Påvirker innvandring investeringen i utdanning?

Hvor følsom er rekrutteringen til utdanning for endringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet? Dette er den generelle problemstillingen vi ønsker å belyse i denne artikkelen. Konkret analyserer vi, for det første, om økningen i arbeidsinnvandringen til Bygg- og anleggsnæringen (BoA-næringen) har redusert rekrutteringen til fagutdanninger som etterspørres mye av bedrifter innen denne næringen. For det andre, om en, eventuell, slik reduksjon er et resultat av at elevene velger seg bort fra fagutdanninger der høyere innvandring gir økt tilbud i relevante arbeidsmarkeder, eller av at arbeidsgivere tilbyr færre lærlingeplasser innen de aktuelle fagområdene? Resultatene tyder på at det er en negativ sammenheng mellom innvandring til BoA-næringens arbeidsmarked og tilstrømningen til næringens fagutdanninger, og at dette i større grad skyldes endringer i elevenes valg enn i arbeidsgivernes rekruttering.Norges forskningsråd 19714

Innvandring - Teori, empiri og økonometrisk modellering

Arbeidsinnvandringen til Norge har eksplodert de siste fire-fem årene. Etter at EU åpnet opp for nye land i Øst-Europa, har det vært en stor økning i antall gjestearbeidere i øst. Dette gjelder også Norge, som er en del av EØS-området. Fra å ha en relativt beskjeden mengde gjestearbeidere som stort sett kom om sommeren for å jobbe i landbruket, har utenlandsk arbeidskraft nå blitt en integrert del av fastlandsøkonomien, og en essensiell faktor i den norske økonomiske veksten det siste tiåret. Begrunnelsene for å bedre vår forståelse av inn- og utvandring og de økonomiske mekanismene knyttet til dette er mange. Ikke minst fordi det kan bedre vår forståelse av hvorfor andre økonomiske mekanismer ikke slår til som vi forventer. I EU, der den enkelte stat ikke lenger kan bestemme hvor mange innvandrere fra medlemslandene som får slippe til på det innenlandske arbeidsmarkedet, er det også viktig å kunne lage gode prospekter på innvandring. Dette er blant annet for å kunne planlegge for alt fra økt press på utlendingsmyndigheter til ekstra etterspørsel etter barnehageplasser. Denne oppgavens utgangspunkt er en ny modell som foreslås brukt av SSB som prosjekteringsverktøy for arbeidsinnvandring i årene som kommer. Denne modellen, heretter kalt ”basismodellen”, er en økonometrisk modell som tar sikte på å kunne forutsi innvandring som en følge av relative lønnsforhold mellom land. Modellen har som formål å beregne hvor mye mer en person må tjene i et annet land for å ta valget om å flytte, hvor store inn- og utvandringsstrømmene blir, og hva slags rolle lønn, ledighet og inntektsulikhet spiller for migrasjon. Basismodellen fanger opp viktige elementer ved økonomisk innvandring. Samtidig fokuserer den kun på relativ inntekt, ledighet og intern inntektsulikhet som forklaringsvariabler. Kan det være viktig å undersøke andre økonomiske aspekter knyttet til innvandring som kan tenkes relevante, og hvordan kan disse i så fall inkorporeres med rammeverket til Brunborg & Cappelen? Oppgaven søker altså å svare på følgende problemstilling: Hvilke andre økonomiske forhold enn inntektsforskjeller kan tenkes å ha en innvirkning på migrasjon i Norge, og hvordan kan disse inkorporeres i den eksisterende modellen til Brunborg og Cappelen? Ved å ta utgangspunkt i en teoretisk modell forsøker oppgaven å identifisere andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for inn- og utvandring til og fra Norge. Statistikk og lovgivning blir undersøkt for å vise at basismodellen kan utvides og modifiseres til også å kunne anslå antallet sesongarbeidere som kommer, samt hvor mange pensjonsmottakere som kan tenkes å emigrere til utlandet. Dette forsøkes så å inkorporeres i den økonometriske modelleringen av basismodellen. Oppgaven foreslår også alternative måter å modellere innvandring på, blant annet ved å vise til måter å modellere handel på, basert på økonomisk gravitasjonsteori. Oppgavens hovedpoeng er at det bør legges til en priskomponent til basismodellen for å fange opp innvirkningen prisforskjeller mellom land vil ha på migrasjonsstrømmene. Oppgaven foreslår en metode for å estimere en slik prisforskjell, men gjør ingen empiriske tester for å undersøke om metoden kan fungere. Oppgaven problematiserer også en del elementer ved estimering av innvandring. Blant annet vises det at det kan være en betydelig underrapportering av utenlands arbeidskraft i Norge på grunn av svart arbeid, samt manglende registrering av sesongarbeidere

Is increased cross-border mobility incompatible with redistributive welfare states? The North European case

The paper examines the claim that international migration and increased ethnic diversity challenge the sustainability and legitimacy of redistributive welfare states. Immigration might potentially lessen pressures related to demographic ageing, labour shortages in welfare services and the funding of future pensions in many European countries. The paper discusses three accounts of why a mutually beneficial relationship between immigration and welfare state sustainability so far has not been achieved. The first account claims that redistributive welfare states are undermined because increased immigration-based ethnic diversity diminishes social solidarity. The second account argues that immigration, especially from non-western countries, threatens the sustainability of redistributive welfare provision because there is an unfortunate interplay between the level of qualifications of immigrants and the work disincentives created by fairly generous and accessible social security benefits. The third account attributes the problems of immigrants' economic integration to discriminatory attitudes and practices of key decisionsmakers in the receiving countries, especially from employers and staff in employment and educational services. The paper questions the first of these accounts on theoretical and empirical grounds. The last part of the paper argues that there is a need for better longitudinal data about the employment contexts and work conditions of immigrants in receiving countries and the prevalence of discrimination, in order to enable an assessment of the relative merits of the second and third account. --

Hvordan oppfatter utenforstående flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold Fylkeskommune? en ekstern evaluering

Flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold fylkeskommune trådte i funksjon i 2007, som en forsøksordning. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Østfold fylkeskommune og inngår i en bredere evaluering av utvalget. Temaet for denne undersøkelsen er hvordan relevante eksterne aktører oppfatter utvalget. Rapporten bygger på dokumentundersøkelser av utvalgets mandat og arbeid, og intervjuer med 41 personer, hvorav 13 innvandrere, 20 medlemmer i flerkulturelle utvalg i kommunene, 14 deltakere på utvalgets arrangementer, og 11 tilsatte i integreringsarbeidet. Respondentenes kunnskaper om utvalget viste seg å være begrenset og utvalget fremsto som anonymt for de fleste. Men de fleste som hadde deltatt på utvalgets arrangementer, hadde positive erfaringer. Rapporten peker på at utvalget både sikter mot å være et organ som gir innvandrerne en stemme, og å være et samarbeidsorgan for instanser som arbeider med integreringsspørsmål i fylket, uten helt å lykkes på noen av disse to områdene. Respondentene forteller om et behov for begge disse funksjonene. Rapporten anbefaler at fylkeskommunen skiller dem fra hverandre og rendyrker dem begge

Edderkopper i kulturlandskapet

Artikkelen fokuserer på edderkopper som del av kulturlandskapet, som nyttedyr for bonden, sammenhenger mellom jordbrukspraksis og edderkoppfauna og edderkopper som indikatorgruppe. Det vises resultater fra en undersøkelse om mangfold av edderkopper i eng og kantsoner i 2001. Edderkopper har nytteverdi i jordbruket, og egenverdi som del av det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Edderkopper som gruppe reduserer mengden av andre smådyr i åkeren, men kan ikke sies å ha direkte regulerende effekt på spesifikke skadedyr-populasjoner. Edderkopper er egnet som bioindikatorer for å undersøke jordbrukspraksisens effekt på deler av biologisk mangfold, og å studere endringer over tid. Edderkopper påvirkes negativt av pløying, grashøsting, beiting og kjemiske sprøytemidler, men som gruppe har de stor evne til å rekolonisere arealene etter slike inngrep. I tillegg til effekt av agronomiske inngrep er vegetasjonens struktur, mikroklima og mattilgang avgjørende for edderkoppfaunaens sammensetning i ulike kulturer. I likhet med planter har edderkopper enkelte arter som utgjør pionersamfunn, og andre arter som etablerer seg når forholdene er mer stabile. Rekolonisering etter inngrep skjer ikke alltid fra nærmeste areal, men kan skje fra areal noe lenger unna hvor vegetasjonen har en egnet struktur. Et utvalg av ulike kulturer (flerårig eng, korn, potet), bevaring av kantsoner og naturlige biotoper rundt jordene bidrar til økt mangfold av edderkopper i eng og åker, og på gården som helhet. Det finnes ikke noe "biologisk korrekt" landskapsbilde, og heller ikke en type jordbrukspraksis som både er tilstrekkelig produktiv og som tar vare på hele mangfoldet. Det er klart at utrydding og utarming av det biologiske mangfoldet ikke kan fortsette, men hvilke arter skal tilgodesees, og på hvilken skala? I Norge trengs det mer kartlegging av edderkopper og insekter, og mer kunnskap om samspillet mellom ulike landskapselementer med hensyn til innvandring og utvandring (rekolonisering) av arter

Integration of immigrants into Norwegian working life

BreddemasterTittel: I denne masteravhandlingen ønsker jeg å få fram integrering av innvandrere og flyktninger fra ikke-vestlige land i norsk arbeidsliv. Formål: Med denne oppgaven har formålet vært å undersøke og få fram hvordan det går med integrering av personer med innvandrerbakgrunn i norsk arbeidsliv. Søkelyset har vært på ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Jeg har sett på yrkesdeltakelse blant denne innvandrergruppen, spesielt hvilken betydning enkelte faktorer, som blant annet diskriminering har hatt for integrering i arbeidslivet. Det har også vært viktig å undersøke andre faktorer som kan begrense innvandreres muligheter for å få innpass på arbeidsmarkedet, og hvordan politiske virkemidler kan ha bidratt til økt integrering på arbeidsmarkedet. Metode: Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende faglitteratur, kvalitative og kvantitative studier om integrering av innvandrere i arbeidslivet, samt noen litteraturstudier. Jeg har benyttet litteraturstudie som metode. Prosjektets empiriske materiale har jeg fremskaffet gjennom eksisterende forskning hvor informanter har fortalt om deres opplevelser og erfaringer i møte med norsk arbeidsliv. Resultater: For denne studien har jeg gjennomgått empiriske materiale som omhandler innvandring og integrering i arbeidslivet. Alle studiene viser omtrent samme resultat på hva som kan forklare hvilke faktorer som har størst betydning for innvandreres arbeidsintegrasjon. En av de sentrale barrierer for god arbeidsintegrasjon, som kan forklare lav sysselsetting blant innvandrere fra ikke-vestlige land, er innvandreres motivasjon og kjønnsrolletradisjoner. En annen barriere er holdninger hos norske arbeidsgivere. Lave norskferdigheter og lave formelle kvalifikasjoner hos noen innvandrergrupper, helseutfordringer og forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet har også vist seg å være sentrale barrierer for stabilitet og arbeidsutvikling. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i konjunkturutsatte bransjer, og i nedgangstider kan de rammes hardere enn andre yrkesaktive, noe som kan forklare høy arbeidsledighet blant dem. Dette er noe som har kommet tydelig fram under koronakrisen. De jobber ofte i deltids og midlertidige stillinger og er overrepresentert i lavtlønnede yrker. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinner fra Asia og Afrika.Engelsk sammendrag (abstract) Title: In this master's thesis, I want to highlight the integration of immigrants and refugees from non-Western countries into Norwegian working life. Purpose: With this task, the purpose has been to investigate and highlight how integration of persons with an immigrant background in Norwegian working life is doing. The spotlight has been on non-Western immigrants and refugees. I have looked at the labor force participation among this immigrant group, especially the impact of some factors, such as discrimination on integration into working life. It has also been important to investigate other factors that may limit immigrants' chances of entering the labor market, and how policy instruments may have contributed to increased integration in the labor market. Method: I have based my work on existing academic literature, qualitative and quantitative studies on the integration of immigrants into working life, as well as some literature studies. I have used literature study as a method. I have obtained the empirical material of the project through existing research where informants have talked about their experiences and experiences in the face of Norwegian working life. Results: For this study, I have reviewed empirical material concerning immigration and integration into the labor market. All studies show approximately the same results on what can explain which factors are most important for immigrants' work integration. One of the central barriers to good work integration, which may explain low employment among immigrants from non-western countries, is the motivation and gender role traditions of immigrants. Another barrier is attitudes among Norwegian employers. Low Norwegian skills and low formal qualifications among some immigrant groups, health challenges and differential treatment in the labor market have also proved to be key barriers to stability and labor development. Non-western immigrants are overrepresented in cyclical industries, and in recession they can be hit harder than other working people, which may explain high unemployment amongst them. This is something that has been made clear during the corona crisis. They often work in part-time and temporary positions and are overrepresented in low-paid occupations. This is especially true of immigrant women from Asia and Africa

Iraqi Prisoners in Norway: Educational Background, Participation, Preferences and Barriers to Education

The article aimed to develop knowledge of the educational background, participation and preferences of Iraqi prisoners in Norwegian prisons and obstacles to participating in education. The study is based on interviews with 17 prisoners in three prisons. An important finding is that war and political unrest appear to have been significant causes for respondents to leaving education at various stages. As a result only half of them have as much as one final exam and only three respondents have a certificate of education. Even if the respondents want an education while in prison, and although education is offered in all prisons there is a lack of information about educational opportunities in an understandable language and long waiting time for a place at school. An implication of the study is that the criminal administration system and the educational authorities must take into account the multicultural reality by facilitating education and training offers accordingly

Utlendinger i Norge. Norsk innvandringpolitikk, grunner til og følger av migrasjonen (2008)

The aim of the article is to describe the present situation regarding immigrants in Norway. Most of the data that I am using withrespect to this matter comes from Internet resources, as most of the statistics are available online only.The moment that can be regarded as crucial for immigrant history in Norwayis the late 60ties of the 20th century. Guest workers from Pakistan came to the country invited by the Norwegian government. In 1975 the so-called ‘innvandringsstop’ (immigration-stop) regulation was introduced to prevent flooding the country with incoming foreigners. The statistics show that no such significant migration was observed again until 2007–2008 when Polish workers began to come to Norway in large groups. Presently, the largest immigrant groups in Norway are Poles, Pakistani, Germans and Iraqi.There are four important reasons for migration: economic, family, political(refugees) and educational. Work and family are definitely the most commonones.The law concerning immigration was established in 1988 and it is called‘Utlendingsforskriften’. Moreover, the Norwegian immigration policy respectsall the laws and regulations in force in all the EU countries and that apply to the members of the United Nations organization. Nowadays, the Norwegian government is working on a new immigration law that is planned to be introduced in 2010

Et arbeidsmarked for alle? Innvandreres innpass og stilling på det norske arbeidsmarkedet

-Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er relativt positiv, sett i lys av de siste års konjunktursvingninger og sammenlignet med situasjonen i flere andre europeiske land. Dette gjelder både for innvandrere generelt og befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper oppleves imidlertid det norske arbeidsmarkedet som en vanskelig arena integreringsmessig sett, både når det gjelder «å komme seg inn på, klore seg fast og komme seg videre» (Djuve 2006: 19). I denne kortfattede gjennomgangen har vi, ved bruk av tilgjengelige statistikk og forskning, illustrert at enkelte grupper innvandrere har en systematisk og vedvarende dårligere integrering på arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Vi har til slutt sett på integrasjonspolitikk og arbeidsmarkedstiltak i et norsk perspektiv