Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

-Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer

'n Evalueering van die implementering van die graad 9 natuurwetenskapkurrikulum in skole in die Noord-Kaap Provinsie

Curriculum 2005 was originally implemented in grade 1 in 1998. In 2002 it was implemented in grade 9. Similar problems and questions, which arose during the initial implementation, arose again during the implementation in grade 9. Implementation gave rise to many questions and uncertainties. Only in October 2001 was it finally decided to implement the curriculum for grade 9 in 2002. The result was that publishers, the national as well as provincial education departments as well as schools were not ready for the implementation in January 2002. This treatise aims to determine the amount of support offered to educators and the degree of uncertainty still being experienced by them. Information regarding these unnecertainties and problems has been obtained from educators by means of questionnaires, circulated to 38 schools in the Northern Cape Province, offering Natural Science. This sampling of schools is representative of schools offering Natural Science in the region. Data regarding the uncertainties from educators have been obtained from the SOC (Stages of Concern) questionnaires of Hall, George and Rutherford. The rest of the questionnaire concerned the biographical information regarding the educators as well as the support that educators have received during the implementation of the learning area. It emerged from the questionnaire that educators understand the importance of a new Natural Science curriculum for SA. They are however sceptical regarding the hasty manner in which the learning area was implemented; the fact that no textbooks or educational teaching aids were available prior to implementation was of concern. Educators are similarly concerned about the inadequate training prior to implementation and lack of support during implementation. Educators are also concerned about the administrative liability that the new curriculum will bring about

Trafikkprosjektet : Implementering av trafikkundervisning i grunnskolen

Ungdom er overrepresentert i trafikkulykker, og til tross for sterk nedgang i antall drepte og hardt skadde i Norge, gjelder dette ikke for ungdom. På landsbasis skjer 35 % av alle fotgjengerulykkene i mørket. Av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker om lag 5 % refleks. Dersom alle fotgjengere bruker refleks vil ulykkesrisikoen blitt redusert med 85 %. Hva kommer det av at så få bruker denne lille liveredderen? Det kan ha noe med kunnskaper, forståelse og holdninger å gjøre. Undersøkelser og erfaringer viser at trafikkopplæringen i grunnskolen er mangelfull til tross for at det er innlemmet som kompetansemål i Kunnskapsløftet. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan implementere trafikkundervisning i grunnskolen? Det dreier seg om hvordan man kan lage et undervisningsopplegg som er tilpasset ungdomshjernens utvikling og som oppfyller de sentrale kompetansemålene i trafikk. I oppgaven er det brukt teorier om ungdom og ulykkesrisiko, og teorier om endrings- og implementeringsprosesser. Disse teoriene settes inn i en egen implementeringsmodell som i sammenheng med aksjonsforskning og konfluentpreget undervisning skal føre til et undervisningsopplegg som tar hensyn til nyere viten om ungdomshjernes utvikling. Oppgaven har en aksjonspreget forskningstilnærming med top-down- og down-top-aksjoner. Aktørene i aksjonene består av rektor, lærere og elever som sammen med de eksterne trafikkfaglige utvikler og gjennomfører Trafikkprosjektet. Det er brukt både kvalitative og kvantitative metoder i form av spørreundersøkelser og intervjuer av lærere og elever. Elevenes og lærernes positive reaksjoner på Trafikkprosjektet har betydning for implementering av prosjektet. Både elever og lærere svarer at prosjektet kan videreføres i nåværende form, og læreren som var mest involvert i undervisningen bekreftet at Trafikkprosjektet er lagt inn i den lokale læreplanen for neste skoleår.Master i yrkespedagogik

Opplevelse av endring i rollen som traumebehandler : etter et opplæringsprogram i traumebehandling

Denne kvalitative studien omhandler subjektive opplevelser rundt endringer i behandlerrollen hos en gruppe behandlere i psykisk helsevern, som har deltatt i det ettårige fagutviklingsprogrammet ”Tryggere traumeterapeuter”. Utdanningen er i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst. Når man tar i betraktning at traumeomfanget er stort i befolkningen, samtidig som kompetansen i hjelpeapparatet viser seg å være mangelfull, er spørsmålet om behandlere blir tryggere traumeterapeuter etter utdanningen svært aktuelt for både behandlerne selv og pasientene deres, men også ledelsen ved helseorganisasjonen, de som tilbyr programmet, og ikke minst for samfunnet i sin helhet. Målet har vært å se om behandlerne opplever at de har økt sin kompetanse i traumebehandling, og om de har begynt å implementere kunnskapen de har tilegnet seg gjennom utdanningen. Problemstillingen har vært: Hvordan er behandlernes opplevelse av endring i behandlerrollen etter utdanningen "Tryggere traumeterapeuter" og hva beskriver de har endret seg i deres praksis? Gjennom behandlernes egne beskrivelser er det fremstilt hva de løfter frem som betydningsfullt for sin profesjonelle utvikling. Endring i opplevelsen av behandlerrollen er belyst gjennom relevante teorier om terapeututvikling og implementering. Metoden som ble brukt var ”consensual qualitative research”. Datainnsamlings-metoden var dybdeintervju av 11 behandlere i spesialisthelsetjenesten. Studien er et selvstendig forskningsprosjekt, og alt datamateriale er samlet inn på egenhånd. Resultatene viser at det mest betydningsfulle fra utdanningen for behandlerne var å lære konkrete terapeutiske verktøy de kan bruke i innledende faser av terapien, samt å få veiledning underveis i læringsprosessen. Det som fremsto som mangelfullt var fordypning i bearbeiding av traumer og rehabilitering i avsluttende faser av terapien, samt videre oppfølging i etterkant av utdanningen. Samlet peker resultatene i retning av at behandlerne opplever at utdanningen ga økt traumekompetanse, og at det har funnet sted en endring mot å bli tryggere i rollen som traumebehandler

Standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy

Organisasjoner synes i økende grad å innføre standardiserte ledelsesverktøy utenfra for å møte utfordringer knyttet til økt kompleksitet og endringstakt i omgivelsene. Dette synes å være et paradoks, da økt kompleksitet fordrer fleksibilitet og organiske strukturer. Med utgangspunkt i dette tilsynelatende paradokset definerer og problematiserer denne artikkelen en del tankekors knyttet til implementering av standardiserte lederutviklings-metoder og verktøy, og forsøker på den måten å besvare følgende problemstilling: Hvilke utfordringer må håndteres for at standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy skal føre til reell endring og læring? Noen av tankekorsene som reises er: Implementerings-tankekorset: Hvorfor fokus på design av metoder og verktøy og ikke på implementering? Planleggings-tankekorset: Kan organisasjoner plan-legge for effektene av og kontrollere anvendelsen av standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy? Adopsjons-tankekorset: Kan implementering forstås som adopsjon, der verktøy kopieres fullt og helt fra andre omgivelser? Kontekst-tankekorset: Er nedtoning av kontekst og lokal tilpasning hensiktsmessig dersom målet er reell endring? Lærings-tankekorset: Foregår læring og endring ved passiv adopsjon eller ved aktiv eksperimentering? Vår hovedtese er at disse tankekorsene blir alt mer aktuelle jo større kompleksitet og endrings-takt organisasjoner står overfor. Vi konkluderer med at organisasjoner som ønsker å oppnå reell endring og læring ved hjelp av standardiserte lederutviklingsmetoder og verktøy bør fokusere på implementering, lokal tilpasning og eksperimentering, og på integrering av metodene og verktøyene i organisasjonens arbeidsprosesser og i ledernes daglige arbeid. Hovedutfordringen er imidlertid å få til en god balanse mellom behovet organisasjonen har for overordnet koordinering og kontroll og behovet for og ønske om å få til reelle endringer og læring i organisasjonen

Implementering av IFRS 15 –En fallstudie av ett företags implementeringsprocess och förmåga att hantera dess kritiska komponenter

och problem: Den 1 januari 2018 måste alla företag inom EU som följer IFRS i sin koncernredovisning anpassa sin rapportering till den nya intäktsstandarden IFRS 15. Denna standard innebär en komplexitet då företag såväl som revisionsbyråer poängterar dess storhet och omfattning. Dessutom anses förändringar och implementeringsprocesser generellt medföra en rad svårigheter och problem som företagen måste hantera. Syfte: Syftet med denna rapport är att undersöka hur ett bolag förbereder och anpassar sig till den nya intäktsstandarden IFRS 15. I och med detta önskas illustreras hur en implementering av IFRS 15 kan se ut. Frågeställning: Vilka är de kritiska komponenterna vid implementering av IFRS 15 och hur hanterar fallföretaget dessa? Metod: Rapporten är av kvalitativ karaktär och bygger på en fallstudie av ett företag samt intervjuer med respondenter från en revisionsbyrå. Det empiriska materialet har analyserats utifrån en modell över kritiska komponenter vid implementering av IFRS 15. Denna modell har konstruerats med hjälp av rapportens teoretiska referensram såväl som med stöd av genomförda intervjuer. Slutsats: I rapporten har fyra kritiska komponenter för implementeringen av IFRS 15 identifierats. Dessa är kunskap, stöd, kommunikation och tid. Fallföretaget har, med fåtalet undantag, lyckats hantera dessa kritiska komponenter på ett bra sätt. I fallföretaget finns exempelvis en projektgrupp för IFRS 15 med kunniga personer som driver arbetet och utbildar resterande del av organisationen. Vid jämförelse med andra företag har fallföretaget också kommit betydligt längre i implementeringsprocessen. De har även förstått och lyckats kommunicera ut komplexiteten kring förändringen

Implementering av jämställdhetsarbete på kommunal nivå - En komparativ studie om genomförandet av gender budgeting i Göteborgs stad

This study focuses on the implementation of gender budgeting, which is about highlighting the resource allocation between women and men behind a budget, in public organizations. More specific the study focuses on how the implementation of gender budgeting works in Gothenburg city in two administrations areas. The reason why we have chosen to study the work of gender budgeting on a local level is mainly because it is not legislated in Sweden. Nevertheless some cities have decided to adopt gender budgeting as a political goal. One of these cities is Gothenburg. According to a few civil servants in Gothenburg that actively works with gender budgeting, many of the administrations in the city is facing a huge challenge with the implementation of gender analysis, which is a significant part of the gender budgeting goal. With the background of Mazmanian and Sabatiers theory of six steps that are necessary for a full implementation in organizations that are vertically controlled, the aim is to observe how well impleented gender budgeting are in these two chosen administrations areas. Furthermore, we want to identify if the main challenges that these administrations areas are facing is the lack of gender analysis. We also want to find out more on a general basis what the main concerns are with the implementation of gender budgeting in the administration.The result reveals that both administrations areas are lacking in the work with gender analysis. It also reveals that one of the administrations areas also has difficulties with the groundwork of finding gender statistics. We can thus draw the conclusion that the six steps in Mazmanian and Sabatiers theory are not fulfilled. One of the ground causes for the deficient implementation is due to the lack of research and education. To make this implementation work, one important condition is to realize that it is important with different methods depending on the administration area. In the current situation there is no working method which is applicable in all administration areas in Gothenburg