Utvikling av Mikro-ROV

ROV, systemkonstruksjon, undervannsteknologi, kretskortdesign, filterkonstruksjon, analog signalbehandling, programmering, 3D-design, fysikk og mekanisk arbeidROV, system design, underwater technology, circuit board design, filter design, analog signal processing, programming, 3D design, physics, and mechanical wor

Utvikling av Mikro-ROV

ROV, systemkonstruksjon, undervannsteknologi, kretskortdesign, filterkonstruksjon, analog signalbehandling, programmering, 3D-design, fysikk og mekanisk arbeidROV, system design, underwater technology, circuit board design, filter design, analog signal processing, programming, 3D design, physics, and mechanical wor

Beregningsprogram for pipesupport

Det er i denne oppgaven blitt laget et beregningsprogram for dimensjonering av pipesupports. Programmet tar for seg en firkantprofil som er festet til en plate, der bolter blir utsatt for skjær-, strekk- og momentbelastninger. Det er også sett på sveisen som er mellom platen og supportprofilen som holder oppe røret. Programmet er skrevet i Mathcad, som er et dataprogram som kan utføre både enkle og avanserte kalkulasjoner. Det er også tegnet og lagt inn enkle modeller i Inventor og ANSYS. Programmet er laget brukervennlig, for en rask innføring i beregning av pipesupports. Rapporten beskriver utgangspunktet for beregningene som er gjort, programmene som er brukt, og tanker rundt. Kapasitetsberegninger av forbindelser er blitt gjort i henhold til retningslinjene gitt i NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009 (Eurokode 3). Dette formelverket skal sikre at forbindelsen har nødvendige kapasiteter. Eurokodene er etter 1. april 2010 gjeldende regelverk for konstruksjoner i Nordsjøen. Tidligere var det de nasjonale standardene som var gjeldende

Next Generation IMR RROV/AUV/eROV operations

Master's thesis in Technology and Operations ManagementThe oil and gas industry is rapidly changing. The oil price is fluctuating and there has currently been an excess of personnel. Today's Remote Operated Vehicle (ROV) operations are demanding and costly, requiring a support vessel at all times. As subsea assets are aging, the need for inspection and new technology at a lower cost is increasing. The specific problem for this thesis was to: ● Challenge today’s operations setup and mindset of ROV operation and look into future Resident ROV (RROV) / Autonomous Underwater Vehicle (AUV) and Empowered ROV (eROV) operations. ● Demonstrate possible economic benefit by adapting to new concepts and new technologies (business driven innovation). New technologies such as Resident ROV (RROV) and Empowered ROV (eROV) are currently introduced and under development. The main feature of this technology is that it allows for remote piloting from an Onshore Control Center (OCC). There appears to be a paradigm change in which the ROV and the industry is becoming more and more electrified and autonomous. Comparison is made to other industries such as the aviation and automobile industry. In the latter, there is a powertrain shift moving to hybrids and electric vehicles. Key words in this new paradigm are “autonomous”, “resident” and “electric” (ref. FFU conference 2017). This master thesis investigates ROV operations and the state of the art technology that is currently available. It outlines how the Company’s operations are planned and executed today and details new ROV technology under development. The thesis also reviews the Company’s resources available and estimates cost of establishing and running an Onshore Control Center (OCC). As a theoretical basis, the master thesis uses Integrated (remote) Operations, Digitalization trends, Sharing Economy and Cost Effectiveness, Scenario Thinking and Dynamic resources and capabilities. Today’s operations are planned manually. It requires a surface support vessel at all times due to the umbilical connected to the ROV. The ROV is controlled locally from the vessel. These operations are costly and gives limited flexibility. An incentive for removing the umbilical - ROV working independently - has been going on for decades. New developing technology allows signals to be transferred via fiber or using telecommunications, which opens up for controlling the ROV from an OCC. An OCC will give more flexibility because one ROV crew can control several ROVs at different locations subsea. This gives operational benefits. Until ROVs in the future are fully autonomous (long term future scenario), a supporting vessel is required to move the eROV from one location to the other. The thesis uses towing as a concept to put the new eROV technology into an “operational context” in order to maximize use of the eROV concept. Future operations also require a subsea infrastructure with hubs/docking stations to recharge the eROV and gain access to tooling etc. Until an infrastructure is fully established, relocation of the eROV from one location to another should be looked into in more detail - to optimize operations. Better planning and sharing of resources could lead to a more sustainable business model. This thesis shows that it is feasible to use towing as a method to relocate the ROV if the eROV concept is fully introduced and developed. During the study the importance of people, processes and governance appeared - rather than just focusing on new technology. In order to succeed implementing new technology it is important that man, technology and organisation are connected and that collaboration is recognized. If the cost assumptions in this thesis are correct, and if sharing of other support vessels/optimized operations is viable, the eROV concept could be a more sustainable business model. A certain number of ROV hours are needed to get the hourly ROV rate down as it is very costly to run an OCC around the clock (24 hours a day, 7 days a week)

Våttauing av bunnramme

Master's thesis in Mechanical engineeringI de siste årene har det kommet mer teknologi som baserer seg på å bruke undervannsløsninger som tidligere krevde plattformløsninger. Dette skaper et økt behov for fartøyer som kan frakte og sette bunnrammer ned på havbunnen. I dag er det noen få store fartøyer som kan frakte og plassere konstruksjoner som veier mer enn 225 tonn i neddykket tilstand. Denne oppgaven ser derfor på muligheten for å bruke oppdriftselementer for å redusere den statiske vekten. Oppdriftselementer er brukt i mange sammenhenger offshore, men ikke tidligere ved nedsetting av bunnrammer. Kan en benytte oppdriftslegemer slik at den statiske vekten går under 225 tonn, vil det være mange flere fartøy som kan benyttes og presset i markedet for fartøyer vil gå ned. For å redusere behovet for store fartøyer tar også oppgaven for seg en beskrivelse av våttauing av bunnrammene, med særlig vekt på bruk av oppdriftsbøye (pennmetoden) som fraktmetode. For å vurdere om det er mulig å bruke oppdriftslegemer for å benytte mindre fartøy enn i dag, er det i oppgaven presentert hvilke krefter i følge Det Norske Veritas som opptrer ved et løft offshore. To viktige elementer som må besvares i den sammenheng er hvilken betydning oppdriftselementene har i forhold til tilleggsmasse og demping. Denne oppgaven har tatt for seg en bunnramme med en neddykket vekt på 250 tonn, som skal settes ned i området rundt Snorre. Dette området har et havdyp på ca 300m og små variasjoner i strømningen fra havoverflate og ned til havbunnen. Er det i tillegg en tilnærmet konstant vertikal hastighet på løftet, vil ikke oppdriftslegemene føre til et stort bidrag av tilleggsmasse. Oppdriftselementene vil også bidra med en økt demping i vertikal retning, noe som kan være positivt hvis en mister kontroll på løftet. For å gi en klar konklusjon på om en kan benytte oppdriftslegemer i forhold til det økte bidraget av tilleggsmasse, må en ha en helt konkret bunnramme og fartøy som en analyserer i forhold til bevegelser og hastigheter. Dette er ikke blitt gjort i denne oppgaven, men ved slike forhold som det er i Tampenområdet ser det ut som om bruk av oppdriftslegemer er et egnet alternativ

Perspektivanalyse 2020 : Hordalands fremtidige rolle som petroleumsregion

Rapporten sammenstiller utviklingslinjer og utfordringer for petroleumsvirksomheten i Norge. Det danner konteksten for å vurdere utsiktene for Hordaland som petroleumsregion. Scenarier utvikles og drøftes for Norges og Hordalands del ved å kombinere spennvidden i globale utviklingstrekk med i hvilken grad man nasjonalt (og regionalt) evner å mestre utfordringene som petroleumsvirksomheten må være beredt på å møte

Fjerning av marin begroing

Gruppen fikk en problemstilling av Deep Ocean som dannet grunnlag for oppgaveteksten. Problemstillingen er forholdsvis ny og gruppen fant fort ut at det manglet gode løsninger på markedet. Ut i fra oppgaveteksten skulle gruppen undersøke forskjellige løsninger for rask og enkel fjerning av marin begroing på rør, kabler og kjettinger, samt designe en enhet for dette. Etter en innsnevringsprosess ble gruppen sammen med Deep Ocean, enig om plassering og hovedkriterier enheten skulle designes etter. Enheten ble valgt å plasseres i vannoverflaten (plaskesonen). Ettersom lignende enhet allerede eksisterte, valgte gruppen å bruke noen av grunnideene i design av ny enhet. Enheten ble dimensjonert for tenkt last, ved bruk av manuelle beregninger og ANSYS. Delene ble designet i Autodesk Inventor. ANSYS ble benyttet for å finne eventuelle feil ved de manuelle beregningene, eller i designet. Høytrykksspyling med sjøvann ble valgt som fjerningsmetode. Enheten ble designet slik at den kan åpnes og lukkes uten bruk av hydraulikkaggregat. Gruppen mener enheten som er designet er robust, universell og vil dekke behovet for fjerning av marin begroing, raskt og effektivt. Denne rapporten er et detaljert forslag til konstruksjon av en enhet som kan fjerne marin begroing av rør, kabler og kjetting

De små ingeniørbedriftenes rolle i verdiskaping og næringsutvikling

Dette prosjektet utført av SNF på basis av oppdrag for Tekna gir en oversikt over generell og mer spesifikk teori/tema, samt nyere empiri vedrørende etableringsmotiver, utviklingsforløp, roller og organisering i produksjonssystemene hos de små ingeniørforetakene. Dette vil være innen bransjer som vi finner blant Teknas medlemmer. Analysen sees i sammenheng med markedsutviklingen både i forhold til hvordan brukere av teknologisk tjenesteyting tilegner seg denne kompetanse (integrasjon/kjøp), og hva slags betydning dette har i forhold til markedsutvikling og konkurranse her hjemme og internasjonalt

Endring og utvikling av et entreprenørielt økosystem

Vi står i dag ovenfor en rekke samfunnsutfordringer og en tid i høy endringstakt, hvor innovasjons- og omstillingsevne er helt avgjørende for å sikre utvikling og vekst, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I kommuneplanen til Øygarden for 2022-2034, fremkommer det at «morgendagens utfordringer skal løses gjennom samarbeid, hvor kunnskap, forskning og innovasjon står sentralt». Øygarden kommune tar altså en aktiv ansvarsrolle i omstillingsarbeidet ved å være en «samfunnsaktør skal skape gode rammevilkår for et innovativt, fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv» (Øygarden kommune, 2022). Innovasjon og entreprenørskap står høyt på agendaen for øygarden i møte med fremtiden, og jeg vil i den anledning utforske og kartlegge hvordan det entreprenørielle økosystemet i Øygarden fungerer, og hvordan Øygarden kan arbeide for å styrke dette. Følgende forskerspørsmål er derfor formulert, hvor jeg gjennom eksisterende teori og innhentet empiri ønsker å rette fokus mot sentrale aspekter ved entreprenørielle økosystem i regionalt næringsliv: 1. «Hvordan forstås et entreprenørielt økosystem gjennom litteratur?» 2. «Hvordan kan entreprenørielle økosystem utvikles og endres?» 3. «Hvilken styrker og svakheter kan vi identifisere i det entreprenørielle økosystemet i Øygarden?» 4. «Hvordan kan Øygarden arbeide for å styrke sitt entreprenørielle økosystem fremover?» For å besvare forskningsspørsmålene brukte jeg kvalitativ metode med en deduktiv tilnærming. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer, og dokumenter som sekundærkilde. Utvalget vårt bestod av tolv respondenter fra systemnivå, og bedriftsnivå med en spredning mellom ferskt og etablert næringslivsaktører. Resultatene ble deretter kategorisert og analysert, som førte til flere interessante funn som diskuteres opp mot eksiterende teori på feltet. Det teoretiske grunnlaget danner besvarelsen for de to første forskerspørsmålene. Oppgaven tar først for seg eksisterende litteratur innen entreprenørielle økosystemer, hvor Stam og Spigel (2016) kjennetegner økosystemer ved et samspill og gjensidig avhengighet mellom aktører og faktorer innenfor et geografisk avgrenset område. Spigel (2020) benyttes som hovedverk i oppgaven for å presentere sentrale aktører og deres rolle, samt økosystemets faktorer og dets effekt. Det rettes dog kritikk mot slike lister og diagnostikker, da Stam (2015) argumenterer for tilpasninger basert på lokale vilkår. For å besvare forskerspørsmål om hvordan entreprenørielle økosystemer utvikles og endres, belyses ressursteori med søkelys på ressursmodifisering. Teorien sier her at for å lykkes med omstilling og utvikling av en regional næring, kreves det konkrete endringer på regionens eksisterende ressurser. Det er derfor nødvendig å rette fokus mot de ressursene regionen innehar og hvordan de kan modifiseres for å støtte omstilling, hvor det også her kommer frem en gjensidig avhengighet mellom ressurser på bedrifts- og systemnivå. Her trekkes ressursmodifisering frem som en nøkkelmekanisme innenfor prosesser med regional industriell endring og omstilling, gjennom gjenbruk, opprettelse eller destruering (Rypestøl, 2020; Trippl, Baumgartinger-Seiringer, Frangenheim, Isaksen & Rypestøl, 2020). Oppgavens tredje og fjerde forskerspørsmål er av empirisk karakter, hvor formålet er å kombinere eksisterende teorier om regionalutvikling med fersk empiri fra det entreprenørielle økosystemet i Øygarden. Ved å benytte Spigels (2020) inndeling av aktører og ressurser når ulike styrker og svakheter ved det entreprenørielle økosystemet i Øygarden skal indentifiseres, gav undersøkelsen et godt bilde av den regionale konteksten. Entreprenøren utgjør en viktig rolle i Øygarden, hvor økosysetmet innehar en rekke aktører og faktorer som støtter opp under gründere og bidrar til entreprenøriell aktivitet. Regionen er tradisjonsbundet og bygger på den dominerende olje- og gass industrien, som gjør at både aktørene og faktoren bærer preg av denne industrien. Likevel har regionen anerkjent behovet for entreprenørskap og innovasjon, og har derfor godt etablerte aktører og støttende faktorer som stimulerer til gründersatsninger i regionen. Dog finnes det noen uttalte barrierer for en entreprenøriell aktivitet, hvor det er nødvendig å rette fokus mot de ressursene som eksisterer i regionen for å endre og tilpasse disse, gjennom ressursmodifisering, for å bryte med disse barrierene for å styrke det entreprenørielle økosystemet i regionen. Gjennom å rekombinere eksisterende, skape nye og destruere hemmende ressurser, vil regionen være godt rustet for fremtiden. Både bedrifts- og systemaktører tar og må videre ta en aktiv rolle for å bidra til å styrke Øygardens entreprenørielle økosystem, gjennom å sikre de rette ressursene for de samfunnsutfordringene- og omstillingsbehovene som venter oss. For å lykkes med dette må ending av ressurser på system- og bedriftsnivå komplimentere hverandre, slik at de tilpasses etter regionens behov og de nyttiggjøres for aktørene i regionen