Beiting på jordbruksarealer ute av drift

I forbindelse med prosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK blant annet arbeidet med ulike utfordringer knyttet til den økende andelen jordbruksarealer ute av drift. Her ser vi nærmere på en av flere metoder for å få nedlagte jordbruksarealer i bruk til beiting. Denne faginfoen er utarbeidet i samarbeid med næring og kommunal landbruksforvaltning i tre kommuner i Møre og Romsdal, og er den siste i en serie på fire Faginfoer og en rapport fra dette delprosjektet

Transport av massevirke

Utredning fra samarbeidsprosjektet "Transport av massevirke fra Glommadistriktet til Borregård, Sarpsborg

Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til samferdselsministeren

Hva har statsråden tenkt å foreta seg overfor Jernbaneverket for å oppfylle forutsetningen om istandsetting av Tinnosbanen som sentral del av søknaden om verdensarv, og hva har statsråden tenkt å foreta seg overfor Jernbaneverket for at etaten skal følge opp sine forpliktelser etter kulturminneloven og fredningsforskriften for Tinnosbanen

Regulering av estetikk etter plan- og bygningsloven - Hvilke virkemidler har kommunen for å sikre god estetisk utforming ved fasadeutforming på inngangsparti og for allment tilgjengelige uteområder?

En analyse av de viktigste rettslige kompetansegrunnlagene kommunen har i planleggings- og byggesakssammenheng for å stille krav til estetikk. Fremlegging av sentrale retningslinjer for skjønnsutøvelsen i pbl. §§ 29-2 og 12-7 nr. 1, 4, 6 og 10. Drøftelse av om proporsjonalitet er en del av «nødvendighetskravet» i § 12-7 ut fra HR-2021-953-A. For å knytte problemstillingen opp mot noe praktisk vil fokuset være på estetikk ved fasadeutforming for inngangsparti og uteområder som er allment tilgjengelige.MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

Demokratiforståelse og intensjoner i demokratioppdragelsen. Norske læreplaner mellom 1974 og 2010

Author's version of an article published in the journal: Nordic Studies in Education. Also available from the publisher at: http://www.idunn.no/ts/np/2012/01/demokrati-forstaaelse_og_intensjoner_i_demokratioppdragelsenA democracy requires politically educated citizens who are capable of actively participating in the democracy. The school has played, and plays an important role in this context. This article contains an examination of four separate Norwegian curricula in light of three different understandings of democracy, these being communitarian, deliberative and liberal. Content analysis of the curricula’s general and principle components as well as a study of two subjects has been completed (social studies and Norwegian). This analysis reveals that the range between these understandings of democracy differs among the various curricula, a factor which also affects what is emphasized to students during their democratic cultivation. The role of democratic citizen is a role that must be acquired, in turn requiring clarity with respect to how this role is to be interpreted by the individual

Mjøskastellet on Steinsholmen : preservation and use of a medieval ruin

Denne masteroppgaven ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet behandler problemstillingen vern og bruk av et kulturminne, og omhandler ruinen etter Mjøskastellet på Steinsholmen. Middelalderruinen har en unik historie, og kan betraktes som et av Norges mest autentiske kulturminner. Det fredete kulturminnets tilstand og særegne lokasjon på en utilgjengelig holme i et naturreservat, legger grunnlaget for et utfordrende spørsmål for hva som er riktig tilnærming for tiltak og inngrep i og rundt kulturminnet. Ruinen fremstår fullstendig urestaurert, og står i dag i fritt forfall der tunge steiner utgjør en direkte risiko for besøkende. Pågående gjengroing, utrasing og forvitring truer kulturminnet som verdifull kilde til kunnskap om en tid som er forbi, samtidig oppstår en unik mulighet til å la en godt dokumentert middelalderruin få leve ut alle stadier av sitt livsløp. Kulturminnevernets fagfelt er bygget på sprikende ideologier og baserer seg på relative, kulturelle og subjektive verdivurderinger. Trendene for bevaringstilnærming skifter med tiden, og farger kulturminnevernsdebatten og forvaltningsinstansenes politikk. Allikevel er unntakene mange og store, og det er nødvendig å behandle hvert objekt individuelt. I oppgaven er det utviklet et spekter for middelalderruiner, der kulturminnenes situasjon og status kan plasseres ut ifra omfanget av restaureringsinngrep, tilføringer og grad av autentisitet. For å kartlegge mulige tiltak plasseres fem beslektede referanseruiner med ulike tilnærminger til bevaring på spekteret. Grunnlaget for en vurdering for vern og bruk bør være tydelig og etterprøvbart, og bygges i oppgaven opp av en detaljert arkivstudie sammen med en verdianalyse. Verdianalysen identifiserer kulturminnets verneverdige kvaliteter og gir bevaringen vitenskapelige motiver. Forslaget med løsninger konkluderer med tiltak som bevarer Mjøskastellets verneverdige autentisitet og kvaliteter. Løsningene tilrettelegger for økt synlighet og kommuniserer kulturminnets verdi gjennom lite inngripende inngrep som forstyrrer ruinens autentisitet minimalt.This master's thesis from the Norwegian University of Life Sciences approaches the topic “preservation and use of a cultural heritage site” by applying it to the ruin of Mjøskastellet on Steinsholmen. The ruin of the medieval castell has a unique history, and it is considered by some to be one of Norway's most authentic cultural heritage monuments. The state of the ruin, combined with its distinctive location on an inaccessible part of a nature reserve, makes up for a delicate question considering the right approach and measures in and around the site. The ruin appears completely free from earlier restorations and is in an exposed state, with heavy stones posing a direct risk to visitors. Ongoing overgrowth, decay and weathering threatens the sites valuable source of historical knowledge, at the same time as it opens for a unique opportunity to allow a well-documented medieval ruin to live out all stages of its life. The field of preservation and cultural heritage is built upon divergent ideologies and relative, cultural, subjective valuations. The trends for conservation approaches change with time, coloring the debate and regulations from the authorities. Still, the exceptions are large and many. It is completely necessary to consider and treat each object individually. In the thesis, a spectrum for medieval ruins has been developed, in which the situations and statuses of cultural heritage sites can be placed based on the extent of restorations, physical additions and degree of authenticity. To map out possible approaches and measures, five related reference-ruins with different approaches for use and preservation are introduced and placed on the spectrum. The foundation for a proposed solution needs to be clear and verifiable, consisting a detailed archive study combined with a documented value-based analysis of the object. The analysis developed in this thesis identifies the values qualifying the object as cultural heritage, and then legitimizes them with scientific motives. The proposed solutions conclude with an approach that preserves Mjøskastellet's authenticity and qualities. The solutions facilitate increased visibility and communicates the value of the cultural heritage site through little invasive measures, that minimize disturbance of the ruins fragile and rare authenticity.M-B

Slåtte- og lauvengene på Ulvund, Voss kommune, Hordaland. Skjøtselsplan for kulturavhengig biomangfold.

Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.publishedVersio

Assessment of a revegetated quarry in Songa, compared to a revegetated quarry in Bitdalen : results after 1 year

I Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene. Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling. Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen. Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet.In the last 50 years there has been an increase in land-use changes in the mountains in Norway. The mountain vegetation is generally under pressure, and additionally the growth season is shorter in the mountains than in the lowland. Thus, the vegetation in the mountains is vulnerable to land-use changes. Increased knowledge about revegetation in high-lying areas could be a key factor in increasing the number of successful revegetation projects in these areas. The vegetation development after the first growth season in a restored site in Songa, Vinje municipality, was examined and compared to the vegetation development after the first growth season in a restored site in Bitdalen, Vinje municipality. Both sites are located in the northern boreal zone and they both were the location for a quarry. When the activity in the quarries ceased, the quarries were revegetated with the use of native turf transplants. At both the degraded sites, the goal was to restore the native vegetation. To gather the data, squares of 1x1 metres along transects were analysed both at the sites and in intact areas. To easier interpret the data, different biotic and abiotic factors were also registered in the squares. In both Bitdalen and Songa, vegetation was registered in squares without turf. Generally, there were more species per square without turf in Bitdalen than in Songa. Nevertheless, it seems like the restoration had developed further in Songa than Bitdalen. Unlike the vegetation in Songa, the vegetation in Bitdalen had obvious damage from grazing. Several of the species found at the site in Bitdalen were not found at intact areas, and several of them were weeds/pioneer species. At the site in Songa, several of the registered species were native species. Many of these native species were not registered at the site in Bitdalen. The data proved there was significantly more species from the grass family in the squares without turf in Bitdalen than Songa. Since grasses can inhibit growth of other plants, it is possible that the restoration will develop faster in Songa than Bitdalen. Further monitoring of the site in Songa is necessary to evaluate if the restoration is moving along faster in Songa than Bitdalen. In addition, further monitoring of the site in Songa will be necessary to follow up on the pressure from grazing in the area. If needed, additional measures can be implemented to reduce pressure from grazing. This monitoring will be a key factor to prevent delays of the restoration, and to restore the nature at the site.M-BIO