Hvorfor trener folk mer på treningssenter nå enn før? -Har innendørstrening tatt over for trening utendørs?

Meningen med dette studiet er å få en forståelse for hvorfor folk trener mer på treningssenter i dag enn man gjorde før, og også få en forståelse for om treningssenterkjeder har tatt over som arena for trening, eller om den kommer som et tillegg.Kvalitativ forskningsmetode ble brukt i denne oppgaven, og informasjonen ble samlet inn via intervju. Det var fire kvinnelige informanter i alderen 30-50 år som ble intervjuet.Det kom fram at treningssenter nå har blitt mer tilgjengelig enn før, og at det blir brukt som et hjelpemiddel for å få variasjon i treningen. Vi ser at treningssenteret blir brukt som et tillegg til annen trening, slik at man får trene mest mulig variert. Det blir også brukt når man ikke har tid til å gjennomføre annen type trening, og når det er vinter å dårlig vær. Det at befolkningen trener mer på treningssenter nå enn før, kommer av forskjellige grunner. I hovedsak har treningssenteret blitt mer tilgjengelig, det har gode og varierte treningstilbud som passer ulike grupper mennesker og det har fleksibel åpningstid. Innendørstrening på treningssenter har dermed ikke tatt over for trening utendørs, men det kommer som et tillegg. På et treningssenter kan man trene tilpasset sine egne mål og ferdigheter. Man kan også kombinere trening på treningssenter med trening utendørs for å få mest mulig variasjon i treningen

TRENING U VODI – ALTERNATIVA ILI DOPUNSKA TRENING METODA KLASIČNOM TRENINGU SPORTAŠA

The aquatic training methods are all types of training while the body is immersed in water. The most important factor influencing the body is the low impact nature of the exercises. Thephysical characteristics of the water affect human body during standing or floating in supine or prone position. The level of immersion and the water temperature will affect human body in rest but also while doing aquatic exercise. In this review, the cardiorespiratory changes during the aquatic training are discussed, especially during the deep and shallow water running. Also, the changes in neuromuscular status during others types of exercise in water are analyzed. There are possible benefits, as improving the physical fitness of an athlete and accelerating the post-game or post-training recovery which might be obtained during aquatic training. Water environment is also favorable for injured athletes during rehabilitation and also for other athletes that are experiencing interruptions in training process and competition programs caused by illness or other factors such as postseason break. Therefore, it is important to identify the effects and mechanisms of the aquatic training that are associated with changes in physiological status and athletic performance in athletes.Trening u vodi predstavlja niz oblika treninga koji se izvode s tijelom uronjenim u vodi i poznat je po smanjenim silama reakcije podloge te ostalim karakteristikama koje utječu na ljudsko tijelo bez obzira da li se tijelo nalazilo u horizontalnoj ili vertikalnoj poziciji. Dubina vode i temperature takoðer različito utječu na ljudsko tijelo tijekom odmaranja, ali i tijekom vježbanja. U ovom preglednom radu promatrane su kardiorespiratorne promjene tijekom trčanja u dubokoj i plitkoj vodi te promjene u neuromuskularnom statusu tijekom drugih trenažnih oblika u vodi. Moguće pozitivne reakcije poput unapreðenja tjelesnog statusa sportaša, brži oporavak nakon treninga i natjecanja, rezultat su treninga u vodi, dok trening u ovom specifičnom mediju takoðer može pružiti ozlijeðenim sportašima odliène okolinske uvjete za rehabilitaciju. Takoðer, koristan je i za sve ostale sportaše koji iz raznih razloga nisu u mogućnosti provoditi planirani trenažni i natjecateljski program, npr. bolest, završni period i ostali faktori. Zbog toga je važno identificirati sve efekte i mehanizme treninga u vodi koji su povezani s promjenama u funkcionalnom i neuromuskularnom statusu te s izvedbom sportaša

Mekanismene bak den gunstige effekten av trening ved subacromialt smertesyndrom: en sonderende litteraturgjennomgang

Bakgrunn: Subacromialt smertesyndrom er et vanlig problem i befolkningen. Det har store konsekvenser for individet og medfører store samfunnsmessige kostnader. Det er vitenskapelig konsensus på at trening er gunstig for denne pasientgruppen, men man har lite kunnskap om hvorfor og hvordan treningen virker, og hvordan den best kan tilpasses pasientindividet. Hensikt: Å bidra til mer kunnskap rundt mulige mekanismer bak den gunstige effekten trening har ved subacromialt smertesyndrom, og legge grunnlag for videre forskning på temaet. Metode: Sonderende litteraturgjennomgang med fokus på hvilke virkningsmekanismer som omtales i randomiserte kontrollerte eller komparative studier der trening ble benyttet som intervensjon for subacromialt smertesyndrom. Inkluderte artikler ble analysert for å identifisere mekanismer, som deretter ble kategorisert og analysert med tanke på forekomst totalt og i ulike tidsperioder. Resultater: 51 unike mekanismer ble identifisert; 41 var av biologiske kategorier (80%), 7 av psykologiske (14%), og 3 av sosiale (6%). Totalt 354 omtaler av unike mekanismer ble registrert; 322 av disse gjaldt biologiske mekanismer (91%), 23 psykologiske (6%), og 9 sosiale (3%). 16 av 104 inkluderte artikler omtalte ingen mekanisme, og tendensen er at slike artikler øker i forekomst. Konklusjon: En liste med 51 mulige mekanismer er utarbeidet og kan vitenskapelig evalueres og testes i fremtidige mekanismefokuserte studier. Randomiserte kontrollerte/komparative studier på trening ved subacromialt smertesyndrom bør i større grad rapportere rasjonale eller mekanismehypotese knyttet til treningsintervensjonen, og forskningsfeltet bør være mer bevisst på mulige psykososiale mekanismer. Nøkkelord: subacromialt smertesyndrom; trening; mekanisme; biopsykososia

Trening mindfulness w edukacji wczesnoszkolnej

This text presents the main characteristics of mindfulness practice and seeks to draw a parallel among some aspects of didactics for early childhood education. Research suggests that mindfulness practice has had a positive impact on the adult population. While surveys on the use of mindfulness with children are scarce at present, this type of research is increasing among educators and psychologists targeting primary school level and beyond. In this article, we present the methods by which mindfulness practice can be applied in the teaching of nursery and pre-primary school children. In some instances, there is evidence that activities present in the Montessori Method can be borrowed and developed in accordance with the principles of the Mindfulness training. This article outlines how typical activities, such as sensory-motor practice, selective attention exercises and the exercises of practical life can be applied in the mindfulness training. Teacher training is another aspect to consider when applying mindfulness practice in the nursery school classroom.Niniejszy artykuł przedstawia główne cechy praktyki mindfulness i stara się wskazać analogię do niektórych aspektów dotyczących dydaktyki edukacji wczesnoszkolnej. Badania sugerują, że praktyka mindfulness ma pozytywny wpływ na populację dorosłych. Natomiast badania dotyczące wykorzystania mindfulness w pracy z dziećmi są obecnie rzadkie, chociaż są coraz częściej podejmowane przez pedagogów i psychologów ukierunkowanych na poziom szkoły podstawowej i nie tylko. W niniejszym artykule przedstawiamy metody, dzięki którym praktyka mindfulness może być stosowana w nauczaniu dzieci w wieku przedszkolnym i przedprzedszkolnym. W niektórych przypadkach istnieją dowody na to, że aktywności obecne w metodzie Montessori mogą być zapożyczone i rozwinięte zgodnie z zasadami treningu mindfulness. Niniejszy artykuł przedstawia, w jaki sposób typowe zajęcia, takie jak ćwiczenia sensoryczno-motoryczne, ćwiczenia selektywnej uwagi i ćwiczenia z życia praktycznego mogą być prowadzone pod kątem treningu mindfulness. Szkolenie nauczycieli to kolejny aspekt, który należy rozważyć przy stosowaniu praktyki mindfulness w klasie przedszkolnej

Conflict Management in Organization

Every organization encounters conflicts on a daily basis. The conflicts cannot be avoided, but it is possible to manage them in a way that we recognize them on time. It is necessary to continuously track the organizational signals which point to their existence. If we do not react duly, this can lead to the situation that the conflict itself manages the organization. One of the more important determinants of productivity, efficiency and performance, and finally job contentment is also the conflict as an independent variable of organizational behavior. By systematic research of organizational behavior we want to make a positive influence on dependent variables, but first we have to understand and get a good insight into individual elements of organizational behavior. By this paper we want to brighten the meaning of conflict on the organization, the conflict process and possible conflict management styles. We will show the relationship between the level of conflict and the impact on the organiational performance. The here mentioned facts are also tested on the research of conflict management styles, which are used by the employees in the four monitored Slavonija-Baranja organizations, and we will also present their view on conflict and how much does the same have influence on successful course of business of their organization.conflict, management styles, organization, organizational behavior.

Regionalni klasteri i novo zapošljavanje u Hrvatskoj

The findings of the first part of the research study illustrate that during transition period in Croatia huge differences in economic development level of single regions has been noticed. This could also be seen in movements of labour market. Increasing problem of aggregate unemployment from year to year points to existence of regional structural unemployment. In the context of this larger discrepancy, regional differences have special position, that have emerge at the unemployment level and employment composition, but also in the context of new employment. Such situation is present in old and new EU members, as well as in Croatia. The analysis of latest trends in employment and unemployment movements illustrate that Croatia has the lowest employment rate between old and new EU members, and that only Slovakia and Poland have higher unemployment rates than Croatia. In circumstances of steady and increasing unemployment higher importance is aimed at labour market institution and policy development which role is particularly elaborated in third and forth part of this research. The institutional system of the labour market consist of social system of protection, flexibility of lay off security, implementation of active labour market policies and level of regional labour force mobility. All institutional forms in transitional countries have become more important in the moment of conversion to market economic conditions. The forth part of the research shows that with unemployment rate increase, duration and amount of unemployment compensation significantly decrease. The main goal was to stimulate job seekers to start look for a job and to reduce unemployment duration. Therefore in transition countries labour market policies moves from passive to active one. Mainly it can be concluded that use of passive labour market policies stimulates unemployed to stay inactive for a longer period, while active ones try to make process of employment or re-employment easier. The majority of transition countries spent less than 1% of GDP on passive and active labour market policies. The last part of the first part of the research study is directed to establishing regional differences at the Croatian labour market and the influence of the Free Business Zone Varaždin (place of biggest greenfield investment in Croatia) on job creation. The average registered yearly unemployment rate in Croatia slightly decreased from 18,0% in 2004 to 17,9% in 2005, but regional unemployment differences still remains. The number of registered vacancies at the Employment Office decreased during 2005 and regional employment in Croatia has been influenced by seasonal employment in tourism again. Setting up of Free Business Zones has more and more considerable influence on job creation in Croatia. The main goal for its foundation, besides the economic development reasons, is in attracting FDI, the new technologies development, export growth according to the export orientation of the total production in the zone, employment growth, GDP growth and increase of citizen's standard in each county. It is expected that in the Free Business Zone Varaždin from 2005 to 2008 export will exceed 500 millions Euro and that around 3500 new jobs will be created. In the absolute quantity that is maybe a small number, but if it is planned that in such way the number of new employment in Varaždinska county will increase for approximately 18% yearly, the importance of Free Business Zone in Varaždin is not questionable. It is expected that unemployment in Varaždinska county will decrease below European average in 2008. Second part of the research study emphasizes a role of regional clusters in increasing regional competitiveness. Regional clusters, which can be defined as geographically bound concentrations of interdependent firms and knowledge/technology suppliers, are seen as an important instrument for promoting competitiveness and new employment growth. In many regions, clusters are enabling firms to overcome internal limitations by joining efforts and resources with other firms, R&D institutions and universities, and public sector organisations. Clusters established at the regional level can form the perfect environment to enhance innovation by allowing firms to take advantage of specialised suppliers, local know-how, information, skills and education. The proximity of customers, competitors, suppliers, universities, and research/innovation organisations favours the growth, the employment, and the attractiveness of the regions. Theoretical foundations of the cluster concept could be found in the different approaches, such as agglomeration, or district theories, but it is mostly based on Porter,s diamond analysis. Regional clusters became the strategic development tool in achieving the Lisbon agenda in Europe. The same is the case in most post-transition economies. The situation in Croatia is different, because the institutional prerequisites for the cluster development are not completely developed. Croatia is still not divided into the regions, according to the EU standards and regional statistical accounts are not realised yet and there is no relevant basis to comparative regional statistics. There is a low level of communication and coordination between national, counties and local authorities. Adequate microeconomic policies that support cluster development are missing, such as educational policy and incentive policy to foreign direct investment. On the national level the Regional development strategy is built up, the same as the regional operational plans in most counties. Regional development agencies also exist in most counties and they are mostly engaged on the SMEs projects and other actions dealing with competitiveness building. In different counties, the various types of business integrations are created, such as districts, business zones etc. Regional clusters are foreseen as the future goals in many documents, but only one internationally recognised cluster in Croatia exists. It is BIOS cluster, in publishing and printing sector.regionalni klasteri, regionalne razlike, kreiranje novih radnih mjesta, slobodne zone

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten

-I denne undersøkelsen studeres utøvernes fysiske aktivitetsnivå i organisert idrett. Utvalget består av jenter og gutter i alderen 9 til 17 år. Utøverne er fordelt på 10 treningsgrupper i fire idrettsgrener. Det er gjennomført 283 målinger på 29 treninger. Data er innsamlet ved at utøverne hadde på seg akselerometer gjennom treningene. Resultatene viser et høyt aktivitetsnivå på treningene. Enkelte av trenerne mente at utøverne var noe mer aktiv på de treningene vi observerte, sammenlignet på andre treninger. Dataene viser store individuelle forskjeller i aktivitetsnivået. Dette skyldes flere forhold som; utøverne er i ulik form, alle viser ikke lik stor innsats (i forhold til egen form), ulike tekniske forutsetninger for å være aktiv og ulik forståelse av hva som skal vektlegges mest i de ulike øvelsene. Det er ikke riktig å sammenligne aktivitetsnivået mellom ulike idretter og ulike treningsgrupper. For det første vektlegges ikke den fysiske delen av treningen like mye i alle idretter og treningsgrupper. For det andre gir ikke akselrometeret like godt bilde på den fysiske arbeidsbelastningen ved alle typer aktivitet. I aktiviteter hvor utøverne har jevn hastighet (eks. ski og lengre løp) gir akselometeret mindre utslag enn i aktiviteter med retnings- og hastighetsendringer (eks. fotball og håndball). Med tanke på utøvernes fysiske form og idrettslige prestasjoner i de fleste idretter, er det viktig at en finner det riktige fysiske aktivitetsnivået på treningene. Disse resultatene bidrar til mer kunnskap om hvordan ulike former for trening påvirker utøvernes aktivitetsnivå. Resultatene viser også behov for å tilpasse treningene til den enkelte utøver – det er store variasjoner i en treningsgruppe. Etter hvert håper vi at en i dette prosjektet får anledning til å se nærmere på sammenheng mellom utøvernes ferdighetsutvikling og den fysiske aktiviteten på treningene. I den sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at for sterkt fokus på intensitet kan ha utilsiktede virkninger

Barne- og ungdomsidrettens innhold

Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema. Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt. Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball. Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte. Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen. Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold. Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene. Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt. Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere. Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten. Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. Trenerne pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyest