Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning

Studien belyser effekten av refleksjon som verktøy for kompetanseheving i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede. Vi beskriver hvordan veiledet refleksjon i gruppe, ble tilrettelagt og gjennomført for å gi størst mulig nytteverdi og effekt i forhold til de ansattes praksis.En annen målsetting er å belyse hvordan Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Institutt for atferdsvitenskap, og et kommunalt bofellesskap for voksne utviklingshemmede, samarbeider for å innfri myndighetenes målsetting om å styrke etisk kompetanse innenfor helse- og omsorgstjenesten. Dataene i studien er ansattes egne erfaringer og opplevelse av veiledningsmodellen, basert på skalering i spørreskjema. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med de ansatte. Data baserer seg på undersøkelser over en treårsperiode. Resultatene fra studien peker i retning av at veiledet refleksjon bidrar til økt faglig og personlig kompetanse, og gir også en pekepinn på hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å oppnå læringsutbytte. Betydningen av funnene forsterkes ved at refleksjonskompetanse fremheves både fra myndighetene og fra fagfeltet som en sentral kvalitetsvariabel ved tjenesteytin

Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd

Fellesoppmerksomhet innebærer en synkronisering av oppmerksomhet hos to eller flere individer mot noe i omgivelsene. Forskning på dette feltet startet innenfor kognitiv utviklingspsykologi på 1970-tallet. Denne forskningen har beskrevet hvordan ferdigheter i fellesoppmerksomhet utvikles hos normale barn, hvordan slike ferdigheter korrelerer med språklige ferdigheter, og den har vist hvordan slike ferdigheter er særlig mangelfulle hos barn med autisme. De første atferdsanalytiske artiklene om fellesoppmerksomhet ble publisert først på begynnelsen av 2000-tallet. Disse har demonstrert at ferdigheter i fellesoppmerksomhet kan etableres effektivt hos barn med autisme, men det har vært problematisk å etablere korrekte funksjoner, slik at trente ferdigheter opprettholdes under naturlige betingelser. I en operant analyse av ferdigheter i fellesopperksomhet identifiseres ulike funksjoner. Det skilles mellom «snakker-» og «lytter-»funksjoner og mellom funksjoner som mand og tact. Fokus skyves over fra direkte trening av atferdstopografier til etablering av korrekte funksjoner

Manglende generalisering av trenerferdigheter på tvers av situasjoner etter Workshop om Incidental Teaching

Incidental Teaching er en prosedyre som benyttes for å øke spontant språk, og har vist seg effektiv i opplæring og generalisering av språkferdigheter hos personer med ulike diagnoser i ulike situasjoner. Det er behov for kostnadseffektive intervensjoner for å sette lærere og andre trenere i stand til å bruke Incidental Teaching; forskning på personalopplæring innen Incidental Teaching er begrenset. Selv om flere studier har konkludert med at Incidental Teaching kan læres gjennom workshops, er det ukjent om trenere generaliserer ferdighetene til situasjoner hvor de ikke har mottatt eksplisitt opplæring. Vi undersøkte effekten av to workshops på antall episoder med Incidental Teaching lærerne lykkes i å implementere. Resultatene viser en signifikant økning hos begge deltakerne i forhold til bruk av Incidental Teaching i de situasjonene hvor de hadde mottatt eksplisitt opplæring gjennom workshop, men ingen av deltagerne generaliserte ferdighetene i Incidental Teaching til en situasjon som ikke ble omhandlet i workshops.Incidental Teaching is a procedure that is used to increase the use of spontaneous language. IT has been shown to be effective in teaching and promoting generalization of language skills in a variety of persons and settings. However, cost-effective interventions to enable teachers and paraprofessionals to implement Incidental Teaching are needed: research on how to do staff training to increase use of Incidental Teaching is limited. Although several studies have concluded that Incidental Teaching can be successfully taught using workshops, the extent to which therapists generalize teaching skills to settings not explicitly taught is unknown. We investigated the effect of two workshops on the number of Incidental Teaching episodes achieved by two teachers. Although results showed that both participating teachers significantly increased their use of Incidental Teaching in the settings that were explicitly taught in the workshops, neither of them generalized these new skills to a setting that was not explicitly discussed in the workshops

Female representation on the board of directors in a network perspective

Bakgrunn: Med virkning fra 1. januar 2006 ble det inntatt nye krav i Lov om Allmennaksjeselskaper av 13 juni 1997 som skulle sikre representasjon av begge kjønn i styrene i norske allmennaksjeselskaper. Selskapene fikk frist til 1. januar 2008 til å besørge minst 40% representasjon fra hvert kjønn når styret hadde 5 eller flere medlemmer. Tidsfristen var relativt kort, og det var i overgangsperioden mye debatt rundt de nye reglene og konsekvensene av disse. Den korte tidsfristen kan ha medvirket til at styrevervene ble tildelt et relativt lite antall kvinner som allerede hadde vist seg som kompetente styremedlemmer i andre selskaper (styregrossister eller ”gullskjørt”), og at styrerommene i seg selv ble en viktig rekrutteringskanal for styreverv. I så fall utgjør nettverket av kvinnelige styremedlemmer et selvforsterkende nettverk. Hensikt: Studien har til hensikt å belyse viktige problemstillinger knyttet til kjønnskvotering fra et nettverksteoretisk perspektiv, samt å kartlegge de innbyrdes relasjonene mellom de 20 mest brukte kvinnelige styremedlemmene i norske allmennaksjeselskaper.Metode: Kvantitativ analyse av styresammensetning i samtlige norske allmennaksjeselskap. Kartlegging av relasjoner for de 20 mest aktive kvinnelige og mannlige styremedlemmene, samt nettverkskart over direkte og indirekte relasjoner for de 20 kvinnene i utvalget. Funn og fortolkninger: Kvinnene i studien hadde i gjennomsnitt flere styreverv enn mennene, og de innbyrdes relasjonene var tettere enn hos mennene. Antall direkte relasjoner indikerer en relativt lav tetthet i nettverket, mens antall linker øker betydelig når man også inkluderer indirekte relasjoner. Lav nettverkstetthet var delvis ventet siden relasjonene kartlegges på bakgrunn av styreverv i de samme selskapene, og hver kvinne kun kan inneha et begrenset antall styrevervMaster i læring i komplekse systeme

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

Konseptet betinget forsterkning har en viktig plass i systematiske teorier om atferd. I en atferdsanalytisk tradisjon kan betingede forsterkere defineres som stimuli med ervervet forsterkende effekt gjennom sin korrelasjon med ubetingede eller primære forsterkere. Innledningsvis vil det redegjøres for kompleksiteten ved etablering og studering av betinget forsterkning. Prosedyrer for betinging samt empiriske studier som støtter de ulike prosedyrene gjennomgås og drøftes. Det har vært enighet om at betingede forsterkere kan etableres gjennom prosedyrer som springer ut fra både klassisk og operant betinging men manglende systematikk i empiriske studier har gjort det vanskelig å avgjøre hva som er den mest effektive metoden. Mange av operasjonene i disse prosedyrene kan plasseres innenfor begge paradigmene og gjør det vanskelig å skille dem i praksis. Det er allikevel av interesse, ikke minst fordi man i noen tilfeller ikke lykkes i å etablere viktige sosiale stimuli som ros og smil som betingede forsterkere. Det er av flere argumentert for at etablering av sosiale stimuli som betingede forsterkere vil være en forutsetning for etablering av felles oppmerksomhetsferdigheter. Det antydes videre at dette mest effektivt kan gjøres med en operant betingingsprosedyre, ved å etablere nøytrale stimuli som diskriminative stimuli

Verdier i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan kan reflekterende veiledning bidra til økt fokus på kommunens faglige verdigrunnlag?

Focusing on values in health servicesStudies show that a focus on values in health services can encourage targeted collaboration and a proactive approach to conflict management. This study describes how a reflective value seminar can contribute to familiarizing the employees of a health care service with municipal values. An account of the different stages of the counseling seminar is made, as well as an account of methods utilized to promote knowledge of values with the contestants. The results are uplifting in regards to learning outcome from the seminar, also evident after a month of follow-up. Results indicate that newly acquired competence was deployed when meeting users and next of kin. The significance of the findings is enhanced by both the government and the research field´s emphasis, on reflection competence as a core variable in ensuring service quality. A continued challenge will be to examine appropriate models for following up the employees in order to enhance and sustain commitment and quality development in practice

Forbedring av rutiner rundt pasienter med vagusnervestimulator

Improving routines for patients with vagus nerve stimulationBackground: Vagus Nerve Stimulator (VNS) is a form of therapy which may reduce the frequency of seizures in people with epilepsy, who do not achieve remission with antiepileptic drugs. A corresponding magnet providing an additional dose of stimulation may stop or shorten the intensity of the seizure.Objective Investigate the practice and procedure regarding use and storage of a VNS Therapy magnet, to see whether introduction of a new routine with a permanent seat for VNS magnet may contribute to increased availability of the magnet.Method Registration of the magnets location was performed before, and after the magnetic board intervention. In addition staff answered a questionnaire related to experiences around storage of magnet.Results The number of not located magnets dropped from 70% to 25 % after the intervention.Conclusion A magnetic board as a storage area for VNS magnet on the patient's room increases the availability of the magnet