Matjordas økosystem

The ecosystem of farmed soi

Hvor mange kompromiser har økologien råd til? Ægproduktion som eksempel

Mens konventionelt landbrug blot forpligter sig til at producere, hvad efterspørgslen dikterer, påtager økologisk landbrug sig et etisk ansvar for at producere i overensstemmelse med standarder, der er afledt af økologiens egne værdier og prioriteringer. Dette forhold er formentlig forklaringen på den bredt udtrykte sympati, der hersker for økologien. Men det gør også økologien sårbar i de tilfælde, hvor produktionen ikke synes at leve op til økologiens egne værdier. Gennem en analyse af økologiens værdier identificeres en fundamental prioritering i økologien, nemlig at miljø, dyrevelfærd og menneskelig sundhed skal tjenes gennem et ’sundt’ økosystem, snarere end gennem isoleret behandling af symptomer. Det følger heraf, at hvis dyr, mennesker eller miljøet vedholdende fungerer dårligt i økosystemet, så skal løsningen søges i at få økosystemet til arbejde ’sundere’. Nogle af de velfærdsproblemer, som findes hos økologiske æglæggende høner, ville ifølge økologiens ideer løses ved små flokstørrelser, men denne løsning realiseres ikke på grund af økonomiske hensyn. For andre problemer mangler der ideer til løsning. Denne case er måske ikke i sig selv repræsentativ for al økologisk produktion, men den rejser alligevel et principielt spørgsmål om, i hvilket omfang økonomiske hensyn tillader økologien at gå på kompromis i forhold til egne værdier – et spørgsmål, som det er relevant for økologien at overveje i lyset af, at nye markedsandele ofte vil være betinget af, at merprisen i forhold til konventionelle produkter må være beskeden. Artiklen peger på to mulige strategier: den pragmatiske, hvor man indrømmer, at det kan være nødvendigt at gå på kompromis, og den idealistiske, hvor man afviser alvorlige kompromiser på bekostning af, at visse former for produktion ikke vil være realisable

Småkryp i skolehagen

Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet. Noe informasjon, eksempelvis om småkrypenes livssyklus og hva de spiser som unge og voksne, må elevene lete opp på nettet eller i oppslagsverk. Aktiviteten legger også opp til kunnskap rundt det å fange insekter og småkryp, samt at elevene kan tegne og lage dem i modellkitt. Fakta om dyrene kan presenteres muntlig, på en plakat eller på data. Aktiviteten har fokus på læreplanmål i naturfag og norsk

Organisk materiale i jord - fra stoff til økosystem

Organic matter i soil - from chemical substance to ecosystem

"Økosystemtilnærming og vurdering av samlet belastning ved åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet."

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er hvilken betydning prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldloven 10 vil ha i forbindelse med saksbehandlingen og den skjønnsmessige vurderingen av om nye områder skal åpnes for petroleumsvirksomhet etter petroleumsloven § 3-1

Innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi

Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Hva fremmer innovasjon i virksomheter i en globalisert kunnskapsøkonomi”. Oppgaven er en konseptuel generalisering, der hensikten har vært å skape ansatser til en teori for innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Vi har argumentert med at det er tre hovedfaktorer som bidrar til å fremme innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Disse er den interaktive kunde, en førstelinjeorganisering, og en dynamisk kjernekompetanse. Vårt fokus i denne oppgaven har vært rettet mot selve innovasjonsprosessene i virksomhetene. I tillegg til en beskrivelse av disse prosessene har vi også tilnærmet oss disse prosessene gjennom å fokusere på virksomhetsarkitektur. Dette innebærer å betrakte virksomheter som et system der det fokuseres på aktiviteter og samspill mellom komponenter. I et forsøk på å bygge ansatser til en teori for innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi, har vi bygd et rammeverk av antakelser, proposisjoner og implikasjoner. Den globaliserte kunnskapsøkonomien har gjort verden mindre både i tid og rom, og endringstakten stor, noe som krever en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner for å kunne opprettholde en rekke av midlertidige konkurranse fortrinn. Dette bør skje gjennom innovasjonsprosesser som må være knyttet til åpne innovasjonsmodeller som er sirkulære, holistiske og systemiske. Ettersom IT er sentralt innenfor en globalisert kunnskapsøkonomi, fokuserer vi på virksomhetsarkitektur som brobygger mellom IT og de endrede krav til virksomhetens innovasjonsprosesser. Den interaktive kunden, skapt av fremveksten av de sosiale media, vil få en langt mer aktiv involvering innenfor innovasjonsprosessene, også gjennom koplingen til ulike ”communities of creation”. Dette muliggjør både en tilgang til den interaktive kundens behov, men også til ideer og innovasjoner, samt kundens kompetanse i alle deler av innovasjonsprosessen. Her blir påvirkerne og kommunikasjonskanalene til den interaktive kunden, kundens relasjonelle økosystem, sentral. En modellering av virksomhetens prosesser i forhold til den globaliserte kunnskapsøkonomiens nye omgivelser vil kunne bidra til å tydeliggjøre mulighetene og utfordringene i bruken av web 2.0 og de sosiale mediene. Vi argumenterer med at den globaliserte kunnskapsøkonomien krever en førstelinjeorganisering for å kunne kapitalisere på kundenes ideer og kompetanse. En slik organisering øker forståelsen av kundens behov, samtidig som virksomheten bygger tillit og troverdighet hos kundene. Dette gjør førstelinjen til gode ideskapere, samtidig at de får lettere tilgang til kundenes ideer. For å få dette til kreves det at forfremmelse og belønning kanaliseres til førstelinjen, men også at førstelinjen tilføres beslutningsmyndighet, kompetanse, ansvar, service og informasjon. En slik organisering muliggjør også en umiddelbar samskaping med kunden, der både modulære og arkitektoniske innovasjoner kan utvikles. Dette vil kreve informasjons og kommunikasjonssystemer som muliggjør interaksjon og læringssløyfer inn i virksomheten. Virksomheter i den globaliserte kunnskapsøkonomien trenger derfor en teknologisk plattform som gir førstelinjen oversikt over kunde etterspørsel og skaper en kundeprofil som danner grunnlaget som muliggjør reintegreringen av de globale modulene til de modulære og arkitektoniske innovasjonsprosessene. Kompetansebehovet innenfor den nye virkeligheten er helt annerledes enn tidligere, og fremmer bruken av helt nye verktøy designet for at kunder skal kunne delta innenfor åpne innovasjonsprosesser. Men, førstelinjens sosiale og emosjonelle kompetanse vil også få økt betydning. For å unngå at virksomheter går i kompetansefella bør virksomheter i langt sterkere grad fokusere på utviklingen av en dynamisk kjernekompetanse. Dette innebærer en kobling til den interaktive kundens kompetanse, og til globale kompetansenettverk innenfor et dynamisk kompetansesystem. Dette må også gjenspeile seg innenfor virksomhetsarkitekturen, og derigjennom også innebære at det dynamiske kompetansesystemet er godt integrert i den teknologiske plattformen virksomheten har