Ptarmigan Hunting Restrictions: Effects on Hunters’ Opinions and Harvest

publishedVersio

Elg som næring : elgarbeid på Evenstad 1995 – 2013

I 1995 byrja me å studera elg og trafikk i Østerdalen. Då ulv etablerte seg i studieområdet, undersøkte me verknaden av ulv på elg. Sidan studerte me elgøkonomi før me såg på verknaden av elgfôring i samarbeid med Stor-Elvdal Grunneierforening, Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger. No arbeider me med samordna forvalting av skog og elg, der me prøver ut ordinære skogbrukstiltak som skal gje elgen meir fôr og skogeigaren uskadde furuforyngingar. I alt har me radiomerka 268 elgar, og me har studert elg og vegetasjon i felt. Me gjev her ei grov oversikt over resultata frå det vitskaplege arbeidet med elg på Evenstad, gjev forvaltningsråd basert på dette og viser kva me vil arbeida med framover. Hovudfokus i heile perioden har vore å sjå på elgen som ein ressurs. Arbeidstittelen har vore Elg som næring. Elg er mykje meir enn næring, men i denne artikkelen ser me på elgen hovudsakleg i næringsmessig samanheng sett med lokaløkonomiske auger

Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years

Paid Open Acces

Elgbeiteskader på ungfuru: avstem fôrbehov og fôrproduksjon

Odd Reidar Fremming etterlot seg et halvferdig manuskript der han oppsummerte sine erfaringer med elgbeite på furu. Odd Reidar observerte furu og elgbeite og leste all tilgjengelig litteratur gjennom nær tre tiår. Nysgjerrig som han var, var han mer opptatt av å lære gjennom praksis enn av vitenskapelig rapportering. Redaktørene av denne boka har stor respekt for Odd Reidars visdom. Torstein Storaas prøver derfor i denne artikkelen å formidle Odd Reidars kunnskap og erfaringer, men det bygger på Odd Reidar Fremmings faglige arbeid. Han brukte imidlertid ikke referanser. Marius Flemmen Knudsen har leitet opp referanser der han har klart det. Det han ikke har funnet belegg for i litteraturen, men som stammer fra Odd Reidars observasjoner gjennom et langt liv, mener vi er verdifullt. Det kan gi oss utgangspunkt for etterprøvbare ideer og hypoteser. Torstein sitt bidrag er tolkinger og redigering av Odd Reidars stoff.er et forsøk på å oppsummere avdøde Odd Reidar Fremmings kunnskap og erfaringer om elgbeite og tiltak mot beiteskader på ungfuru basert på et etterlatt manuskript. Han har lenge påpekt det viktige forholdet mellom elgens fôrbehov og det tilgjengelige fôret. Dersom fôrbehovet er mye større enn mengden tilgjengelig fôr, hjelper ikke tiltak mot beiteskader før man balanserer behov og tilbud. Når tilbudet er lite, observerer man beiteskader også ved lave elgtettheter. Siden elgbestander bruker mange eiendommer gjennom året, har det vist seg vanskelig å tilpasse elgbestandene til fôrproduksjonen i de hardest beitede vinterområdene. Odd Reidar foreslo at skogeierne skulle utarbeide fôrbudsjett i vinterbeiteområdene for å kvantifisere utfordringen. Alternativet til å skyte elgstammen ned, er avbøtende tiltak gjennom ordinært skogbruk. Ofte bør man gjerne gjøre begge deler. Elgen beiter, i noen grad, ungfuru, selv om bedre fôr er tilgjengelig. Teoretisk sett øker barmengden på furu eksponentielt med trehøyden, små furutrær har lite bar og er dermed svært utsatt for overbeite på tidlig voksestadium. Skogbruket kan øke fôrproduksjonen ved å anlegge stammetett ungskog, kappe toppene og spare de nederste friske greinkransene av trær som ikke skal inngå i sluttbestandene, tilrettelegge avvirkningsavfall som elgfôr og bøte på gamle skader med grankvistkapping. Basert på bestandsfordelinger, boniteter, tiltak og nåværende beitepress kan man lage et fôrbudsjett som gir en indeks på forholdet mellom fôrbehov og fôrtilbud. Dette forhåndstallet vil kunne gi en pekepinn på om hvor store endringer i elgbestander eller fôrtilbud som må til for å få opp tilstrekkelig tetthet av ny ungfuru. Det er påfallende hvor stor negativ betydning sterkt beitepress har for fôrproduksjonen og hvor stort fôrpotensiale det er i hogstavfall. Skal man få gjennomført tiltak, må skogeierne samarbeide forpliktende om både elgforvaltning og fôrforbedrende tiltak i en region på størrelse med elgbestandens helårsområde

Effects of habitat selection & supplementary feeding on moose body weight & reproduction

Posteren ble presentert på 6th International Moose Symposium i Yakutsk, Russland 13-21 august 2008The effects of forage availability, winter supplementary feeding and habitat selection on moose body condition, reproductive rates and autumn slaughter weights are being studied in two locations in south-east Norway. GPS collared moose cows and their calves have been weighed and monitored in 2 years in the first study area and are currently being followed in the second study area. Preliminary results suggest that moose cows lose proportionally more weight over winter than calves and winter weight loss is lower in individuals using feeding stations, but only significantly so in the study area with a longer history of feeding and more severe winters. In the less snowy study area, cows using feeding stations only spent 30% of the winter within 500m of feeding stations and showed little difference in winter weight change or reproductive rate from individuals not using feeding stations. In the same study area, winter habitat selection differed slightly between users and non-users of feeding sites with users selecting less for spruce and deciduous stands. However, commercially important young pine stands were favoured by both groups of moose suggesting that supplementary feeding does not reduce forest damage. Moose using feeding sites concentrated space use around feeding stations, becoming central-place foragers. Data collection is on-going but we expect that the effects of supplementary feeding on habitat selection and ecological fitness will increase with the proportion of time spent at feeding stations, and hence be greater in severe winters and as the duration of the feeding programme increases

Reproductive success and failure: the role of winter body mass in reproductive allocation in Norwegian moose

This is the postprint version of the article. The original publication is available at www.springerlink.comA life-history strategy that favours somatic growth over reproduction is well known for long-lived iteroparous species, especially in unpredictable environments. Risk-sensitive female reproductive allocation can be achieved by a reduced reproductive effort at conception, or the subsequent adjustment of investment during gestation or lactation in response to unexpected environmental conditions or resource availability. We investigated the relative importance of reduced investment at conception compared with later in the reproductive cycle (i.e. prenatal, perinatal or neonatal mortality) in explaining reproductive failure in two high density populations in southern Norway. We followed 65 multiparous GPS-collared moose (Alces alces) throughout the reproductive cycle and focused on the role of maternal nutrition during gestation in determining reproductive success using a quasi-experimental approach to manipulate winter forage availability. Pregnancy rates in early winter were normal (≥0.8) in all years while spring calving rates ranged from 0.4 to 0.83, with prenatal mortality accounting for most of the difference. Further losses over summer reduced autumn recruitment rates to 0.23-0.69, despite negligible predation. Over-winter mass loss explained variation in both spring calving and autumn recruitment success better than absolute body mass in early or late winter. Although pregnancy was related to body mass in early winter, overall reproductive success was unrelated to pre-winter body condition. We therefore concluded that reproductive success was limited by winter nutritional conditions. However, we could not determine whether the observed reproductive allocation adjustment was a bet hedging strategy to maximise reproduction without compromising survival or whether females were simply unable to invest more resources in their offspring

Hunting moose or keeping sheep? - Producing meat in areas with carnivores

Artikkelen ble publisert i Alces i 2005 og du kan også finne artikkelen her: http://bolt.lakeheadu.ca/~alceswww/Vol41/Alces41_49.pdfMoose hunting is of considerable economic and social importance in much of Scandinavia. In some parts, such as south-east Norway, it is economically more important than sheep farming. We examine trends in moose harvesting and sheep production over a 12-year period in an area of increasing predator numbers and compare the meat yield before and after the re-establishment of wolves. The production of lamb meat at the county level declined, particularly from within the forest habitat, while the moose harvest showed only localized reductions. We also consider the scale of the economic loss caused by large carnivores and discuss management options for a future with carnivores

Ulv og utmarksressurser: Økonomiske konsekvenser av ulv på inntekter fra småviltjakt

Sentralisert forvaltning av store rovdyr fører ofte til konflikter med lokale interesser og bruk av skogslandskapet. Jakt og jakthunder er viktige både økonomisk og kulturelt. Tilstedeværelse av ulv kan føre til at jegere med hund velger å jakte i andre områder, dersom de frykter at jakthunden kan bli tatt av ulv. Vi undersøkte om rettighetshaveres inntekter fra småviltjakt indirekte reduseres av tilstedeværelse av ulv. Vi kontaktet rettighetshavere for tilgang på data på inntekter fra småviltjakt i årene 1990 til 2009 i Hedmark og Oppland fylker, i områder med og uten ulv. Rettighetshaverne fikk i gjennomsnitt halverte inntekter fra småviltjakt de årene hvor ulven var tilstede. Vi fant også at mellomårsvariasjonen i jaktinntekter økte jo nærmere man kom et ulverevir. Ulike kompensasjons-ordninger har blitt benyttet for å dekke økonomiske tap som rettighetshavere har på grunn av ulv. Det er likevel viktig å merke seg at selv om rettighetshaverne kan bli økonomisk kompensert for de tapene de har, vil påvirkningen ulv har på lokalbefolkningen og jegernes frykt for å miste jakthunden fortsatt være kontroversiell.English: Centralized management of large carnivore populations in rural and remote landscapes used by local people often leads to conflicts between the objectives of wildlife conservation and rural development. We tested the hypotheses that the presence of wolves indirectly reduces landowner revenues from traditional small game hunting, and that landowner revenues are more variable closer to wolf territories. The assumed mechanism is that hunters fear that their economically and culturally valuable hunting dogs may be killed by wolves, which results in reduced hunting and thus reduced revenues for landowners where and when wolves occur. To determine the effect of wolf presence on revenues from sport hunting, we obtained data from 1990 to 2009 on income from small game management areas, in Hedmark and Oppland Counties in Norway, as well as the spatial and temporal variations in wolf presence. Small game management areas experienced higher sport hunting revenue in years when wolves were absent compared to when they were present. When testing for the effect of distance between small game management areas and wolf territories, inter-annual variation in revenue decreased with increasing distance from wolf territories. Thus, wolf presence may reduce landowners’ revenues from small game hunting, and cause higher economic variability in rural communities. It is important to note that while the economic impacts of wolves may be compensated where governments have the will and the economic resources, the impacts on the lifestyles of rural people (e.g. hunter’s fear of losing prized dogs to wolves) will remain controversial.Glommen Skog SA, finansiert av Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Innlandet, Skogtiltaksfondet, Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (FORMAS