Assessing the state of the Barents Sea using indicators: How, when, and where?

Two end-to-end ecosystem models, NORWECOM.E2E and NoBa Atlantis, have been used to explore a selection of indicators from the Barents Sea Management plans (BSMP). The indicators included in the BSMP are a combination of simple (e.g. temperature, biomass, and abundance) and complex (e.g. trophic level and biomass of functional groups). The abiotic indicators are found to serve more as a tool to report on climate trends rather than being ecological indicators. It is shown that the selected indicators give a good overview of the ecosystem state, but that overarching management targets and lack of connection between indicators and management actions makes it questionable if the indicator system is suitable for direct use in management as such. The lack of socio-economic and economic indicators prevents a holistic view of the system, and an inclusion of these in future management plans is recommended. The evaluated indicators perform well as an assessment of the ecosystem, but consistency and representativeness are extremely dependent on the time and in what area they are sampled. This conclusion strongly supports the inclusion of an observing system simulation experiment in management plans, to make sure that the observations represent the properties that the indicators need.publishedVersio

Ecosystem-related monitoring, assessments and management advices for the Norwegian, Barents and North Seas

submittedVersio

Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.

Stortingsmeldingen «Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold» (Meld. St. 14 (2015-2016)) peker på viktigheten av å sikre fremtidige generasjoners mulighet til å skape verdier basert på velfungerende økosystemer, og i den sammenheng behovet for å kartlegge natur. I forbindelse med forvaltningens oppgave om å lage en framtidig samlet offentlig instruks for kartlegging av marin natur, utarbeidet NIVA, på bestilling fra Miljødirektoratet, en rapport (NIVA rapport L.NR 7672-2021) med forslag til relevante forvaltningsenheter. Rapporten tok utgangspunkt i kartlegging ved bruk av NiN kartleggingssystem, og foreslo et utvalg naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. Aktuelle rapport er svar på en bestilling fra Fiskeridirektoratet, der Havforskningsinstituttet bes om å supplere ovennevnte rapport med naturenheter som er viktig for fiskeri og havbruksnæringen. For å kunne kartlegge områder som er sentrale for viktige økosystemtjenester, foreslår Havforskningsinstituttet å utvide naturenheter til også å omfatte funksjonsområder for arter, og områder viktig for struktur og sentrale økosystemprosesser. Totalt foreslås 20 abiotiske fysiske enheter, 3 biotiske fysiske enheter, 6 hovedgrupper av funksjonsområder (for totalt 46 arter) og 9 struktur og prosessområder som grunnlag for kartlegging av marin natur. Foreliggende rapport er et første utkast til Havforskningsinstituttet sin anbefaling ved valg av kartleggingsenheter i sjø. Ny og utfyllende kunnskap om arter og prosesser, vil kunne endre bildet om hva som er mest presserende å ivareta.Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.publishedVersio

Evaluering av effekten av forvaltningstiltak på hummer og forslag til tiltak

publishedVersio

Marint vern - Havforskningsinstituttets ekspertvurdering av utfordringer og status for arbeid med marint vern i Norge

Havforskningsinstituttet har satt sammen en ekspertgruppe for å levere en kort oversikt over instituttets utredninger og overvåking av faktiske og potensielle eksempler på marint vern. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i de gjeldende internasjonale målsetninger og avtaler for marint vern, og hvordan Havforskningsinstituttet gir kunnskapsbidrag og faglige råd, for å oppnå tilstrekkelig vern til marine økosystemer – for å sikre en bærekraftig havøkonomi i et langtidsperspektiv. Dette er i tråd med Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag: “... å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene”. Temaet marint vern er sentralt også for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (heretter Havpanelet), der de 14 deltakende landene støtter et globalt mål om å verne og beskytte 30% av havet innen 2030.publishedVersio

Localizing the Sustainable Development Goals for Marine and Coastal Management in Norway: A Venture Overdue

Meeting global challenges requires regional and local alignment of institutional and business practices. The purpose of our work is to understand, using qualitative systems analysis, how the Sustainable Development Goals can be achieved through local, cross-sectoral solutions. In this chapter, we start by reviewing the status quo of marine and coastal management in Norway and contrast with the United Nations’ expectations for localization of the Sustainable Development Goals. One key finding is that despite vast knowledge on ocean and coastal use and management, Norway has very few examples of actual localization of the Sustainable Development Goals. We present a case study from Andøy Municipality where we use Social-Ecological Systems mapping to spawn awareness and spur local businesses to harness relevant sustainability targets at the local level.publishedVersio

Other Effective Area-based Conservation Measures – OECMs: Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak - Gjennomgang av noen norske arealbaserte fiskeriforvaltningstiltak og deres bidrag til bevaring av marin natur

I 2010 vedtok partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) bevaringsmål for natur der det blant annet het at 10% av hav- og kystområder skulle bevares innen 2020. Dette målet skulle kunne nås ad to veier: gjennom marine verneområder og/eller gjennom andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak. I 2022 oppgraderte partsmøtet denne ambisjonen til 30% bevaring, med de samme tilnærmingene til måloppnåelse. Dette er et av 23 delmål i det globale rammeverket for biologisk mangfold («naturavtalen»). Målene her er globale og er ikke rettslig bindende.Other Effective Area-based Conservation Measures – OECMs: Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak - Gjennomgang av noen norske arealbaserte fiskeriforvaltningstiltak og deres bidrag til bevaring av marin naturpublishedVersio

Strandkrabber Carcinus maenas og strandkrabbefiskeri

I Norge er strandkrabber, Carcinus maenas, kjent og for mange, kjær naturlig del av dyrelivet. De opptrer på grunne strender, blir ivrig fanget av barn, men er egentlig undervurdert som produkt. Dette er en art som kanskje er for lite utnyttet i Norge. Den kan være aktuell som en ny havressurs. Kraften av strandkrabbe er fantastisk i sjømatsupper, og den glødende rødfargen kokte krabber får, er flott garnityr på et sjømatbord. Det er en ettertraktet art fra fiskerier fra Storbritannia og sørover i Europa. Innen bioprospektering har den et godt potensial, rik som den er på mineraler, enzymer og kanskje mer. I sjøen har den en viktig miljørolle der den jakter på smådyr og, ikke minst, rydder opp avfall og rester av døde organismer langs strendene.publishedVersio

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem

The System for Assessment of Ecological Condition, coordinated by the Norwegian Environment Agency, is intended to form the foundation for evidence-based assessments of the ecological condition of Norwegian terrestrial and marine ecosystems not covered by the EU Water Framework Directive. The reference condition is defined as “intact ecosystems”, i.e., a condition that is largely unimpacted by modern industrial anthropogenic activities. An ecosystem in good ecological condition does not deviate substantially from this reference condition in structure, functions or productivity. This report describes the first operational assessment of the ecological condition of the marine shelf ecosystem in the Norwegian sector of the North Sea and Skagerrak. The assessment method employed is the Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC1) and the current assessment has considered to what extent the North Sea and Skagerrak shelf ecosystem deviates from the reference condition2 by evaluating change trajectories.Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf EcosystempublishedVersio

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem - Appendices

publishedVersio