Undersøkelse av resipientforholdene ved Narestø, Arendal kommune

Rapporten beskriver resipientforholdene i Narestøfjorden, og vurderer mulige konsekvenser av økning i det kommunale utslippet fra 70 pe til 3340 pe. Det er gjort undersøkelser av hydrografi (temperatur og saltholdighet), næringssalter, strøm, gruntvannsorganismer og bløtbunnsfauna. Videre er det foretatt beregninger av innlagringsdyp og fortynningsgrad ved ulike utslippsmengder og -dyp. Resultatene viste god vannutskiftning i overflatelaget ned til ca. 10 meter (oppholdstid 3-4 timer). Bunnvannet var ikke stagnerende, men hadde en noe lengre oppholdstid enn overflatevannet, ca. 1-2 døgn. Det var ingen tegn til effekter av dagens utslipp på strandsonen eller bløtbunnsfaunaen. Selv om det var mindre vannutskiftning i dypvannet, anbefales en utslippsløsning med utslippsdyp på 36 m, rørdiameter 150 mm og Y-formet ende-rør for det nye utslippet. Utslippet vil da innlagres i ca. 22 meters dyp, og det vil være liten sannsynlighet for gjennomslag til overflaten. Overflatevannet har i utgangspunktet noe høyt næringsinnhold

FMC BioPolymer Haugesund. Undersøkelser av miljøeffekter fra utslipp til Karmsundet i tidsrommet 1990-2012

Hensikten med rapporten er å gi en samlet oversikt over utførte miljøundersøkelser og vurderinger omkring FMCs utslipp av tarerester, organisk stoff og næringssalter i Karmsundet i tidsrommet 1990-2012 og særlig utslippene av tungmetallene arsen, kadmium og krom. Avløpsvannet innlagres oftest i vannsøylen under overflata og gjennomgår rask og stor fortynning. Dette er årsaken til at det bare påvises lokal påvirkning fra utslippet. For Karmsundet som helhet utgjorde FMCs utslipp av organisk stoff (tarerester) 10-12 %, mens det helt dominerte i Vormedalsbukta der nedslammingen av bunnen er stor med tilsvarende effekter på benthos-samfunnet. Utenfor bukta dominerte tarerester fra den naturlige algeveksten. Virkningen av utslippet er her langt mindre og tarerestene utnyttes sannsynligvis som ressurs for økt produksjon av bunndyr og av fisk. Taren som bedriften bruker som råmateriale inneholder en del arsen, kadmium og krom, dette slippes ut i Karmsundet. Beregninger viser at fortynningen er så stor at det utenfor en avstand på 30-50 m kan forventes konsentrasjoner i vannkvalitetsklasse II og bedre. For kadmium og krom ligger alle målte konsentrasjoner i Karmsundet innenfor klasse II. Sedimenter i Karmsundet ser ut til å være relativt upåvirket av arsen. Blåskjell ser derimot ut til å ha noe forhøyede konsentrasjoner av arsen med konsentrasjoner opp i klasse III på enkelte stasjoner. Bedriftens avløpsvann inneholder formaldehyd som i høye konsentrasjoner kan skade marine organismer. Fortynningen er imidlertid så stor at utenfor en avstand på 25-50 m er der liten risiko for toksiske effekter. Bedriften har et relativt stort utslipp av næringssalter, men vannutskiftningen i Karmsundet fører til at utenom området umiddelbart utenfor utslippet var påvirkningen liten, dvs. vannkvaliteten tilsvarte klasse I-II. Tilsvarende gjaldt for planktonbiomassen målt som klorofyll: jevnt over tilstandsklasse I, men en moderat lokal påvirkning

Utbygging av Koigen friområde. Strømningsforhold, vannutskiftning og sandflukt i planlagt badeområde

Årsliste 2004Det skal anlegges ei øy og badestrender i Mjøsa like utenfor Hamar sentrum. Hensikten med denne rapporten er å gi råd om utforming av dette anlegget med hensyn til vannutskiftning og sandflukt. Vi anbefaler at åpningene mellom øya og land er ca.15 meter brede og "alltid" har en dybde på minst en meter dvs. til under kote 118 mo.h. Dette vil gi en meget god vannutskiftning. Vi mener at vannkvaliteten i bassenget vil bli av samme klasse som i Mjøsa utenfor. Det er viktig å unngå forurensende utslipp i nærheten av bassenget. Området synes å være godt beskyttet mot erosjon av strøm og bølger. Bølgeaktivitet og folk som bader vil likevel sette sandkorn i bevegelse i grensesonen mellom land og vann. Vinddreven strøm vil kunne transportere disse kornene videre slik at det kan bli en svak sandflukt fra strendene. Ved bruk av meget grov sand, diameter 1-2 mm, vil trolig denne sandflukten bli liten.Hamar kommun

Overvåking av oksygenforholdene i juli-desember 1997

Det ble utført en undersøkelse av oksygenforholdene i Sørfjordens indre del i tidsrommet juli-desember 1997. Målingene viste Meget Dårlige forhold i store deler av vannmassen innenfor Lindenes, og betydelige problemer i deler av vannmassen helt ut til Digraneset. Biologiske registreringer ble ikke gjort, men lokale observasjoner tyder på alvorlige konsekvenser for fisk og bunndyr. Hovedinntrykket er at den indre delen av Sørfjorden er overbelastet med oksygenforbrukende materiale. Om høsten vil det derfor jevnlig oppstå situasjoner med Dårlige - Meget Dårlige oksygenforhold i store deler av vannmassen, der varierende utslipp og perioder med noe redusert vannutskiftning og tilsvarende redusert oksygentilførsel vil være avgjørende for omfanget av problemene. Den eksterme situasjonen i november 1997 ser ut til å ha nær sammenheng med utslippet av filterkake fra Odda Smelteverk. Man bør undersøke nærmere om dette er tilfelle, noe som i så fall kan bidra til å avklare om bedriftens utslipp også er en hovedårsak til de mer generelle oksygenproblemene i området

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden. Metaller, oksygen og nitrogen i vannmassene i 2002

Årsliste 2003Rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av vannkvalitet i Sørfjorden i 2002. Det ble registrert dårlige oksygenforhold og høye nitratkonsentrasjoner i indre Sørfjord om høsten, knyttet til utslipp fra Odda Smelteverk og skiftende vannutskiftning. Smelteverket ble nedlagt 16.11.02. Tilførslene av metaller til Sørfjorden fra industrien har avtatt i forhold til 2001. For sink er nedgangen på 35%. Dette har medført lavere konsentrasjoner av metaller i overflatevannet. Forhøyede verdier av metaller i en kort periode om våren og om høsten kan sannsynligvis tilskrives anleggsvirksomhet ved Norzink i forbindelse med prosjekter for å redusere forurensningen fra Eitrheimsneset til sjø.Statens forurensningstilsyn (SFT

Overvåking av Grenlandsfjordene. Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1997

Konsentrasjonene av totalt organisk karbon i sedimentene på de tre stasjonene i Grenlandsfjordene var høyere enn hva som er vanlig langs kysten av Sør-Norge. Artssammensetningen på de tre stasjonene er typisk for næringsrike fjordbassenger. På stasjonen i nordre Langesundsfjorden hadde det fra 1994 til 1995 og 1996 skjedd en moderat forverring i faunatilstanden, med en nedgang i artmangfoldet. Det var tegn til en svak forbedring fra 1996 til 1997, men tilstanden var fortsatt dårligere en i 1994. På stasjonen i søndre Langesundsfjorden var det ingen forverring i faunaen fra 1994 til 1996. Derimot ble det observert en liten nedgang i artmangfoldet fra 1996 til 1997. På stasjonen i Håøyfjorden var det en dramatisk forverring fra mai 1994 til mai 1996, da faunaen nesten var utslettet. I 1997 var tilstanden tydelig forbedret, men fremdeles dårligere enn i Langesundsfjorden. Verdiene for artsmangfold viste mindre god tilstand (klasse III) på stasjonen i nordre Langesundsfjorden i 1986, 1995, 1996 og 1997, men god tilstand (klasse II) i 1987 og 1994. Stasjonen i søndre Langesundsfjorden hadde god tilstand (klasse II) i 1986, 1994 og 1996, men mindre god tilstand (klasse III) i 1997. Stasjonen i Håøyfjorden hadde dårlig tilstand (klasse IV) i 1987, 1994 og 1997, og meget dårlig tilstand (klasse V) i 1996

Vurdering av egnethet av utslippsindikator for næringssalter og organisk materiale på produksjonsområdenivå

publishedVersio

Hydrofysiske forhold i Høyangsfjordens overflatelag

Ferskvannstilførselen fra Dalaelva og fra kraftverket i Høyanger danner et overflatelag som raskt strømmer ut i fjorden. Laget har en typisk tykkelse på 2- 4 m og saltholdighet 15-30 psu. Modellsystemet SMS er brukt for å simulere sirkulasjonen i overflatelaget ved tre kombinasjoner av ferskvannstilførsel. Resultatene viste at vann fra kraftstasjon og havneområdet fordeler seg i alt vesentlig på fjordens vestre og midtre deler. Vann fra Dalaelva fordeler seg over hele fjorden, men særlig på fjordens midtre og østre del. Gjennomsnittlig oppholdstid for overflatelaget er beregnet til 1 døgn, men vil variere og kan sannsynligvis komme opp mot 3-4 døgn. Vannutskiftningen i sjøvannslaget er god, med ca. 1 uke som gjennomsnittlig oppholdstid for vannmassen ned til 160 m og sannsynligvis 2-4 uker for vannmassen videre ned til ca. 400 m dyp.Hydro Aluminium a.s. Høyanger og ERAS Metall a.s

Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder. Del II. Marine resipienter

Rapporten gir en oppdatert oversikt over resipient- og miljøundersøkelser i sjøområdene i Aust-Agder. Hver av kystkommunene - Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand er behandlet separat. Oversikten er inndelt etter emnene tilførsler, hydrografi/hydrokjemi, plankton, hardbunnssamfunn, bløtbunnssamfunn, tarmbakterier og miljøgifter. Videre er det gitt en oversikt over tilstanden i de undersøkte områdene. I rapporten gis det en vurdering av de tidligere og igangværende undersøkelsene som grunnlag for fremtidige resipientundersøkelser og overvåking. Det blir også gitt anbefalinger om undersøkelser som kan samordnes mellom kommunene.Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelinge