Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2023

Andelen sysselsatte flyktninger i alderen 15–66 år har vært synkende de siste årene. I 2023 var den om lag 50 prosent, som var over 5 prosentpoeng lavere enn i 2021. Denne utviklingen skyldes den store tilstrømningen av ukrainske flyktninger de siste to årene. Denne gruppen er tidlig i etablerings fasen, og et stort antall av dem vil dermed være utenfor arbeidsmarkedet og blant annet delta i introduksjonsprogrammet. Da ukrainerne er den største flyktninggruppen i Norge i 2023, bidrar de til å trekke ned prosentandelen sysselsatte flyktninger totalt. I hele befolkningen i samme alders gruppe var andelen sysselsatte på 74 prosent i 2023. I forhold til 2022 var det her en svak nedgang på 0,2 prosentpoeng. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2023. Begge grupper lå nesten på nivå med befolkningen totalt. Disse to gruppene har hatt høy sysselsetting i en årrekke, og sist nevnte gruppe har lang botid i Norge. Ukrainske flyktninger hadde lavest sysselsetting, på om lag 15 prosent. Dette var omtrent på nivå med andre grupper som bosatte seg i 2022/2023. Deretter fulgte flyktninger fra Syria med 43 prosent. Sysselsettingen øker med botiden i Norge. Vi ser en markant økning i gruppene med botid opp til 10 år. Deretter stabiliserer nivået seg på litt over 60 prosent. Økningen er sterkere blant menn enn kvinner. Botid øker sysselsettingen i alle landgrupper, men ikke i like stor grad hos alle. Forskjellene gruppene imellom utjevnes ikke over tid. Fullført videregående utdanning har stor betydning for sysselsettingen. Flyktninger med videre gående eller høyere utdanning tatt i Norge, har en sysselsetting omtrent som hele befolkningen på samme utdanningsnivå. De med kun grunnskole har desidert lavest sysselsetting, så vel blant flyktninger som i hele befolkningen. Da over 40 prosent av flyktningene har kun grunnskole, trekker de sysselsettingsnivået blant flyktninger i alt en del ned. Flyktninger hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 45 710 kroner i 4. kvartal 2023. Det var 13 460 kr mindre enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Flyktninger tjener i snitt mindre fordi mange av de mest vanlige yrkene for innvandrere er preget av lave lønninger, uavhengig av innvandrings bakgrunn. En del flyktninger med lite arbeidserfaring og ansiennitet trekker også ned lønnsnivået. Lønnsforskjellen økte mellom flyktninger og befolkningen uten innvandrerbakgrunn mellom 2020 og 2023. Blant annet fordi flere flyktninger har kommet i jobb i løpet av årene, og mange av de nye jobbene har kommet i lavt lønnede yrker. Flyktninger har derimot økt gjennomsnittslønnen sin mer enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn blant de som var i jobb både i 2020 og i 2023

Studentbyen Oslo: En gjennomgang av kjennetegn og studieforløp blant studenter i Oslo kommune

Formålet med denne rapporten er å gi et innblikk i kjennetegn og studieforløp blant studenter i Oslo kommune. Analysen går i detalj på kjennetegn ved aktive studenter, gjennomføring, frafall og arbeidsmarkedsutfall etter endt utdanning. Vi sammenligner studentene ved de enkelte lære stedene i Oslo kommune med hverandre, og ser også tallene for Oslostudentene opp mot studenter i andre utvalgte studiekommuner. Dette omfatter kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø

Sliterordning i folketrygden: Analyse av alternative utforminger

Rapporten analyserer økonomiske og fordelingsmessige konsekvenser av å innføre et slitertillegg i folketrygden, basert på modellen fra privat sektor. Kapittel 1 introduserer regelverket for sliter tillegget, som innebærer at personer med lang yrkeskarriere i belastende yrker skal få et tillegg til alderspensjonen. Vilkårene inkluderer minimum 1 G i pensjonsgivende inntekt året før uttak og en øvre inntektsgrense for å kvalifisere. Kapittel 2 beskriver hvordan beregningene er gjort med MOSART-modellen, som tar hensyn til befolkningsutvikling, arbeidsmarked og trygdehistorikk. Kapittel 3 presenterer hovedresultatene. Den direkte effekten av slitertillegget er en økning i pensjonsutgiftene på rundt 0,8 milliarder kroner årlig innen 2060 og om lag 1,8 milliarder kroner i et scenario der individene avstår fra å delta i arbeidslivet med små inntekter under 1 G som resulterer i tap av slitertillegget. Sterkere atferdsendringer kan øke kostnadene betraktelig hvis flere velger å gå av tidligere fra arbeidslivet. Kapittel 4 utforsker et alternativ der slitertillegget ikke er knyttet til en fast aldersgrense, men i stedet til den alderen individet kvalifiserer for alderspensjon. Dette alternativet fanger opp flere personer i lavinntektsyrker og med avbrudd i arbeidskarrieren, som ofte har størst behov for tillegget. Modellen viser at dette øker antall mottakere fra 100 000 til 190 000 innen 2060, og øker kostnadene til 3,4 milliarder kroner. Likevel treffer ordningen da en mer sårbar gruppe, som ellers kunne falt utenfor. Kapittel 5 konkluderer med at en sliterordning kan være en treffsikker sosialpolitisk reform, men at utformingen har store budsjettmessige konsekvenser. Alternativet med individuell kvalifiserings alder gir bedre målretting, men øker utgiftene betydelig

Modell for beregning av boligformue: Oppdatert med tall for 2024

Formålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering. I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og leiligheter, fordelt på regioner. En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at verdien av 3 av 4 boliger avviker 20 prosent eller mindre fra faktisk markedsverdi hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype, der blokkleiligheter gir best treff

Innvandring og inntektsulikhet i Norge (1993-2022)

Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden 1993–2022. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen har økt fra 193 095 i 1993 til 1 025 175 i 2022. Vi deler personer med innvandringsbakgrunn inn i tre landgrupper, mens øvrige havner i kategorien for ikke-innvandrere. Vi gjennomfører tre analyser: a) beregning av ulikhet med og uten personer med innvandringsbakgrunn, b) dekomponering av ulikhet innad i og mellom landgrupper og c) en undersøkelse av den isolerte effekten av endring i andelen fra de ulike landgruppene siden 1993. Betydningen av å ekskludere innvandrere fra beregningen av Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt har økt i perioden. Ekskluderer vi innvandrere fra beregningene blir Gini-koeffisienten i dag omlag 1,5 prosentpoeng lavere sammenliknet med 0,5 prosent i 2005. I alle våre analyser finner vi at det er ulikhet innad i landgruppene, og ikke mellom, som driver mesteparten av nivået til Gini-koeffisienten, selv om mellom-komponenten har vært økende. Vi finner også at økningen i andelen innvandrere fra bredt definerte landgrupper isolert sett har ført til en økning i ulikhet målt ved Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt på omtrent 1 prosentpoeng siden 1993. Til sammenlikning økte Gini koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt med 2 prosentpoeng fra 1993 til 2022. Ser vi på markedsinntekt eller på husholdninger i Oslo kommune separat finner vi et mer variert bilde av innvandreres betydning for inntektsulikhet, men hovedkonklusjonen for disse analysene er at endringer i inntekter innad og mellom innvandrergruppene, snarere enn selve størrelsen på gruppene, er den viktigste forklaringen på endringen i inntektsulikhet siden 1993. Denne rapporten tar ikke hensyn til virkningene økt innvandring kan ha hatt på inntekt og sysselsetting hos andre grupper. Analysen gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan innvandring har påvirket inntektsulikhet i Norge. Retting: En tidligere utgave av rapporten benyttet begrepene første- og andregenerasjonsinnvandrere. Dette er nå rettet til henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg er en kodefeil i klassifiseringen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre rettet. Dette har implikasjoner for antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i den deskriptive statistikken, men ingen eller minimal innvirkning på analysen. Navnene på tidsseriene i figur 5.1, figur B.3 og figur C.4 er også byttet om

Forskermobilitet i akademia

Denne analysen undersøker mobilitetsmønstre blant forskere med doktorgrad i akademia for 2012- og 2015-kohortene, med særlig vekt på deres bevegelser innad i akademia og mellom sektorer. I akademia inngår forskere fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Datagrunnlaget er hentet fra SSBs Forskerpersonalregister, sysselsettingsstatistikk og A-ordningen. Resultatene viser tydelige forskjeller mellom kohortene, fagområdene og ulike karrierefaser, samtidig som det kommer frem at akademia er en stabil destinasjon for flertallet gjennom store deler av karrieren. For 2012-kohorten, er 64 prosent fortsatt i akademia i 2023. Tilsvarende andel for 2015-kohorten er 72 prosent. Forskerne som forblir i akademia utgjør en betydelig andel, 59 prosent i 2012-kohorten og 68 prosent i 2015-kohorten har blitt i akademia gjennom hele perioden. Mobilitet ut av akademia er med andre ord relativt begrenset, og blant de som forlater sektoren, returnerer bare rundt 11–18 prosent innen 2023. Forskere tidlig i karrieren, med 0–5 år siden disputas, har noe bevegelse ut av akademia. Dette gjelder spesielt til utlandet eller ukjent sektor. For 2012-kohorten var 12 prosent innom utlandet/ukjent, og 42 prosent av disse ble værende der frem til 2023. For 2015-kohorten var andelen noe lavere, med 10 prosent som dro ut, hvorav 40 prosent ikke vendte tilbake. Flertallet av disse forskerne har internasjonal bakgrunn, ofte fra Europa og Asia, og er i stor grad i stillinger som postdoktorer før de forlater landet. Privat sektor fremstår som en stabil, men relativt liten endelig destinasjon for forskere som forlater akademia. Rundt 8 prosent av forskerne i begge kohorter var i privat sektor i 2023, og få av de som beveger seg dit returnerer til akademia (0,5–1 prosent). Flertallet blir værende i privat sektor, med 75 prosent i 2012-kohorten og 81 prosent i 2015-kohorten som ikke vender tilbake til akademia. Offentlig sektor utgjør en tilsvarende liten, men stabil andel, med 6–7 prosent av forskerne registrert her i 2023. Samtidig er returandelen til akademia noe høyere fra offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Forskjeller mellom fagområdene er tydelige i mobilitetsmønstrene. Humaniora og samfunnsvitenskap har den høyeste andelen forskere som forblir i akademia, med 74 prosent for 2015-kohorten ved 2023. Matematikk, teknologi og landbruk preges av høy internasjonal mobilitet og har den største andelen forskere med utenlandsk doktorgrad (30 prosent i 2015-kohorten). Medisin og helsefag skiller seg ut med en stabil intern mobilitet. Det er også tydelige variasjoner i mobilitet knyttet til hvor lenge det er siden forskerne disputerte. Gruppen med 0–5 år siden disputas viser større fleksibilitet og er mer internasjonalt mobile. For 2012-kohorten var 12 prosent innom utlandet/ukjent, sammenlignet med lavere andeler i de eldre kohortene. Samtidig forblir 70–73 prosent av de nyutdannede i akademia. For forskere med 6–10 år siden disputas øker stabiliteten i akademia, med 76–78 prosent som fortsatt er i sektoren, mens karriereutviklingen gjenspeiles i en større andel stillinger som har blitt førsteamanuensis (28–29 prosent) og professor (20 prosent). Blant forskere med mer enn 10 år siden disputas er stabiliteten høyest, men andelen som forblir i akademia synker noe til 56–67 prosent på grunn av pensjonering (15–25 prosent). Samlet sett viser analysen at akademia er en stabil karrierevei for forskere, med høy grad av kontinuitet og begrenset mobilitet ut av sektoren. Samtidig reflekterer mobiliteten både strukturelle faktorer som internasjonalisering og individuelle karrierevalg, der særlig yngre forskere tidlig utforsker muligheter internasjonalt før de eventuelt returnerer til akademia

MOSART 7.5: Teknisk dokumentasjon

Dette notatet belyser MOSART i form av forutsetninger og implementering. MOSART er en dynamisk mikrosimuleringsmodell for framskriving og analyse av framtidig arbeidstilbud, utdanningsnivå og trygd. Notatet vektlegger både operering og utvidelse av modellen

Privat tjenestepensjon i MOSART

Dette notatet beskriver hvordan tjenestepensjoner i privat sektor er innarbeidet i mikrosimulerings modellen MOSART. Inkluderingen av private tjenestepensjoner i MOSART styrker modellen vesentlig på to måter. For det første, uten privat tjenestepensjon gir modellen et urimelig skjevt bilde av forskjellene i pensjonsnivåer mellom offentlig og privat sektor. For det andre er privat tjeneste pensjon blant de mest skjevt fordelte inntektskomponentene, også innad i privat sektor, og derfor viktig å fange opp. Av praktiske grunner har vi vært nødt til å gjøre to harde forenklinger, nemlig at all privat tjeneste pensjon blant yrkesaktive er innskuddsbasert, og alle ansatte i en bedrift har samme tjeneste pensjonsordning. Det siste skyldes at datagrunnlaget ikke tillater nøyaktig identifisering av innskuddssatser på individnivå. Videre har det ikke vært mulig å beregne innskuddssatser på individnivå som i tilstrekkelig grad fanger opp den ulikhet i satser som bedriftene selv melder om. Det vil si at de innskuddssatsene som ligger inne i MOSART-beregningene trolig er litt for lave for de høyeste inntektene. Dette skyldes dels at det er vanskelig å beregne høy og lav sats i bedrifter med få ansatte og dels at inntektsgrunnlaget i MOSART er annerledes enn inntektsgrunnlaget for innskuddsavtalene. Antakelsen om at all privat tjenestepensjon er innskuddsbasert i modellen medfører at framskriv inger vil gi noe jevnere fordeling av private tjenestepensjoner enn vi ser i dag ettersom en del svært gunstige ytelsespensjonsordninger gradvis utgår. Det vil også gi utslag i samlete pensjons utbetalinger framover som i simuleringene vil endre sammensetning og bestå mer av innskudds ordninger og mindre av ytelsesordninger over tid. Samtidig viser beregningene at pensjon fra private tjenestepensjoner etter hvert blir en betydelig del av samlet pensjon slik at inkluderingen av denne inntektskomponenten vil være viktig for helhetsvurderinger av pensjonssystemet

Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. 2025: Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede. I perioden fra 1990 til 2023 innvandret 76 000 personer fra land utenfor EØS til Norge med arbeid som registrert innvandringsgrunn. Per 1. januar 2024 var 52 prosent av disse fortsatt bosatt i landet. De største gruppene kommer fra Storbritannia, India, Serbia og USA. Til sammen innvandret 31 000 familietilknyttede til arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området i årene 1990 til 2023. Av disse var 57 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2024. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 0,44 familiemedlemmer per bosatt arbeidsinnvandrer fra land utenfor EØS. Blant de familietilknyttede er kvinner i flertall, og utgjør 70 prosent av gruppen. Familietilknyttede har statsborgerskap fra over 150 land, med flest fra India, Serbia, Filippinene, Kina og Russland. Arbeidsinnvandrere og deres familietilknyttede fra land utenfor EØS-området er høyt utdannende – rundt tre av fire arbeidsinnvandrere i alderen 25-66 år har utdanning på universitets- og høgskole-nivå. Arbeidsinnvandrere har i større grad oppnådd universitets- og høgskolenivå enn deres familietilknyttede. Unge familietilknyttede til arbeidsinnvandrere gjør det bra i grunnskolen og videregående skole. Ni av ti som begynte på videregående for første gang i 2017/2018 fullførte videregående opplæring. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har den høyeste sysselsettingen av alle grupper med en andel på 83 prosent. Dette er 3 prosentpoeng over nivået i befolkningen eksklusive innvandrere. De har over 62 prosent sysselsatt i akademiske- og høyskoleyrker. Dette er 14 prosentpoeng høyere enn blant lønnstakere eksklusive innvandrere og mer enn dobbelt så høyt som hos innvandrere i alt. Yrkesgruppene undervisningsyrker, ingeniører, realister, sivilingeniører mv. samt IKT-rådgivere er de største. Til sammen sysselsetter disse yrkesgruppene 43 prosent av arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde høyest gjennomsnittlig månedslønn på 66 210 kr i 4. kvartal 2023. De tjente rundt 12 prosent mer enn både innvandrere fra EU-landene før 2004 og befolkningen utenom innvandrere. Lønnsnivået for arbeidsinnvandrere utenfor EØS henger sammen med det høye utdanningsnivået. De er dermed overrepresentert i yrker og næringer med høyere lønninger, uavhengig av innvandrerbakgrunn. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har ofte høye husholdningsinntekter og inntektsnivået øker med botiden i Norge. Det aller meste av husholdningsinntekten kommer fra yrkesinntekter, og det er relativt lite bruk av ulike velferdsordninger. Flere land har en overrepresentasjon av arbeids-innvandrere øverst i inntektsfordelingen, men det er store variasjoner i andelen med vedvarende lavinntekt. Blant de med botid under fem år finner vi høye lavinntektsandeler i alle grupper, og langt høyere enn i hele den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Med økt botid faller lavinntektsandelen mye i de aller fleste grupper

Kartlegging av mål på funksjonsnedsettelse i SSBs undersøkelser: Analyse, evaluering og brukertesting av spørsmål

I første del av dette notatet beskriver vi statistikk og analyser av eksisterende data om personer med funksjonsnedsettelse i SSBs undersøkelser. Et kapittel tar for seg Global Activity Limitation Indicator (GALI), det vil si andelen personer med begrensninger i hverdagen pga. et helseproblem. Resultatene varierer en del mellom undersøkelsene, men de har til felles at kvinner, middelaldrene og eldre, og personer med lav sosioøkonomisk status, oftere rapporterer om begrensninger enn andre. Et kapittel ser nærmere på Washington Groups Short Set (WG-SS), seks spørsmål om funksjons vansker på ulike områder. Kapitlet ser også på hvem som fanges opp av WG-målet og sammenligner det med hvem som fanges opp via GALI. Videre er et kapittel viet overlapp mellom ulike mål på funksjonsnedsettelse som er brukt i SSBs levekårsundersøkelser. Analysene viser at målene ikke fanger opp de samme gruppene. Rundt halvparten av dem med begrensninger i hverdagen på grunn av helseproblemer (GALI) oppgir også at de har en funksjonsnedsettelse, og under halvparten av de som har en funksjonsnedsettelse sier at de har begrensninger i hverdagen på grunn av helse. Ser man på respondenter som har deltatt i EU-SILC to år på rad, er det under halvparten av dem som oppgir å ha funksjonsnedsettelse ett år, som svarer det samme året etter. I andre del av dette notatet redegjør vi for et kvalitativt arbeid hvis formål har vært å fremskaffe kunnskap om mål på personer med funksjonsnedsettelser i eksisterende utvalgsundersøkelser, samt å teste nye spørsmål. Først beskrives en systematisk ekspertevaluering av spørsmål som Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter i dag eller har benyttet tidligere. De fleste spørsmålene som brukes i SSB sine spørre undersøkelser er basert på to internasjonale standardiserte mål, som nevnt ovenfor: GALI og WG SS. I tillegg ser vi på enkeltspørsmål om funksjonsnedsettelser. Dernest beskrives arbeidet med å avklare behov og planlegge brukertester. Vi gjennomførte ulike former for kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner som representerer grupper med ulike perspektiver. Dette inkluderte fokusdialoger med forskere, fokusgrupper med statistikkbrukere, og fokusgrupper med representanter fra medlemsorganisasjoner for personer med funksjons nedsettelser. En sentral observasjon fra de utforskende intervjuene er at behovet for mer og bedre statistikk om personer med funksjonsnedsettelser er stort – spesielt om funksjonsnedsatte i arbeidslivet, men også på andre arenaer. Til slutt presenteres resultater fra brukertesting av eksisterende og nye spørsmål om funksjons nedsettelser. Spørsmålene ble testet i intervjuer med reelle respondenter. For å gjennomføre denne testingen arrangerte vi både fokusgrupper og kognitive intervjuer