Den Svarte Torsdag Vil Neppe Gjenta Seg

“The Black Thursday Will Hardly Repeat Itself”, pp. 115-126, 17 86 Vardoger, Dec. 1986. “Rivalisering Maktpolitikk Gjeldskrise”. Trondheim, Norway

Forskrift om reketrålfiske - stenging av områder i Barentshavet, på kysten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nordland

På grunn av en feil i J - melding nr. 34-91 vil Fiskeridirektøren gjenta riktig forskrif

Forskrift om regulering av seinotfiske. Stenging av områder på kysten av Troms og Finnmark

På grunn av trykkfeil i J-134- 90 vil Fiskeridirektøren gjenta riktig forskrift i sin helhe

Forskrift om reketrålfiske - stenging av områder i Barentshavet, på kysten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nordland

På grunn av en feil i J - melding nr. 34-91 vil Fiskeridirektøren gjenta riktig forskrif

Politipatruljens forebyggende arbeid med vold i nære relasjoner : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Agentbasert modellering : en del av samfunnsvitenskapenes verktøykasse

Agentbasert modellering – en del av samfunnsvitenskapenes verktøykasse I denne artikkelen introduserer vi agentbaserte modeller og gir eksempler på hvordan slike modeller har vært brukt i analyser av sosiale fenomener. Agentbaserte modeller er databaserte simuleringsmodeller som definerer et sett med agenter som handler og samhandler innenfor bestemte omgivelser. Med utgangspunkt i dette kan en studere hvordan det genereres samhandlingsmønstre og strukturer mellom agentene. Agentbaserte modeller kan på denne måten hjelpe samfunnsforskere til bedre forståelse av sosiale mekanismer og prosesser. De er nyttige for utviklingen av samfunnsfagene fordi de i større grad enn matematisk-analytiske modeller tillater forskeren å undersøke enkeltelementer og mekanismer – nuts and bolts – i kompliserte sosiale prosesser.Agent-based modelling - A toolbox for social scientists. In this article, we introduce agent-based models and give examples of how they have been used in various analyses of social phenomena. Computer-based models such as these take agents and their physical and social environment as a starting point to reveal the interaction patterns and structures that emerge when agents interact. We argue that agent-based modelling can help social scientists to better understand social mechanisms and processes. Agent-based models are useful for the development of the social sciences because, to a much greater extent than analytical mathematical models, they permit the researcher to examine elements and mechanisms – the nuts and bolts – of complex social processes

Hvordan kan sykepleieren fremme pasientmedvirkning i postoperativ smertebehandling?

Bakgrunn: Konseptet Joint Care, et akselerert behandlingsforløp ved hofte- og kneprotesekirurgi, ble for få år siden implementert ved enkelte norske helseforetak. Akselererte pasientforløp inkluderer behandlingsmetoder hvor preoperativ informasjon, teamarbeid, pasientdeltakelse og effektiv smertelindring skal bidra til at pasienten raskt gjenvinner normale funksjoner etter kirurgi. Tidligere studier viser en medisinsk og kostnadsbesparende nytte av denne behandlingsformen, men samhandlingen mellom sykepleiere og pasienter i den postoperative perioden har ikke vært beskrevet. Hensikt: Hensikten med denne studien er å kartlegge hvordan sykepleierne samhandler med pasientene om den postoperative smertebehandlingen ved Joint Care. Metode: Studien har et kvalitativ beskrivende design med semistrukturerte dybdeintervjuer. Fem sykepleiere fra ortopedisk sengepost ved et av landets helseforetak deltok i studien. Det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Resultater: Studien viser at pasientene er tidlig mobilisert etter hofteog kneprotesekirurgi, men at mange rapporterer sterke smerter ved mobilisering andre postoperative dag. Eldre pasienter viser ofte en passiv kommunikasjonsform i smerterapporteringen. Sykepleierne er usikre på om pasientene har tilstrekkelig kunnskap om bruk av «numeric rating scale» som smertekartleggingsverktøy. Konklusjon: Ved implementering av akselererte pasientforløp kreves det ikke bare omorganisering av prosedyrer og rutiner. Det bør også legges vekt på at kunnskap og holdninger knyttet til smertebehandling hos helsepersonell og pasienter får anledning til å endres, slik at optimal smertebehandling blir muli

Politiets forebyggende ordenstjeneste : spesielt om utfordringer med å gi pålegg overfor berusede personer : en juridisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Problemløsningsoppgaver i Scratch. En studie av elevers algoritmiske tenkning.

Gjennom et utvalg på fire elever på 6. trinn, ser denne studien på hvordan algoritmisk tenkning kommer til uttrykk i arbeid med problemløsningsoppgaver i Scratch. Studien er en kvalitativ case-studie, hvor elevene har gjennomført et undervisningsopplegg i par. Undervisningsopplegget inneholder problemløsningsoppgaver og legger til rette for algoritmisk tenkning. Datamaterialet ble samlet inn ved skjerm- og lydopptak, samt intervju. Datamaterialet ble videre analysert ut ifra forhånds definerte nøkkelbegreper for algoritmisk tenkning, og videre forklart og diskutert. Studien baseres på teori om Computational Thinking (CT), og bygger videre på tidligere forskning om hvordan algoritmisk tenkning vises hos elever. Ettersom vår studie innebærer bruk av teknologi og programmering, har vi også inkludert to modeller som beskriver bruk av teknologiske verktøy i skolen. Resultatene viser stor variasjon i hvordan algoritmisk tenkning kommer til uttrykk hos elevene i denne studien. Det kommer frem at elevene i stor grad har evne til algoritmisk tenkning, men vi ser også at det er enkelte elementer innenfor nøkkelbegrepene som elevene ikke mestrer. Funnene viser at det er en utbredt bruk av logikk ved at elevene utformer hypoteser. Elevene bruker også dekomposisjon i stor grad ved at de deler opp en sammensatt figur, og programmerer de ulike figurene hver for seg. Vi ser også at elevene mestrer å forenkle løsningene sine ved bruk av løkker, noe som er et aspekt innen evaluering og abstraksjon. En mulig implikasjon fra denne studien er å undersøke om digitale arbeidsmåter gir bedre effekt på utviklingen av elevers algoritmiske tenkning, sammenliknet med analoge arbeidsmåter