnskapsoversikt med utdypende analyser som grunnlag for gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen». Rapporten tar for seg Kontor- og administrasjonsfaget og IKT Servicefaget, vinklet særlig mot disse fagenes forankring i arbeidslivet

Finnes det en faglig felleskomponent for TIP yrkene?

Yrkesfaglig opplæring til et bestemt yrke gir en yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Opplæringen foregår både i den videregående skolen og i bedrifter. Første år på programfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) på videregående skole i Norge kan lede til 65 ulike fag innen teknisk industri, skips- og bilindustri (82 med kryssløp). Det antas at det er sprikende kompetansekrav mellom disse yrkene og at det derfor er vanskelig å finne faglige fellesnevnere mellom mange av fagene. I så fall er det utfordrende å ha en felles undervisning som oppleves som relevant for alle fagene. Målet med undersøkelsen er å vise hvilke faglige felleskomponenter det er i den kompetansen/kunnskap og ferdigheter som arbeidsmarkedet etterspør. I denne artikkelen prøver forfatterne å belyse i hvilken grad det finnes faglige fellesnevnere mellom de ulike TIP-fagene slik at det en underviser i ett fag også har faglig relevans for andre fag. Fagpersoner i industri i Norge med ansvar for lærlinger i sine respektive fagområde ble kontaktet og spurt om hvilke emner, kunnskaper og ferdigheter som er viktig for dette yrket i deres bedrift. Med dette har forfatterne laget en relevansundersøkelse over hvilke emner som etterspørres i og på tvers av de ulike yrkene. Dette belyser i hvilken grad det er store eller små faglige fellestrekk mellom de ulike fagene. Det kom inn over 400 svar fra opplæringsansvarlige i alle fylker i landet (unntatt Finnmark), hvorav 299 ble skåret. Disse representerer 75 % av lærlingeplassene fra TIP i Norge i 2012. Ulike fagområder ble skåret etter dikotome svar (relevant/ikke) og vektet på en 4-punkts Likert skala. Siden det er store variasjoner i hvor mange lærlinger de ulike fagene etterspør, har vi i denne undersøkelsen datagrunnlag til å kunne si noe om bedrifter - fag som representerer 75 av De innkomne data viser den samlede kompetansen som industribedriftene etterspør fra TIP på videregående skole. Resultatene er vektet etter fagets størrelse beregnet ut fra antall nyingåtte lærlingekontrakter i 2012. Konkrete kunnskaper og ferdighetsnivå finnes i 10 av de 11 yrkene som etterspurte flest lærlinger i 2012. Disse områder er kobling, demontering, feilsøking på elektriske anlegg, maskinering etter arbeidstegninger o.l. Artikkelen konkluderer med at det kan være mulig å ha konkrete praktiske øvingsoppgaver med faglig relevans for de fleste av de store inkluderte fagene uten at undervisningen vil oppfattes som abstrakt og teoretisk.

Hvordan tenker reiselivsnæringen å tilrettelegge for lærlingeplasser

Denne oppgaven tar for seg lærlinger i reiselivet og hvordan reiselivsnæringen oppfatter det å ha lærlinger og hvordan lærlinger blir ivaretatt.This assignment looks into apprentices in the travel industry, and how the industry relates to having an apprentic

Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter

Dette er den fjerde rapporten i prosjektet ’Bortvalg og kompetanse’. Prosjektet gjennomføres av NIFU STEP på oppdrag fra sju fylker i Østlandssamarbeidet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Utdanningsdirektoratet er medfinansiør og samarbeidspartner, og Kommunenes Sentralforbund har bistått i finansieringen av prosjektet. Prosjektet følger 9749 ungdommer inn i, gjennom, ut og inn av og ut av videregående opplæring over en periode på fem år. Ungdommene gikk ut av tiende klasse våren 2002, og skal følges til våren 2007. I denne rapporten kartlegges og forklares bortvalg frem til midten av det fjerde året i videregående opplæring

Påvirker innvandring investeringen i utdanning?

Hvor følsom er rekrutteringen til utdanning for endringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet? Dette er den generelle problemstillingen vi ønsker å belyse i denne artikkelen. Konkret analyserer vi, for det første, om økningen i arbeidsinnvandringen til Bygg- og anleggsnæringen (BoA-næringen) har redusert rekrutteringen til fagutdanninger som etterspørres mye av bedrifter innen denne næringen. For det andre, om en, eventuell, slik reduksjon er et resultat av at elevene velger seg bort fra fagutdanninger der høyere innvandring gir økt tilbud i relevante arbeidsmarkeder, eller av at arbeidsgivere tilbyr færre lærlingeplasser innen de aktuelle fagområdene? Resultatene tyder på at det er en negativ sammenheng mellom innvandring til BoA-næringens arbeidsmarked og tilstrømningen til næringens fagutdanninger, og at dette i større grad skyldes endringer i elevenes valg enn i arbeidsgivernes rekruttering.Norges forskningsråd 19714

Får vi nok personell til omsorgstjenestene? Sammendrag av Evalueringen av Kompetanseløftet 2015

I 2007 lyste Helsedirektoratet ut et oppdrag med å evaluere iverksettingen av Kompetanseløftet 2015 i den første delen av planens virkningstid fram til 2010. Oppdraget gikk til NIFU og NIBR i fellesskap. Underveis i prosjektet er det publisert en rekke delrapporter. Denne siste rapporten fra prosjektet tar sikte på å gi et kortfattet sammendrag og en samlet analyse av de viktigste resultatene fra evalueringen

Undervisningskvalitet som praksis

Denne artikkelen handler om hvordan vi kan forstå undervisningskvalitet. Den går inn på mulige definisjoner for god og læringsfremmende undervisning, og reiser spørsmålet om hvorvidt vi kan og bør operere med generelle definisjoner for kvalitet på undervisning. Teoretisk utviklede kategorier kobles sammen med empiri fra ulike undervisningspraksiser i høyere utdanning. Kvalitet i undervisning handler om noe mangefasettert, noe som har en rekke ulike betydninger med linjer til høyst ulike referanserammer. Hva som er god undervisning må også sees i lys av tradisjoner, konvensjoner og kulturell historie knyttet til den aktuelle akademiske disiplinen eller profesjonen. Systematisk kvalitetsarbeid må således foregå på praksisnivå og «eies» av de involverte fagpersonene. Det empiriske materialet er hentet fra tre ulike masterprogram ved et stort skandinavisk universitet. Drøftingen tar utgangspunkt i fire ulike kategorier for tenkning om kvalitet i utdanning (Harvey & Green 1993)