From Farmers to Farm Firms - Some Recent Changes in Norwegian Politics and Implications for Agricultural Statistics

This paper was inspired by some changes in the criteria for being entitled to subsidies in Norwegian agriculture, and the changes this induced in agricultural statistics. Although the paper is concerned with Norway only, the Norwegian experiences might be of interest to a broader audience. It illustrates some of the challenges which can occur when statistics is based on register data, and the register owner make changes in the criteria and thus in the information gathered.Agricultural statistics, agricultural units, Norway, organisational forms, register data, Agricultural and Food Policy,

Å leve med glioblastom. Viktigheten av å lytte til pasientens opplevelser

Introduksjon: Glioblastom er en type hjernesvulst som har et svært aggressivt sykdomsforløp. Grad fire er typen glioblastom med dårligst utfall. Det er kjent at diagnosen er svært dårlig og pasienter opplever et utfordrende sykdomsforløp. Dette på bakgrunn av både psykiske og fysiske påkjenninger. Pasienter opplever blant annet svekkelse av hukommelse, nedsatt mobilitet og kvalme. Problemstilling: Hvordan opplever pasienter som har glioblastom å leve med sykdommen? Metode: Litteraturstudie. Resultater: Pasientene opplever både symptomer og bivirkninger i større eller mindre grad. Disse pasientene uttrykker at funksjonen blir svekket både fysisk og psykisk grunnet behandling og utvikling i sykdomsforløp. Resultater viser ønske om åpenhet rundt prosedyrer og prognose. Mange av disse pasientene opplever at døden blir tatt opp i samtale. Enkelte opplever dette som en form for håp, andre uttrykker at det er vanskelig tematikk. Konklusjon: Pasienter med glioblastom uttrykker ulike opplevelser i løpet av sykdomsforløpet, dette gjelder symptomer og bivirkninger, forandringer fysisk og psykisk, å forholde seg til døden som tematikk og opplevelse av helsepersonell. Pasientene legger særlig vekt på at god informasjon bidrar til en bedre opplevelse gjennom sykdomsforløpet. Grunnet slike ulikheter i opplevelser, er det derfor viktig med individualisert behandling

Landbruksteljing 2010

Landbruksteljing 2010 blei gjennomført som ei fullteljing av Statistisk sentralbyrå, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Teljinga var organisert som eit eige prosjekt ved seksjonen i perioden 2008-2012. Fullstendige teljingar har blitt gjennomført om lag kvart tiande år sidan 1907. Landbruksteljinga 2010 omfatta følgjande: Ei kombinert skjema- og registerbasert teljing av 46 624 aktive jordbruksbedrifter inkludert hagebruk Ei registerbasert teljing av 189 000 landbrukseigedomar, utan omsyn til om det var jordbruksdrift eller ikkje på eigedomen Teljinga skulle dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov. Noreg er ifølgje EØS-avtala forplikta til å rapportere tal for jordbruksbedrifter til EUs statistikkbyrå Eurostat. Rapporteringa blei gjennomført innan tidsfristen sett av Eurostat. Felles krav til data, inklusive ei ny inndeling av jordbruksbedrifter etter driftsform, betyr at det kan publiserast samanliknbar statistikk for alle EU- og EØS-land. Tabellane i kapittel 9 inneheld slik statistikk. I den skjemabaserte teljinga av aktive jordbruksbedrifter var det oppgåveplikt for alle som dreiv minst 5 dekar jordbruksareal per 31. juli 2010. I tillegg var det fastsett supplerande krav for å fange opp einingar med husdyrhald eller hagebruk over visse omfang. Den skjemabaserte datainnsamlinga omfatta tre ulike skjema: Hovudskjema for alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter Hagebruksskjema for einingar med hagebruk over definerte minstegrenser Tilleggsskjema om jordbruksareal og husdyr for einingar som ikkje søkte produksjonstilskot i jordbruket Av dei i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedriftene var det 3 036 som dreiv hagebruk over dei definerte minstegrensene. Den viktigaste administrative datakjelda for jordbruksbedriftene var søknad om produksjonstilskot i jordbruket. Tilskotsregisteret inneheld detaljerte opplysningar om bruken av jordbruksarealet og tal dyr for dei ulike husdyrslaga. 855 einingar søkte ikkje produksjonstilskot og måtte fylle ut tilleggsskjemaet. Om lag 24 prosent av oppgåvegivarane nytta web-portalen Altinn ved innsending av skjema. For første gongen ble det publisert tal frå Meirverdiavgiftsregisteret for samla omsetnad på jordbruksbedriftene. Statistikken for landbrukseigedomar bygger på ein kombinasjon av data frå Landbruksregisteret, Matrikkelen og digitale arealressurskart. Bruk av kartbaserte verktøy (GIS) sto sentralt i to utviklingsprosjekt for landbrukseigedomane, eit arealprosjekt og eit prosjekt om arrondering av jordbruksarealet. Arealprosjektet ga tre viktige resultat: Ein korrigert og forbetra populasjon av landbrukseigedomar, tal for eigedomane sitt totale areal og dette arealet delt inn i 23 ulike arealtypar og areal for 9 ulike typar næringsbygg. Rapporten omfattar totalt 107 tabellar med resultat frå Landbruksteljing 2010. Gjennomføring av landbruksteljinga er dokumentert i publikasjonen Notater 2013/27 Landbrukstelling 2010. Dokumentasjon

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020

51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng

Velgerundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport

Velgerundersøkelsen blant personer med innvandringsbakgrunn 2017 ble gjennomført høsten 2017. Formålet med undersøkelsen var å beskrive innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sin deltakelse ved valg. Undersøkelsen gir kunnskap om målgruppens rolle i det norske demokrati med fokus på ulike former for deltakelse. Undersøkelsen finansieres gjennom SSB sin rammeavtale om innvandrerrelatert statistikk. Det er trukket 15 740 personer til undersøkelsen fra befolkningsregisteret hvorav respondenter med innvandringsbakgrunn er overrepresentert. Utvalget ble senere kontrollert opp mot valgmanntallet. Undersøkelsen ble gjennomført som en webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 35 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle, er at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden

Quantitative and morphological characteristics of the human corneal endothelium in relation to age, gender, and ethnicity in cataract populations of South Asia

Purpose: To describe the differences of corneal endothelial cell densities, cell size variability and cell hexagonality in cataract populations of south Asia between sexes and ethnic groups. Methods: 1,235 eyes of 1,235 male and female patients 40-75 years of age with senile cataract were examined with non contact specular microscopy with semi-automated analysis technique. The cell data of the study population was analyzed in relation to age, sex, and ethnic groups. Mean arithmetic differences and the coefficient of variation of repeated observations were calculated to estimate precision of the technique utilized. The main outcome measures were corneal endothelial cell density, cell size variability and cell hexagonality. Results: The mean corneal endothelial cell density was 2,720 cells/mm2, mean cell size variability was 37.8% and percent cell hexagonality 40%. We found statistical significant difference between the three ethnic populations in all the corneal endothelial cell measurements (p < 0.0001). Females had a 2.9% greater cell density than males (p = 0.0001). There was no significant difference in mean cell density according to age. Variability of cell size, however, increased with age (p < 0.001). These findings were consistent across the three ethnic groups. Conclusions: In a total sample of 1,235 eyes distributed evenly in three cataract patient populations of south Asia, we found statistically significant differences of corneal endothelial cell densities of cell size variability and cell hexagonality between sexes and ethnic groups

Klassifisering av driftsenhetene i jordbruket etter driftsform og størrelse

Jordbruksstatistikken i Statistisk sentralbyrå blir i stor grad presentert "uforedlet", dvs. gruppert etter enkle inndelinger som fylke/kommune, jordbruksareal i drift, alder på bruker, buskapsstørrelse o.l. Tradisjonelt har jordbruksareal i drift vært en viktig grupperingsvariabel når en vil belyse struktur og strukturutvikling i jordbruket, men i takt med økende spesialisering har variabelen mistet mye av sin relevans. SSB har over tid forsøkt ulike opplegg for driftsforminndeling for bedre å belyse strukturen i jordbruket

Resultatkontroll jordbruk 2001 : Jordbruk og miljø

Rapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, pluss ein del anna miljørelatert informasjon. Hovudvekt blir lagt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal, men i tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, økologisk jordbruk, utslepp av klimagassar og ammoniakk, omdisponering av jordbruksareal, kulturlandskap og innsamling av landbruksplast. Det geografiske dekningsområdet er heile landet, men med ei spesiell vekt på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden) i enkelte kapitte

Jordbruk og miljø : Resultatkontroll jordbruk 2007

Rapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, med hovudvekt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal. I tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, tilførsel av næringsstoff til kystfarvatna, utslepp av klimagassar og ammoniakk, innsamling av avfall, økologisk jordbruk, omdisponering av areal og endringar i kulturlandskapet. Det geografiske dekningsområdet er heile landet, men enkelte kapittel har spesiell fokus på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden)