First union formation among the children of immigrants: A population-wide study in Norway

Using Norwegian register data on the total population of individuals who were native-born or who immigrated prior to age 18, this study investigated differences in first union formation across migrant generations, global regions of origin, and gender. Cohabitation was the preferred route into partnerships for all groups, but it was most common among those with either one or two native-born parents. Results provided evidence of a generational gradient in marriage, whereby the native-born children of two immigrants and those immigrating in ages below 13 were less likely to marry than immigrants arriving as teens. Those native born with one native and one immigrant parent were least likely to marry, but most likely to cohabit. The children of immigrants originating from Asia, MENA and Eastern Europe were more marriage prone, whereas those of South-American and European origins were more cohabitation prone, than those originating from elsewhere. Women of most origins and generations more often married compared with men, and this gender gap was largest among those originating from MENA.publishedVersio

Helene Aarseth: Moderne Familieliv â den likestilte familiens motivasjonsformer. Oslo: Cappelen Damm akademisk 2011, 130 sider.

Moderne familieliv â den likestilte familiens motivasjonsformer er basert på Helene Aarseths doktorgradsavhandling fra 2008, Hjemskapingens moderne magi. Bokaàbygger på dybdeintervjuer med foreldrepar i 40-årene som er ââ¬Âganske vanligeàog ganske spesielleââ¬Â. Samtidig som parene lever vanlige liv i typiske kjernefamilieràmed to eller flere barn i skolealder, realiserer de ideen om et dobbelt likestiltàfamilieliv, det vil si at begge parter har lik arbeidstid med like muligheter foràkarriere og at de deler ansvaret for familien likt mellom seg..

Partner Choice and Economic Outcomes among the Children of Immigrants

This is the final text version of the article, and it may contain minor differences from the journal's pdf version. The original publication is available here: https://doi.org/10.1177/01979183231202990Several studies have shown that immigrants marrying natives experience better economic outcomes than those marrying other immigrants, but we know less about partner choice and the economic outcomes of the children of immigrants and among those forming cohabiting unions. Utilizing Norwegian register data from all cohabiting and marital unions formed between 2006 and 2018 involving second-generation and childhood immigrants (N = 49,692 couples, 65% cohabiting), we explored how partner choice relates to employment status, individual income, and household income for up to 14 years after union formation. Overall, children of immigrants with native partners were more frequently employed and earned higher incomes than those who chose partners from migrant-backgrounds. Fixed effects model results confirmed that children of immigrants who partnered endogamously experienced less favorable employment and individual income trajectories compared to those partnering with natives. We discovered similar negative impacts on the likelihood of employment and on the individual incomes of men who partnered exogamously with migrant-background women. However, when ignoring initial selection and shifting focus solely to changes post-union formation, we found that partnering endogamously had a positive effect on household income. In general, we observed the strongest effects among women and those married, and we noticed important differences across global regions of origin.acceptedVersio

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Rapporten undersøker skilsmisse blant par der én eller begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre. Disse parene sammenliknes med ektepar der ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Av særlig interesse er betydningen av at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn eller har lik landbakgrunn. Analysene er gjort med grunnlag i registerdata over alle ekteskap inngått i perioden 1990 til og med 2011, der mannen var født mellom 1972 og 1989, til sammen 139 861 par. Hovedresultatene var at: Par der begge ektefellene var norskfødte med to innvandrerforeldre var mer tilbøyelige til å skille seg enn par der begge var innvandrere. Det var ingen forskjeller mellom par der begge ektefeller var norskfødte med innvandrerforeldre og par uten innvandrerbakgrunn. For eksempel hadde 36 prosent av parene der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre skilt seg etter 19 år, mot 19 prosent av par der begge var innvandrere og 35 prosent av par uten innvandrerbakgrunn. Par der én av ektefellene var norskfødt med to innvandrerforeldre og den andre var innvandrer var mindre tilbøyelige til å skille seg enn par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn, hadde derimot høyere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn. Blant par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn (altså norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere) var de med lik landbakgrunn mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med ulik landbakgrunn. Andre resultater var at: Blant ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn, var de parene der bare kvinnen hadde fullført en høyere utdanning mer tilbøyelige til å skille seg enn par der ingen av ektefellene hadde fullført en universitets – eller høyskoleutdanning. Blant par der én eller begge ektefeller var uten innvandrerbakgrunn, var skilsmisserisikoen lavere for dem der den ene eller begge ektefellene var høyere utdannet enn for dem der ingen av ektefellene hadde en høyere utdanning. Par med felles barn hadde lavere tilbøyelighet for å skille seg, mens par der én eller begge hadde barn fra tidligere forhold hadde høyere tilbøyelighet for å skille seg. Dette gjelder både i analyser der vi ser på par med innvandrerbakgrunn og alle par. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisserisikoen lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år da de giftet seg. Ser vi alle par under ett, hadde par der ektefellene i snitt var 30-34 år gamle da de giftet seg lavest skilsmisserisiko. I analyser der vi så på alle par, hadde par der aldersdifferansen mellom ektefellene var to år eller mer høyere skilsmisserisiko enn par der ektefellene var jevngamle. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var det imidlertid ingen sammenheng mellom ektefellenes aldersforskjell og risikoen for å skille seg.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Valg av ektefelle blant norskfødte med innvandrerforeldre

Rapporten ser på valg av ektefelle blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre født 1972-1994, en befolkningsgruppe som ved inngangen til 2013 talte om lag 25 000 personer. Rapporten tar for seg første ekteskap inngått 1990- 2012 og undersøker forekomsten av ekteskapsinngåelser innad og på tvers av land– og innvandrerbakgrunn. I tillegg undersøkes faktorer som påvirker partnervalget, som (foreldrenes) landbakgrunn, utdanning og giftermålsalder. Tidliginnvandrere (her definert som personer som innvandret før de fylte 18 år) og befolkningen for øvrig født i samme periode (1972-1994) trekkes inn som sammenlikningsgrunnlag i disse analysene som er gjort med grunnlag i registerdata over hele befolkningen bosatt i Norge per 1.1.2013. Hovedresultatene fra disse analysene var at: 4 474 norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre født 1972-1994, eller om lag 18 prosent, hadde giftet seg per 1.1.2013. Av de som hadde giftet seg var 69 prosent kvinner og 89 prosent hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. 76 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre hadde giftet seg med en person som også hadde innvandrerbakgrunn (enten norskfødt med innvandrerforeldre eller tidliginnvandrer). Tilsvarende andeler for tidliginnvandrere var 70 prosent. 92 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn hadde giftet seg med en partner med lik innvandrerbakgrunn (altså en partner med minst en norskfødt forelder). Av de norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg, hadde 51 prosent en partner med samme landbakgrunn. Det samme gjaldt for 56 prosent av tidliginnvandrerne og 89 prosent av dem uten innvandrerbakgrunn. Blant norskfødte med foreldre født i Asia, Afrika etc. hadde 83 prosent giftet seg med en person som også hadde innvandrerbakgrunn, mens 56 prosent hadde en ektefelle med lik landbakgrunn. Blant norskfødte med bakgrunn fra EU/EØS, USA, Canada, Australia eller New Zealand var de tilsvarende andelene 19 og 6 prosent. Multivariate analyser viste at norskfødte kvinner og menn med bakgrunn fra Asia, Afrika og Øst-Europa utenom EU hadde høyere sannsynlighet for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn enn norskfødte med bakgrunn ellers i verden, også når vi sammenliknet dem som var like på de andre kjennetegnene vi tok hensyn til (ekteskapsalder, utdanningsnivå, kjønn, bosted og året vigselen fant sted). Norskfødte med bakgrunn fra Asia og Afrika hadde høyest sannsynlighet for å ha en ektefelle med samme landbakgrunn som dem selv. Separate analyser av de fem største bakgrunnslandene viste at norskfødte med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia hadde høyere sannsynlighet for å ha en lik partner (enten med innvandrerbakgrunn eller lik landbakgrunn) enn dem med foreldre født i Vietnam, India og Marokko. Sannsynligheten for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn eller lik landbakgrunn synker med ekteskapsalderen. Grunnskoleutdannede personer født i Norge med innvandrerforeldre, samt dem med ukjent utdanning, har høyere sannsynlighet for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn enn de som hadde fullført videregående eller høyere utdanning før ekteskapet

Whether, When and With Whom? : Socioeconomic Inequalities in Marriage and Cohabitation in Norway

This dissertation assesses current patterns of socioeconomic inequalities in marriage and cohabitation along the dimensions of socioeconomic background, individual socioeconomic resources, and gender. Three broad groups of research questions are posed: When (i.e., the association between socioeconomic family background and timing of first union), with whom (i.e., partner choice with regard to education), and whether (i.e., whether or not cohabitors have definite plans to marry, whether cohabitors and those married differ with regard to relationship assessments, and whether women keep their given last name upon marriage). Of central importance is to investigate whether the patterns which have been found for marriage also apply to cohabitation. Synthesizing the findings, there clearly are continuing socioeconomic inequalities in union formation and relationship behavior. First, young adults with higher educated parents as well as those reporting material well being during childhood start their first unions later than those from less privileged backgrounds. Next, the majority of parental couples are educationally homogamous and cohabiting parental couples are more likely to be homogamous than their married counterparts. Also, socioeconomic resources are positively associated with cohabitors’ marriage plans. The marriage plans of female cohabitors are less affected by their education and income than their male counterparts. Moreover, cohabitors are overall less committed to and satisfied with their relationships than are married respondents. The views of cohabitors who intend to marry their partners, however, differ much less from those of married respondents than cohabitors with no marriage plans. Last, the vast majority of women still change to the husband’s surname when marrying and the likelihood of being a name keeper increases with women’s socioeconomic status. Women marrying between 1990 and 2002 were less likely to be name keepers than women marrying in the 1980s

Partner choice and timing of first marriage among the children of immigrants in Norway and Sweden

Using population register data from Norway (n = 209,532) and Sweden (n = 592,491), this study addressed the relationship between partner choice and the timing of first marriage. We considered all migrant-background individuals born between 1972 and 1989 who were either native-born or who immigrated prior to age 18, relative to 10% random samples of the majority populations. The results demonstrate that marital timing patterns of migrant background individuals who married exogamously (that is, with a majority-background spouse or across their global region of origin) were more similar to the majority populations than among those who married endogamously (that is, with another migrant-background individual originating in the same global region). However, among immigrant-background individuals who endogamously married, there was evidence of a shift toward the Scandinavian pattern of later marriage across generations. Taken together the results provide an important starting point for investigations into the family life-courses and social position of children of immigrants in Europe, an increasingly large population subgroup currently entering family formation ages. Keywords Assortative mating, children of immigrants, endogamy, exogamy, marriage timing, second generationacceptedVersio

Divorce in Norwegian Same‐Sex Marriages and Registered Partnerships: The Role of Children

Using Norwegian register data on the total population of same‐sex couples who formalized their unions from 1993 through 2010 (N = 3,422, 52% male), this study addressed the level and correlates of divorce among these couples as compared with all opposite‐sex marriages in the same period (N = 407,495). In particular, the authors investigated the role of same‐sex parenting, which has received little study so far. Multivariate results confirmed that same‐sex couples had a higher divorce risk compared with opposite‐sex couples and that female couples were more divorce prone than male couples. Furthermore, having children was negatively related to divorce among female couples, whereas male couples with common children were more divorce prone than their childless counterparts. No evidence was found that the gender gap in divorce or the difference between same‐sex and opposite‐sex couples narrowed over the study period.acceptedVersio

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?

I denne rapporten analyseres endringer i barns bosted i tiden 2002 til 2012 blant foreldre som bor hver for seg, og hvorvidt det var andre grupper som valgte en ordning med delt bosted, eller en ordning der barnet bodde hos far, i 2012 enn tidligere. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 og Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

I denne rapporten presenteres en del resultater om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg blir det gitt en oversikt over hvor mange av dem som har mye kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen». Prosjektet er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet