Straffelempning - et effektivt verktøy i kampen mot kartellsamarbeid? : hvorfor har ikke det norske lempningsprogrammet hatt de ønskede effektene?

Med den nye konkurranseloven av 5. mars 2004 ble lempning innført som et virkemiddel i kampen mot karteller. Suksessen har uteblitt. Dette kan skyldes at det er en relativt ny lov, og at bedriftene derfor har for liten kjennskap til lovgivningen og de mulige konsekvensene av en strafferabatt. Andre årsaker kan være fraværet av anonymitet eller at Norge ikke har straffelempning for individer, og at man dermed kan bli personlig straffeforfulgt selv om bedriften får lempning. De norske bøtene for overtredelse av kartellforbudet er muligens for lave til å ha en avskrekkende effekt; høye bøter bidrar til økt usikkerhet i kartellet og økte incentiver til å komme til myndighetene med bevis. Diskuterte revideringer av lempningsprogrammet er å innføre en ”winner takes all” – strategi, og å tilby belønning i tillegg til strafferabatt til kartelldeltakere som kommer med bevis til myndighetene

Italia: Retten og politikken i konflikt

Silvio Berlusconi var statsminister i til sammen ti år – lenger enn alle sine forgjengere i moderne tid. I disse årene reiste påtalemyndighetene tiltale mot ham i en rekke saker, og det førte til en skarp konflikt mellom hans regjering og parlamentsflertallet på den ene siden og rettssystemet på den andre. Konflikten skyldes imidlertid ikke bare Berlusconis mulige lovbrudd, men er også knyttet til spesielle trekk ved forholdet mellom rett og politikk i Italia.In Italy, the judicial system enjoys a more autonomous position than in most other European countries, both towards the legislative and the executive powers. The autonomy was guaranteed in the Constitution of 1948, due to the experiences during fascism. From the beginning of the 1970s a new generation of radical judges started to reveal corruption among politicians, which resulted in an increasing tension between the judicial and a part of the political system. During the Berlusconi governments, investigative judges took Berlusconi himself and many other center-right politicians to court for corruption, abuse of power, etc. on a long range of occasions. Berlusconi and his coalition responded with severe attacks on judges for being «communists», seeking to undermine the government and the electoral will of the people, and restricting the autonomy of the judicial system. The author argues that the conflict between the two systems is due not only the particular characteristics of Italian politics, but must be explained by the particular traits of the judicial system and the strong politicization of parts of the judicial branch as well. Keywords: Italy,judicial system,Berlusconi,judicial refor

Hvordan kan vi vite hvor effektive skjulte etterforskningsmetoder er?

I denne artikkelen er målet å diskutere effektiviteten og nytten av kommunikasjonskontroll, samt å se på hvilken måte kommunikasjonskontroll konkret bidrar i etterforskning og straffeprosess. For å kunne si noe nærmere om dette er det innhentet data fra en spørreundersøkelse om erfaringer med kommunikasjonskontroll blant politijurister, statsadvokater, dommere og advokater. Analyse av data viser gjennomgående høye om enn varierende anslag både i vurdering av effektivitet, nytteverdi og i vurderingen av konkrete resultater. Alt i alt synes det å være en utbredt oppfatning innen justissektoren om at kommunikasjonskontroll er et effektivt og viktig verktøy i politiets etterforskning, og da kanskje spesielt i forhold til narkotikakriminalitet (Thomassen og Myhrer 2009). Når det gjelder konkrete resultater er det styrking av mistanke som rapporteres hyppigst, mens frafall av mistanke er det som rapporteres sjeldnest. Kommunikasjonskontroll er slik sett - ikke overraskende - som oftest i disfavør av mistenkte. Videre er det heller ikke uvanlig, i følge respondentene, at saken blir utvidet til å inkludere flere mistenkte. Det er derimot mindre vanlig at det blir avdekket og innledet etterforskning opp mot andre straffbare forhold. Dette kan nok til en viss grad skyldes at strafferammene for det som avdekkes ofte ikke er tilstrekkelig høy til at opplysninger fra kommunikasjonskontroll kan benyttes. Mens kommunikasjonskontroll, i følge respondentene, relativt ofte frembringer resultater i form av fellende bevis, så er det langt fra like ofte at denne informasjonen har vært viktig som bevis under iretteføringen. Den samme tendensen finner Albrecht m. fl. (2003) i den tyske undersøkelsen, noe som igjen kan tyde på at kommunikasjonskontroll ofte har en indirekte nyttefunksjon. Den primære nytten ligger slik sett snarere i å legge til rette for ytterligere etterforskningsskritt heller enn til å fremskaffe det endelige beviset

Bruk av bevisprovokasjon ved etterforskning av menneskehandel : en juridisk oppgave

bachelor i politiutdannin

Familievold som et spesialfagfelt i politiet?

Domestic violence is especially challenging for the police to deal with precisely because these crimes occur in close relationships. The proximity between the victim and the perpetrator represents a problem for the police at a number of levels. Violent relationships may have been going on for years without anyone knowing about it. In order to make a criminal case the police often have to penetrate a wall of shame, guilt and close ties to the perpetrator. It is also challenging for the police to deal with a tragic, complex and sometimes confusing life story, and simultaneously document and transform it into a written report as a basis for a criminal case. It is well documented that the police experience powerlessness, frustration and despair in dealing with family conflicts, which probably can be traced to lack of knowledge and understanding of this reality. Should the police therefore classify domestic violence as a special field? Domestic violence as a discipline is already specialized to some extent in the police organizations – particularly through the system of family-violence coordinators, domestic violence contacts and specialized investigation teams at some police stations in Norway. In addition the police have also developed some problem-oriented projects like the “Drammen-project” (especially directed against abuse in minority communities) and the SARA-project (Spousal Assault Risk Assessment guide). One danger of further specialization is however that only a few police officers will dear to handle this field. The number of domestic violence incidents reported to the police annually is so large that any police officer must be able to handle them in a satisfactory manner

En god og en dårlig nyhet: Om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker

Nordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01The expansion of the Norwegian DNA database in 2008, the so called «DNA reform», was founded on the belief that DNA increases the detection rate of volume crime significantly. We have conducted a study of Norwegian police registers to see what effects DNA actually has on detection rates in volume crime. The good news is that there is little doubt that DNA affects the detection rate. The overall detection rate for the criminal offenses we have studied in our selected police districts in the selected period was 8 %. In cases with a DNA profile the detection rate was 44 %. In cases with hits against the DNA identity register the detection rate was 81%, and in cases with hits against the DNA investigation register the detection rate was 62 %. However, the bad news is the very low proportion of cases where police gather biological samples which result in a DNA-profile and hits. This implies that no matter how high the detection rate is in cases with DNA profile, it will not affect the overall detection rate

Evalueringsrapport : Justissektorens innsats : øvelse Gemini 2013

PHS fremhever øvelse Gemini som en arena der deltakerne i alle øvelsens faser utvikler gode relasjoner. Det erfares læring på så vel systemisk som organisatorisk og individuelt nivå. Dette skaper tillit, og basis for utvikling av det nasjonale beredskaps- og krisehåndteringsapparatet. Denne effekten og gevinsten kan og må ikke undervurderes. Gjennom rapportens kapittel 3 har øvelses aktører kommet med sine evalueringsrapporter, og måloppnåelsen for den enkelte er presentert. PHS vil i dette kapittelet fremheve noen overordnede funn etter øvelse Gemini 2013, og komme med sine anbefalinger i relasjon til disse

Tvangsmidler for å avverge kriminalitet : straffeprosessloven § 222 d : en juridisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Proaktive tiltak mot mobile vinningskriminelle : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

En god og en dårlig nyhet: Om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker

Nordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01The expansion of the Norwegian DNA database in 2008, the so called «DNA reform», was founded on the belief that DNA increases the detection rate of volume crime significantly. We have conducted a study of Norwegian police registers to see what effects DNA actually has on detection rates in volume crime. The good news is that there is little doubt that DNA affects the detection rate. The overall detection rate for the criminal offenses we have studied in our selected police districts in the selected period was 8 %. In cases with a DNA profile the detection rate was 44 %. In cases with hits against the DNA identity register the detection rate was 81%, and in cases with hits against the DNA investigation register the detection rate was 62 %. However, the bad news is the very low proportion of cases where police gather biological samples which result in a DNA-profile and hits. This implies that no matter how high the detection rate is in cases with DNA profile, it will not affect the overall detection rate