'n Evalueering van die implementering van die graad 9 natuurwetenskapkurrikulum in skole in die Noord-Kaap Provinsie

Curriculum 2005 was originally implemented in grade 1 in 1998. In 2002 it was implemented in grade 9. Similar problems and questions, which arose during the initial implementation, arose again during the implementation in grade 9. Implementation gave rise to many questions and uncertainties. Only in October 2001 was it finally decided to implement the curriculum for grade 9 in 2002. The result was that publishers, the national as well as provincial education departments as well as schools were not ready for the implementation in January 2002. This treatise aims to determine the amount of support offered to educators and the degree of uncertainty still being experienced by them. Information regarding these unnecertainties and problems has been obtained from educators by means of questionnaires, circulated to 38 schools in the Northern Cape Province, offering Natural Science. This sampling of schools is representative of schools offering Natural Science in the region. Data regarding the uncertainties from educators have been obtained from the SOC (Stages of Concern) questionnaires of Hall, George and Rutherford. The rest of the questionnaire concerned the biographical information regarding the educators as well as the support that educators have received during the implementation of the learning area. It emerged from the questionnaire that educators understand the importance of a new Natural Science curriculum for SA. They are however sceptical regarding the hasty manner in which the learning area was implemented; the fact that no textbooks or educational teaching aids were available prior to implementation was of concern. Educators are similarly concerned about the inadequate training prior to implementation and lack of support during implementation. Educators are also concerned about the administrative liability that the new curriculum will bring about

Die bestuursrol van die skoolhoof in die implementering van 'n nuwe kurrikulum

The implementation of a new curriculum has become a very relevant issue in South Africa with the implementation of Curriculum 2005 (C 2005) since 1998. The school principal plays a very important role at school level in the implementation of change in general and a new curriculum in particular. The aim of this study was to have a closer look at this role. It is a qualitative study executed in six schools in the Port Elizabeth area. It investigates the problems school principals experienced with the implementation of C 2005 with the objective of identifying guidelines for the role of the principal in the implementation of a new curriculum The most important findings include the importance of equipping the principal to provide guidance with the implementation of a new curriculum. This equipping refers to the principal’s knowledge of the new curriculum, the ability to employ various leadership styles, as well as the maintenance of a certain balance between supporting and putting pressure on the staff. Other findings refer to the importance of well-trained and prepared facilitators of workshops, as well as the role the Department of Education needs to play in the training and preparation of these facilitators. The ongoing support of schools in the implementation process also needs to be emphasized. The principal should play a key role with respect to this last role of the Department. The study also emphasizes the principal’s responsibility to bind the educators together in building a shared vision, so that their focus will remain on the curriculum implementation

Standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy

Organisasjoner synes i økende grad å innføre standardiserte ledelsesverktøy utenfra for å møte utfordringer knyttet til økt kompleksitet og endringstakt i omgivelsene. Dette synes å være et paradoks, da økt kompleksitet fordrer fleksibilitet og organiske strukturer. Med utgangspunkt i dette tilsynelatende paradokset definerer og problematiserer denne artikkelen en del tankekors knyttet til implementering av standardiserte lederutviklings-metoder og verktøy, og forsøker på den måten å besvare følgende problemstilling: Hvilke utfordringer må håndteres for at standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy skal føre til reell endring og læring? Noen av tankekorsene som reises er: Implementerings-tankekorset: Hvorfor fokus på design av metoder og verktøy og ikke på implementering? Planleggings-tankekorset: Kan organisasjoner plan-legge for effektene av og kontrollere anvendelsen av standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy? Adopsjons-tankekorset: Kan implementering forstås som adopsjon, der verktøy kopieres fullt og helt fra andre omgivelser? Kontekst-tankekorset: Er nedtoning av kontekst og lokal tilpasning hensiktsmessig dersom målet er reell endring? Lærings-tankekorset: Foregår læring og endring ved passiv adopsjon eller ved aktiv eksperimentering? Vår hovedtese er at disse tankekorsene blir alt mer aktuelle jo større kompleksitet og endrings-takt organisasjoner står overfor. Vi konkluderer med at organisasjoner som ønsker å oppnå reell endring og læring ved hjelp av standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy bør fokusere på implementering, lokal tilpasning og eksperimentering, og på integrering av metodene og verktøyene i organisasjonens arbeidsprosesser og i ledernes daglige arbeid. Hovedutfordringen er imidlertid å få til en god balanse mellom behovet organisasjonen har for overordnet koordinering og kontroll og behovet for og ønske om å få til reelle endringer og læring i organisasjonen

Opplevelse av endring i rollen som traumebehandler : etter et opplæringsprogram i traumebehandling

Denne kvalitative studien omhandler subjektive opplevelser rundt endringer i behandlerrollen hos en gruppe behandlere i psykisk helsevern, som har deltatt i det ettårige fagutviklingsprogrammet ”Tryggere traumeterapeuter”. Utdanningen er i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst. Når man tar i betraktning at traumeomfanget er stort i befolkningen, samtidig som kompetansen i hjelpeapparatet viser seg å være mangelfull, er spørsmålet om behandlere blir tryggere traumeterapeuter etter utdanningen svært aktuelt for både behandlerne selv og pasientene deres, men også ledelsen ved helseorganisasjonen, de som tilbyr programmet, og ikke minst for samfunnet i sin helhet. Målet har vært å se om behandlerne opplever at de har økt sin kompetanse i traumebehandling, og om de har begynt å implementere kunnskapen de har tilegnet seg gjennom utdanningen. Problemstillingen har vært: Hvordan er behandlernes opplevelse av endring i behandlerrollen etter utdanningen "Tryggere traumeterapeuter" og hva beskriver de har endret seg i deres praksis? Gjennom behandlernes egne beskrivelser er det fremstilt hva de løfter frem som betydningsfullt for sin profesjonelle utvikling. Endring i opplevelsen av behandlerrollen er belyst gjennom relevante teorier om terapeututvikling og implementering. Metoden som ble brukt var ”consensual qualitative research”. Datainnsamlings-metoden var dybdeintervju av 11 behandlere i spesialisthelsetjenesten. Studien er et selvstendig forskningsprosjekt, og alt datamateriale er samlet inn på egenhånd. Resultatene viser at det mest betydningsfulle fra utdanningen for behandlerne var å lære konkrete terapeutiske verktøy de kan bruke i innledende faser av terapien, samt å få veiledning underveis i læringsprosessen. Det som fremsto som mangelfullt var fordypning i bearbeiding av traumer og rehabilitering i avsluttende faser av terapien, samt videre oppfølging i etterkant av utdanningen. Samlet peker resultatene i retning av at behandlerne opplever at utdanningen ga økt traumekompetanse, og at det har funnet sted en endring mot å bli tryggere i rollen som traumebehandler

Trafikkprosjektet : Implementering av trafikkundervisning i grunnskolen

Ungdom er overrepresentert i trafikkulykker, og til tross for sterk nedgang i antall drepte og hardt skadde i Norge, gjelder dette ikke for ungdom. På landsbasis skjer 35 % av alle fotgjengerulykkene i mørket. Av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker om lag 5 % refleks. Dersom alle fotgjengere bruker refleks vil ulykkesrisikoen blitt redusert med 85 %. Hva kommer det av at så få bruker denne lille liveredderen? Det kan ha noe med kunnskaper, forståelse og holdninger å gjøre. Undersøkelser og erfaringer viser at trafikkopplæringen i grunnskolen er mangelfull til tross for at det er innlemmet som kompetansemål i Kunnskapsløftet. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan implementere trafikkundervisning i grunnskolen? Det dreier seg om hvordan man kan lage et undervisningsopplegg som er tilpasset ungdomshjernens utvikling og som oppfyller de sentrale kompetansemålene i trafikk. I oppgaven er det brukt teorier om ungdom og ulykkesrisiko, og teorier om endrings- og implementeringsprosesser. Disse teoriene settes inn i en egen implementeringsmodell som i sammenheng med aksjonsforskning og konfluentpreget undervisning skal føre til et undervisningsopplegg som tar hensyn til nyere viten om ungdomshjernes utvikling. Oppgaven har en aksjonspreget forskningstilnærming med top-down- og down-top-aksjoner. Aktørene i aksjonene består av rektor, lærere og elever som sammen med de eksterne trafikkfaglige utvikler og gjennomfører Trafikkprosjektet. Det er brukt både kvalitative og kvantitative metoder i form av spørreundersøkelser og intervjuer av lærere og elever. Elevenes og lærernes positive reaksjoner på Trafikkprosjektet har betydning for implementering av prosjektet. Både elever og lærere svarer at prosjektet kan videreføres i nåværende form, og læreren som var mest involvert i undervisningen bekreftet at Trafikkprosjektet er lagt inn i den lokale læreplanen for neste skoleår.Master i yrkespedagogik

Volhoubare fasiliteitsbestuur in winkelsentrums in Pretoria

Although sustainable facility management is increasingly gaining recognition in developing countries and is implemented in new buildings, in particular, hardly any information is available regarding sustainable practices in facility management that are applied locally in South Africa, and particularly in Pretoria. In this article, five key areas for sustainable facility management in shopping centres are investigated, namely energy consumption, water consumption, materials and resource management, internal environment quality management, and location management. This study also established which sustainable facility management strategies and methods are currently being applied and what perceptions property managers in shopping centres in Pretoria have regarding sustainable facility management. Questionnaires and one-on-one interviews with property managers and centre managers and owners were employed to obtain qualitative information such as the perceptions and knowledge of the respondents, as well as quantitative information such as quantities and percentages. The sample and data collected for the study are limited to shopping malls in Pretoria with a commercial area of 10 000m² or more, which yielded a total of 69 shopping centres. Completed questionnaires were returned by approximately a quarter of the total sample population, representing a lettable area of 765 835m2 and 1 663 stores. Nearly 90% of the respondents indicated that the ‘property’ management function is done internally, compared with over 94% that internally manage the ‘facility’ management function. It was found that sustainable facility management practices are being applied in shopping centres in Pretoria, but that there is a clear preference for widely applied practices that lead to financial savings. Practices that contribute to social and environmental objectives are applied to a much lesser extent, due to the perception that such practices do not result in financial savings or contribute to the management of the centres and are, therefore, regarded as less important. *This article is written in Afrikaans