Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres en fenomenografisk studie

Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse.publishedVersio

Tverrprofesjonell samarbeidslæring : «Skulder ved Skulder» : Et pilotprosjekt.

tråd med samhandlingsreformens intensjon med å forberede tverrprofesjonell yrkesutøvelse i tjenestene ble det etablert et samarbeid mellom høgskolene i Hedmark og Oppland. Dette arbeidsnotatet handler om erfaringene som ble gjort med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) med studenter fra fire helsefagutdanninger. Pilotprosjektet «Skulder ved Skulder» ble utviklet i samarbeid med kommunene Hamar, Vågå, Lom og Skjåk. Hensikten var å legge til rette for at studenter fra ulike utdanninger skulle lære av, om og med hverandre i hjemmebaserte tjenester i arbeid med pasienter/brukere med demenslidelser. Tjue studenter fra fire helsefaglige utdanninger deltok. TPS-praksis ble organisert i tilknytning til ordinære praksis, med en varighet på fire uke, og det ble utviklet felles læringsutbytter og arbeidskrav. Studentene ble inndelt i tverrprofesjonelle grupper på fire, og hver gruppe fikk sin kommunale TPS-veileder for denne perioden. I tillegg hadde gruppene generell veiledning fra skolekontakt/lærer. Pilotprosjektet gav verdifulle erfaringer knyttet til organisering, veiledning og ikke minst studentenes læring. Det ble erfart at grupper på fire ga en god mulighet til kunnskapsdannelse i praksis. Når det gjaldt organisering, erfarte vi at forholdet mellom ordinær praksis og TPS-praksis ble uklart. En tydeligere implementering av disse to bør utvikles. For læringens del erfarte vi at en spesiell målgruppe pasienter/brukere ikke var avgjørende. Derimot var situasjonene og oppgavene som studentene fikk jobbe med viktige for læringen. For eksempel var et felles fokus på kartlegging betydningsfullt. TPS-veileder hadde en viktig rolle når det gjaldt å legge til rette for læresituasjoner, og skolekontakt/lærer for se muligheter til å arbeide med læringsutbytter og arbeidskrav. Tid til refleksjon ble avdekket som en viktig faktor for studentenes læring, der de drøftet opplevelser og erfaringer fra læresituasjoner. Pilotprosjektet har gitt verdifull erfaring, og prosjektet er bestemt videreført til 2017. Målsettingen er å utvikle en praksismodell som implementerer tverrprofesjonell samarbeidslæring

«Fra jeg til vi» : Læring skulder ved skulder

Denne rapporten dekker et arbeid som har pågått fra 2013 til 2017. Det startet med en idé om å prøve ut felles praksisstudier for studenter fra tre profesjonsutdanninger for å finne ut hvilket læringspotensial som lå i dette for studentene. Etter et omfattende planleggingsarbeid var de første studentene i felles praksisstudier i studieåret 2014-2015. Deretter ble prosjektet utvidet og videreført i to studieår til. Hensikten var å samle nok erfaring til å kunne å utvikle en «ny» praksismodell der tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er inkludert i ordinær praksis. I løpet av prosjektperioden har i alt 87 studenter, fra sykepleier-, ergoterapeut- og vernepleierutdanninger, gjennomført felles praksisstudier og jobbet med felles pasienter i Hedmark og Oppland. Studentenes erfaringer kan best oppsummeres med et sitat fra en av studentene: «Jeg tenker ikke lenger hva JEG kan, men hva VI kan..». Håpet er at denne type læring skal sette spor og gjøre en forskjell i senere yrkesutøvelse, og bidra til mer helhetlige helse- og omsorgstjenester. I denne rapporten har vi først redegjort kort for nasjonale føringer. De peker på at utdanningsinstitusjoner har ansvar for å utdanne yrkesutøvere som er forberedt på tverrprofesjonelt samarbeid. Videre har vi presentert kunnskapsfronten når det gjelder TPS i praksisstudier. Prosjektet, som har gått under navnet «Skulder ved Skulder» er beskrevet. Vi har redegjort for erfaringene som er høstet gjennom prosjektet og oppsummert disse. De er sentrale i en praksismodell som inkluderer TPS. Av pragmatiske skrivehensyn er ordet pasient brukt gjennomgående, selv om vi i flere sammenhenger kunne brukt bruker. Vi har valgt å illustrere studentenes erfaringer gjennom bruk av sitater for å få fram deres stemmer. Det er ingen tvil om at det er verdifull læring knyttet til felles praksisstudier for studenter fra helse- og sosialfaglige utdanninger. Det har derimot vært utfordrende å overføre gode erfaringer fra relativt få studenter til en praksismodell som kan fungere med et stort antall studenter. Prinsippene som må videreføres er: (1) fleksibilitet, (2) tydelig arbeidskrav, (3) refleksjon (4) tilpasset ordinær praksis, og (5) ansvarliggjøring av studentene. Den «nye praksismodellen» vi har skissert må derfor betraktes som en prototyp som må prøves ut, evalueres og justeres etter hvert som man gjør seg erfaringer

Facilitation of Employability for Maternity and Parental Leavers in Europe: A Scoping Review

This report presents the findings of an European project concerning facilitation of employability for parental leavers in European countries. The conclusions and recommendations in this report build on comparisons of relevant European policy documents, country nates from five European countries (France, Hungary, the Netherlands, Norway and Slovakia) and a search in relevant databases. Taken together, these data form an approximate scoping review - to map a wide range of literature. Both the concepts of maternal and parental leave are used in the present report. Research related to leave in connection with young children use the term maternity leave until the last decades where more frequent parental leave is used. We are aware that a distinction between parental and maternity leave does not apply in same countries. A main finding is that parental leave and employability is a complex and context sensitive area. This relates to the fact that parental leave must be seen in connection with both individual, organisational, cultural, historical and political (legislative) issues on both national and European level. In this study, the focus has been mainly descriptive on the political (legislative) level, while a more interpretative analysis is made on how to develop tools and educational programs concerning development of employability skills relevant for parental leavers and employers. Analysis of the situation regarding parental leavers' employment in the partner countries shows that maternal employment in France, Slovakia and Hungary is rather low. Although, in Hungary there are networks which provide special counselling for women and support them when it comes to their (re)integration into the labour market. In Western Europe, such as the Netherlands and Norway, the situation is more favourable, employers are more flexible and part-time job is a frequent option offered. However, the up-to-date level of skills of parental leavers coming back to work may be a challenge in these countries too. The duration and generosity of paid parental leave seems to affect when (after what time) parents return to work. The period of leave cannot be too short, nor too long. The optimal length of the leave varies greatly depending on national conditions and cultural frameworks. In any case, it should not be so long that the parental leavers become uninteresting for the labour market and lose working competence (Kalb, 2018; Whitehouse, Romaniuk, Lucas & Nicholson, 2013).This project has been funded with support from the Erasmus+ Programme of the European Commission

A new model of supervising Student nurses in the clinical studies

Hovedveiledermodellen beskriver tre aktører som har ansvar for veiledning, oppfølging og evaluering av studenter i veiledede praksisperioder, hovedveileder, daglig veileder og lærer. I modellen fristiller praksisfeltet en sykepleier i deler av sin stilling til veiledning og oppfølging av en gruppe studenter. Disse sykepleierne har rollen som hovedveiledere og har kompetanse innenfor veiledning. I tillegg får studentene veiledning av daglige veiledere som er sykepleiere på praksisstedet. Studentene kan ha flere daglige veiledere i en praksisperiode. Lærer og hovedveileder gjennomfører gruppeveiledning og evaluering av studentene sammen. Lærer har også et veilederansvar for hovedveileder og daglig veileder. Implementeringen av «Hovedveiledermodellen» startet våren 2006 og har pågått frem til sommeren 2009. Erfaring med modellen viser at vi har fått et tettere samarbeid med praksisfeltet. Hovedveileder har blitt et bindeledd mellom skole og praksisfelt.English: Our model of supervising student nurses in their clinical studies describes three participants: The main supervisor, the daily supervisor and the nursing teacher. In this model, one of the nurses has time set free to guide and supervise a group of student nurses. These nurses are the main supervisors and all of them have special competence in supervision. In addition the student nurses have daily supervision by nurses in the clinical field, here called daily supervisors. Through one period of clinical studies a student nurse may have different daily supervisors. The nursing teacher and main supervisor collaborate in supervising and evaluating student nurses. The nursing teachers do also have responsibility of supervising main supervisors and daily supervisors. Implementing this model of supervising student nurses in their clinical studies started out in spring of 2006 and are still ongoing summer of 2009. Our experience with this model so far is that we have a closer cooperation with the clinical field, and the main supervisors have become a long needed link between the university college and the clinical field

Fra kontaktsykepleier til hovedveileder – erfaringer med en ny veiledningsmodell

Hovedveiledermodellen beskriver tre aktører som har ansvar for veiledning, oppfølging og evaluering av studenter i veiledede praksisperioder, hovedveileder, daglig veileder og lærer. I modellen fristiller praksisfeltet en sykepleier i deler av sin stilling til veiledning og oppfølging av en gruppe studenter. Disse sykepleierne har rollen som hovedveiledere og har kompetanse innenfor veiledning. I tillegg får studentene veiledning av daglige veiledere som er sykepleiere på praksisstedet. Studentene kan ha flere daglige veiledere i en praksisperiode. Lærer og hovedveileder gjennomfører gruppeveiledning og evaluering av studentene sammen. Lærer har også et veilederansvar for hovedveileder og daglig veileder. Implementeringen av «Hovedveiledermodellen» startet våren 2006 og har pågått frem til sommeren 2009. Erfaring med modellen viser at vi har fått et tettere samarbeid med praksisfeltet. Hovedveileder har blitt et bindeledd mellom skole og praksisfelt

Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres en fenomenografisk studie

Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse

Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres en fenomenografisk studie

Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse

Praksisveilederutdanning for sykepleiere og tannpleiere – hvordan oppleves veilederrollen før og etter gjennomført utdanning?

Bakgrunn: Praksisveilederrollen i sykepleierutdanningen beskrives med stort arbeidspress og manglende tid til veiledning. Praksisveilederne beskriver at de er dårlig forberedt for veilederrollen og har lite kjennskap til målene og innholdet i studentenes undervisningsplaner. De savner et tettere samarbeid med lærere fra utdanningene. Det er gjennomført få studier om praksisveilederrollen for tannpleiere. Studiens hensikt: å beskrive opplevelsen av praksisveilederrollen i sykepleier – og tannpleierutdanningen før og etter gjennomført praksisveilederutdanning. Metode: Dataene er samlet inn ved oppstart, ved endt praksisveilederutdanning og et år etter. Deltakerne er sykepleiere og tannpleiere fra tre klasser på utdanningen i perioden 2011 til 2015. Det er brukt et modifisert spørreskjema fra tidligere studier. Dataene er analysert med innholdsanalyse. Resultatene: viser at praksisveilederne opplever en styrket kompetanse som kan beskrives med tre kategorier og seks underkategorier: 1) veiledningskompetanse, med underkategoriene læring og veiledningsmetoder, 2) motivasjon til å være veileder, med underkategorien praksisveilederens egen profesjonelle utvikling og 3) veiledningsrammer, med underkategoriene tid, samarbeid og studenter. Konklusjon: Studien viser at videreutdanning i praksisveiledning bidrar til at praksisveiledere opplever økt trygghet, tydelighet og kompetanse i veilederrollen. Dette kan bidra til økt kvalitet i utdanningen av sykepleiere og tannpleiere, og dermed økt kvalitet i yrkesutøvelsen

Praksisveilederutdanning for sykepleiere og tannpleiere – hvordan oppleves veilederrollen før og etter gjennomført utdanning?

Bakgrunn: Praksisveilederrollen i sykepleierutdanningen beskrives med stort arbeidspress og manglende tid til veiledning. Praksisveilederne beskriver at de er dårlig forberedt for veilederrollen og har lite kjennskap til målene og innholdet i studentenes undervisningsplaner. De savner et tettere samarbeid med lærere fra utdanningene. Det er gjennomført få studier om praksisveilederrollen for tannpleiere. Studiens hensikt: å beskrive opplevelsen av praksisveilederrollen i sykepleier – og tannpleierutdanningen før og etter gjennomført praksisveilederutdanning. Metode: Dataene er samlet inn ved oppstart, ved endt praksisveilederutdanning og et år etter. Deltakerne er sykepleiere og tannpleiere fra tre klasser på utdanningen i perioden 2011 til 2015. Det er brukt et modifisert spørreskjema fra tidligere studier. Dataene er analysert med innholdsanalyse. Resultatene: viser at praksisveilederne opplever en styrket kompetanse som kan beskrives med tre kategorier og seks underkategorier: 1) veiledningskompetanse, med underkategoriene læring og veiledningsmetoder, 2) motivasjon til å være veileder, med underkategorien praksisveilederens egen profesjonelle utvikling og 3) veiledningsrammer, med underkategoriene tid, samarbeid og studenter. Konklusjon: Studien viser at videreutdanning i praksisveiledning bidrar til at praksisveiledere opplever økt trygghet, tydelighet og kompetanse i veilederrollen. Dette kan bidra til økt kvalitet i utdanningen av sykepleiere og tannpleiere, og dermed økt kvalitet i yrkesutøvelsen