Godvilje i motvind? : om inkluderende arbeidsliv i statlige virksomheter

This study examines the implementation of the programme Inclusive Working Life (IWL) in state-owned enterprises at regional level from the perspectives of both the leaders and the employees. Attention has been given to organizing and institutional frames, the status of the IWL work and their experiences connected to this, how they evaluate the significance of the IWL work, and the challenges for future work. The data is based upon interviews with one representative for the leaders and one for the employees in each enterprise. One aim of this study was to compare our findings with a similar study we carried out in 2003-04 in the same enterprises. This present study shows that reorganizing is still a primary focus in the enterprises and the demand for efficiency has a tendency to dominate the demands for inclusion. But the IWL work is more systematic and there is a better integration in the HMS (Health, Environment, and Safety) work. The goal of reducing sick leave has still the highest priority. Concerning the second goal of including employees with any kind of disability, employees who already have a job in the enterprises are given priority. Some of the enterprises have taken the initiative to establish apprenticeships or internships, but only on a small scale. There were also variations among the enterprises in respect of the objective of retaining elderly people. If the state enterprises are going to be frontrunners in implementing the goals in the IWL agreement, the main challenges will involve changing the institutional frames, anchoring the IWL work better in the line management and increasing the competence of the leaders at different levels, and improving the cooperation with external collaborative partners like NAV and doctors.Denne studien undersøker hvordan seks statlige virksomheter jobber med implementering av Avtalen om inkluderende arbeidsliv sett fra både ledernes og se ansattes ståsted. Temaene for undersøkelsen er for det første hvilke rammebetingelse dette arbeidet foregår innenfor, og hvordan er IA-arbeidet organisert. For det andre er det en kartlegging av status for IA-arbeidet og hvilke erfaringer som er gjort i arbeidet med de tre delmålene i IAavtalen. For det tredje undersøker vi hvordan virksomhetene selv vurderer måloppnåelsen og betydningen av IA-arbeidet, og til slutt presenteres noen sentrale utfordringer for IAarbeidet fremover. Datamaterialet er basert på intervju med representanter for ledelsen og ansatte i virksomhetene på regionalt nivå. En delmålsetting med undersøkelsen som her presenteres, var å gjøre en sammenlikning med en lignende undersøkelse vi gjennomførte i 2003-04 i de samme virksomhetene. Studien viser at IA-arbeid i stor grad fremdeles blir påvirket av fokus på omstilling i virksomhetene, effektivitetskravene har en tendens til å overstyre inkluderingshensynene. Men det er mer systematikk, spesielt sykefraværsarbeidet, og det er en bedre kobling mellom IA-arbeid og HMS-arbeid. Delmål 1, oppfølging av sykemeldte, vies fortsatt størst oppmerksomhet. I arbeidet med delmål 2, inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, blir arbeid med å legge til rette for egne ansatte som trenger tilpasning, prioritert. Det er også gjennomført tiltak for å opprette lærlinge- og tiltaksplasser, men i begrenset omfang av. Det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3, å få eldre til å stå lenger i arbeid. Viss de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IA-arbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IAarbeidet bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt å få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

MIMRES – Integrering som samskaping i distriktskommuner: Forskningsrapport fra et utviklings- og innovasjonsprosjekt i kommunene Vågå, Sel og Nordre Land

I denne rapporten presenteres det forskningsarbeidet som er gjort i prosjektet «Flyktninger som ressurser» som har pågått i tre distriktskommuner i perioden 2016-2019. Målet med prosjektet var å se på muligheter for bedre samarbeid og samordning mellom ulike aktører som er berørt av eller involvert i integreringsarbeid i kommunen. Rapporten dokumenterer og analyserer funn som er gjort og som er presentert i tre delnotater. Delnotatene er basert på intervjuer med flyktningene, arbeidsgivere og tjenesteapparatet i de tre kommunene. Forskningen er finansiert av NAV FoU-midler og har pågått i perioden mars 2017 til januar 2019NAV Fo

The understanding of Norwegian women’s sickness absence: towards a holistic approach?

Background: In Norway men's sickness absence from work has been stable or reduced over the last decades while women's sickness-absence ratio has increased, but the reasons for these developments are complex and unclear. There have been considerable efforts introduced and implemented to reduce sickness absence, but they have not succeeded. One reason for this may be the insufficient knowledge about the reasons for sick leave, and especially for women's sick leave. The aim: This article aims to examine how social factors influence sickness absence and how long-term absentees interpret and explain their ill health and sickness absence. Method: In one Norwegian county in 2010 we performed individual in-depth interviews with 20 women and ten men between the ages of 25-60 years who had been or were sick-listed for more than 30 days during the last year with a mental illness or musculoskeletal diagnoses. Results: The study illustrates how social factors influence sickness absence in different ways. The women indicated complex causes for their sickness absence, and often described an interaction between work-related and domestic-related aspects. Some accounts illustrate that their ill health might have roots in life occurrences from childhood and adolescence that have made them vulnerable to domestic and work-related strains during their adult years. The study also indicates that women, especially single mothers, seem to be especially vulnerable to domestic strains, and that these strains may lead to a paradoxical pattern of women's sick leave: they take sick leave in order to deal with domestic strains along with the intention of prolonging their presence at the workplace in the longer term. Thus, these periods of sickness absence appear to be a necessary accompaniment of a high rate of participation among vulnerable groups in the labour market. Conclusion: Women's ill health and sickness absence should be understood as a manifestation of an interplay of the strains found at both the workplace and the home. A successful effort to reduce sickness absence in Norway, therefore, requires a holistic perspective that accounts for both the work and the domestic spheres

Relational social capital: Norwegian women’s experiences of the process of being on sick leave and the path back to work

Background: The reduction of the number of people that drop out of the labour force and temporarily receive public benefits has increasingly been a political priority in Norway since the early 1990s. In particular, there has been a focus on reducing sick leave. However, none of the efforts in this direction has had the desired effects. To succeed, more knowledge is needed regarding the factors that create the illnesses influencing the length of the sickness leave.Aim: The purpose of this article is to study how relational social capital, both at work and home, has an impact on the experience of being on long-term sick leave and the process of returning to work.Methods: Individual in-depth interviews have been performed with 20 women between 25 and 60 years old. They were all sick-listed for more than 30 days during 2013 with mental illness or musculoskeletal diagnoses.Results: The study illustrates how long-term sickness absence can threaten the identity and self-confidence of the sick-listed persons. The effects of relational social capital are expressed through personal relationships with their family members, friends, colleagues, and managers at their workplace. Individuals with high social capital in both the workplace and the domestic sphere have the best prospects for recovering and returning to work. High workplace capital may, to a certain degree, compensate for low domestic social capital. Single mothers with low social capital both in their domestic life and in their workplace are the most vulnerable.Conclusion: Relational social capital influences both the experience of being on sick leave and the process of returning to work. The efforts to reduce sickness leave should therefore focus on not only the sick-listed person, but also their relationships with their family and in their workplace, as well as the interplay between these

Relational social capital: Norwegian women’s experiences of the process of being on sick leave and the path back to work

Background: The reduction of the number of people that drop out of the labour force and temporarily receive public benefits has increasingly been a political priority in Norway since the early 1990s. In particular, there has been a focus on reducing sick leave. However, none of the efforts in this direction has had the desired effects. To succeed, more knowledge is needed regarding the factors that create the illnesses influencing the length of the sickness leave. Aim: The purpose of this article is to study how relational social capital, both at work and home, has an impact on the experience of being on long-term sick leave and the process of returning to work. Methods: Individual in-depth interviews have been performed with 20 women between 25 and 60 years old. They were all sick-listed for more than 30 days during 2013 with mental illness or musculoskeletal diagnoses. Results: The study illustrates how long-term sickness absence can threaten the identity and self-confidence of the sick-listed persons. The effects of relational social capital are expressed through personal relationships with their family members, friends, colleagues, and managers at their workplace. Individuals with high social capital in both the workplace and the domestic sphere have the best prospects for recovering and returning to work. High workplace capital may, to a certain degree, compensate for low domestic social capital. Single mothers with low social capital both in their domestic life and in their workplace are the most vulnerable. Conclusion: Relational social capital influences both the experience of being on sick leave and the process of returning to work. The efforts to reduce sickness leave should therefore focus on not only the sick-listed person, but also their relationships with their family and in their workplace, as well as the interplay between these

Godvilje i motvind? : om inkluderende arbeidsliv i statlige virksomheter

Denne studien undersøker hvordan seks statlige virksomheter jobber med implementering av Avtalen om inkluderende arbeidsliv sett fra både ledernes og se ansattes ståsted. Temaene for undersøkelsen er for det første hvilke rammebetingelse dette arbeidet foregår innenfor, og hvordan er IA-arbeidet organisert. For det andre er det en kartlegging av status for IA-arbeidet og hvilke erfaringer som er gjort i arbeidet med de tre delmålene i IAavtalen. For det tredje undersøker vi hvordan virksomhetene selv vurderer måloppnåelsen og betydningen av IA-arbeidet, og til slutt presenteres noen sentrale utfordringer for IAarbeidet fremover. Datamaterialet er basert på intervju med representanter for ledelsen og ansatte i virksomhetene på regionalt nivå. En delmålsetting med undersøkelsen som her presenteres, var å gjøre en sammenlikning med en lignende undersøkelse vi gjennomførte i 2003-04 i de samme virksomhetene. Studien viser at IA-arbeid i stor grad fremdeles blir påvirket av fokus på omstilling i virksomhetene, effektivitetskravene har en tendens til å overstyre inkluderingshensynene. Men det er mer systematikk, spesielt sykefraværsarbeidet, og det er en bedre kobling mellom IA-arbeid og HMS-arbeid. Delmål 1, oppfølging av sykemeldte, vies fortsatt størst oppmerksomhet. I arbeidet med delmål 2, inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, blir arbeid med å legge til rette for egne ansatte som trenger tilpasning, prioritert. Det er også gjennomført tiltak for å opprette lærlinge- og tiltaksplasser, men i begrenset omfang av. Det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3, å få eldre til å stå lenger i arbeid. Viss de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IA-arbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IAarbeidet bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt å få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene

Godvilje i motvind? : om inkluderende arbeidsliv i statlige virksomheter

Denne studien undersøker hvordan seks statlige virksomheter jobber med implementering av Avtalen om inkluderende arbeidsliv sett fra både ledernes og se ansattes ståsted. Temaene for undersøkelsen er for det første hvilke rammebetingelse dette arbeidet foregår innenfor, og hvordan er IA-arbeidet organisert. For det andre er det en kartlegging av status for IA-arbeidet og hvilke erfaringer som er gjort i arbeidet med de tre delmålene i IAavtalen. For det tredje undersøker vi hvordan virksomhetene selv vurderer måloppnåelsen og betydningen av IA-arbeidet, og til slutt presenteres noen sentrale utfordringer for IAarbeidet fremover. Datamaterialet er basert på intervju med representanter for ledelsen og ansatte i virksomhetene på regionalt nivå. En delmålsetting med undersøkelsen som her presenteres, var å gjøre en sammenlikning med en lignende undersøkelse vi gjennomførte i 2003-04 i de samme virksomhetene. Studien viser at IA-arbeid i stor grad fremdeles blir påvirket av fokus på omstilling i virksomhetene, effektivitetskravene har en tendens til å overstyre inkluderingshensynene. Men det er mer systematikk, spesielt sykefraværsarbeidet, og det er en bedre kobling mellom IA-arbeid og HMS-arbeid. Delmål 1, oppfølging av sykemeldte, vies fortsatt størst oppmerksomhet. I arbeidet med delmål 2, inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, blir arbeid med å legge til rette for egne ansatte som trenger tilpasning, prioritert. Det er også gjennomført tiltak for å opprette lærlinge- og tiltaksplasser, men i begrenset omfang av. Det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3, å få eldre til å stå lenger i arbeid. Viss de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IA-arbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IAarbeidet bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt å få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene

Flyktningers møte med distriktskommuner: Delnotat 1 fra forsknings- og utviklingsprosjektet MIMRES

Dette notatet presenterer en studie av hvordan et utvalg flyktninger har opplevd sitt møte med distriktskommunene Vågå, Sel og Nordre Land. Studien er basert på intervju med flyktninger som er helt i slutten av introduksjonsprogrammet eller har nylig avsluttet dette. Det betyr at de har vært i kommunen i 3-4 år, og er på spranget til å finne seg jobb eller gå på videre utdanning. Hensikten med studien er å få frem flyktningene sin egne erfaringer med å komme til et nytt lokalsamfunn. Notatet gir innsikt i hvordan flyktningene har opplevd møtet med kommunen og befolkningen der, hvilke erfaringer de har hatt med de ulike instansene i hjelpeapparatet, deres erfaringer med praksis og møte med arbeidslivet, deres erfaringer med deltakelse i fritidsaktiviteter, og hvilke mål og planer de har for fremtiden.NAV Fo

Flyktningers møte med distriktskommuner: Delnotat 1 fra forsknings- og utviklingsprosjektet MIMRES

Dette notatet presenterer en studie av hvordan et utvalg flyktninger har opplevd sitt møte med distriktskommunene Vågå, Sel og Nordre Land. Studien er basert på intervju med flyktninger som er helt i slutten av introduksjonsprogrammet eller har nylig avsluttet dette. Det betyr at de har vært i kommunen i 3-4 år, og er på spranget til å finne seg jobb eller gå på videre utdanning. Hensikten med studien er å få frem flyktningene sin egne erfaringer med å komme til et nytt lokalsamfunn. Notatet gir innsikt i hvordan flyktningene har opplevd møtet med kommunen og befolkningen der, hvilke erfaringer de har hatt med de ulike instansene i hjelpeapparatet, deres erfaringer med praksis og møte med arbeidslivet, deres erfaringer med deltakelse i fritidsaktiviteter, og hvilke mål og planer de har for fremtiden