14 research outputs found
Analyse av fuger i mur og betongelementer
Denne oppgaven tar for seg fuger i mur og betongelementer. Ulike typer fuger blir nevnt i bakgrunn, men
oppgaven fokuserer hovedsakelig på ikke-kraftoverførende fuger.
Fuger er med pĂĄ ĂĄ komplettere bygningsdeler. Det som ligger bak problemstillingen er ĂĄ se pĂĄ hva lovverket
sier om fuging, hva aktører mener om temaet, hva et småskalaforsøk vil kunne gi av resultater og eventuelt
en anbefaling på hvordan fuger i en EI60 murkonstruksjon kan bli utført. Småskalaforsøkene fokuserer på
ikke-bærende murkonstruksjoner.
Dokumentasjonsmengden vil bli vesentlig mindre ved å ha en preakseptert løsning. Slik det er per i dag må
fugeløsningene dokumenteres tilstrekkelig. Behovet for dokumentasjon i henhold til produkter er at alle
produktene er dokumentert etter retningslinjene til CE-merking. SINTEF har en veiledning pĂĄ hvordan
dokumentasjonen kan utføres tilstrekkelig, dette gjelder for utførende. Uavhengig kontroll vil også være med
pĂĄ ĂĄ kvalitetssikre dokumentasjonen.
SINTEF Byggforsk kunne helt klart være en nøkkel for videre forskning for utarbeiding av en preakseptert
løsning for fuger i mur- og betongkonstruksjoner. VTEK10 refererer enkelte ganger til SINTEF Byggforsk
detaljblader på grunn av at dette anses som gode løsninger. I en utarbeidelse av en preakseptert løsning vil
dette kunne føre til mindre etterspørsel for sertifiserte løsninger.
Ut fra hva de forskjellige aktørene mener ser det ut som det er uenigheter på temaet. Dette gjelder hvem og
hvordan fuging bør utføres, om fuging oppleves som et problem slik det blir utført per i dag og om muligheten
for en preakseptert løsning.
Det er blitt utført totalt 10 forsøk hvor det er foretatt ulike fugeløsninger med variasjon i spalter, bruk av ulike
materialer og forskjellige komprimeringsgrader på de materialer hvor dette var mulig. Forsøkene hadde 90
minutters varighet som et utgangspunkt.
Brannen for småskalaforsøket hadde, i flere av forsøkene, en høyere temperaturvekts enn
oppvarmingskurven. Dette ble holdt innenfor tidsintervallet fra start inntil 60 minutter. Ved 90 minutter var
oppvarmingskurven 38 °C høyere enn høyest registrert branntemperatur i riggen. Alle tester ble utført
konservativt, dette med tanke på at ingen av fugene ble murt eller støpt inn med mørtel.
Ut fra forsøkene ble det oppdaget at bruk av vanlig byggskum, uten tildekning, ikke var holdbart til bruk som
fugeløsning i en bygningsdel med brannkrav. Forsøk med steinull med 10 prosent komprimeringsgrad gav
heller ikke gode resultater, dette var på grunn av at fugen var vanskelig å utføre korrekt.
En mulig anbefalt fugeløsning for en bygningsdel med ytelseskrav EI60 vil være å benytte steinull som
fugemateriell og utføre dette med en komprimeringsgrad på minst 20 prosent. Dette gjelder for
horisontalfuger med spaltehøyde fra 15 mm til 50 mm og vertikalfuge med spalte på 20 mm
Future of the automobile industry. Summary
Electromobility is currently fuelling hopes worldwide for a more sustainable development of the transport sector. The TAB report analyses ecological, economic and social aspects of electromobility for Germany and compares them with those of conventional automobiles. The ecological balance is particularly in favour of electromobility when low- or zero-CO2 energy sources are used, because in addition to greenhouse gases, other pollutant emissions are also significantly reduced. The economic analysis examines economic efficiency, implications for the automotive value chain and jobs, and the supply of critical raw materials. With a future stronger diffusion of electromobility in Germany, slightly positive effects on the employment situation and the development of GDP are expected. The social implications are examined on the basis of acceptance, user behaviour, traffic noise and accidents. The report shows that a positive user acceptance can be achieved with a wider range of models while complying with common quality and comfort standards as well as extended test possibilities, but also by reducing acquisition costs, a wider range of user-friendly mobility and business models and, last but not least, a transparent positive environmental balance. On the basis of the analyses, critical aspects and potentials of electric mobility are discussed, leading to policy-relevant conclusions and options for action
The Offshoring of Production Activities in European Manufacturing
We investigate production offshoring – the relocation of production activities to locations abroad – of European firms. The analysis employs data from the European Manufacturing Survey (EMS).
Offshoring activity is declining across most countries, sectors, and firm sizes between the periods 2004/06 and 2007/09. Regression analysis reveals that this decline is also significant after controlling for firm characteristics. Long-term data for Germany indicate that this decrease is part of a longer trend which already started in 2003.
Despite the general decrease in offshoring, far-shoring to Asia in general and to China in particular has increased. In contrast, near-shoring to EU member states in Middle and Eastern Europe (EU-12) became less attractive. The EU-12, however, is still the most important target region for offshoring activities of European firms.
The dominant motive for offshoring is the wish to reduce labour costs. Expected labour cost reductions explain offshoring to the EU-12, Asia and China in particular. Vicinity to customers and market expansion follow as a motive with a wide margin. However, in contrast to the EU-12, where the offshoring decision is solely dominated by potential labour cost savings, offshoring activities to Asia and China are also significantly related to market expansion motives
Sieben Herausforderungen fĂĽr die deutsche Automobilindustrie. Strategische Antworten im Spannungsfeld von Globalisierung, Produkt- und Dienstleistungsinnovationen bis 2030
Die Automobilindustrie ist eine der erfolgreichsten Branchen in Deutschland. Mit ihren großen Forschungsbudgets leistet sie einen wichtigen Beitrag zu Innovation und technischer Entwicklung in Deutschland. Kann diese Bedeutung in Zukunft erhalten werden – trotz sich stark wandelnder Rahmenbedingungen? Und wie sollte sich die Automobilindustrie selbst wandeln? Getrieben durch die Anforderungen des Klimaschutzes, durch knapper werdende fossile Energieträger und die Dynamik auf außereuropäischen Wachstumsmärkten, insbesondere in China, muss sich die Automobilindustrie sieben Herausforderungen stellen. Es geht dabei um die Effizienzsteigerung bei den Fahrzeugen, um die Entwicklung alternativer Antriebe, um die Premium- und Technologieführerpositionierung der Branche, um den Einstieg in Klein(st)fahrzeugkonzepte, um die synchrone Beherrschung von Fahrzeugplattformkonzept und Produktvielfalt, um die Erschließung der neuen Wachstumsmärkte und um den Einstieg in neue Mobilitätskonzepte. Dieses Buch beschreibt und quantifiziert Absatz-, Technologie- und Beschäftigungsszenarien bis 2030 und leitet daraus strategische Empfehlungen für die deutsche Politik und die Automobilindustrie ab.
Das Buch basiert auf dem TAB-Arbeitsbericht Nr. 152 »Zukunft der Automobilindustrie«
Zukunft der Automobilindustrie. Endbericht zum TA-Projekt
Die deutsche Automobilindustrie ist eine Branche mit hoher wirtschaftlicher Bedeutung sowohl auf nationaler Ebene als auch im internationalen Wettbewerb. Ihre Märkte werden sich in den nächsten 20 Jahren deutlich wandeln. Die Absatzmärkte der Industrieländer für privat genutzte Automobile werden kleiner, die Märkte der Schwellenländer werden weiterhin wachsen, und für innovative Mobilitätskonzepte eröffnen sich weltweit neue Marktchancen. Zugleich erfordern der Klimaschutz und Preissteigerungen fossiler Energieträger effizientere Fahrzeuge und den Umstieg auf nichtfossil betriebene Antriebe.
Der TAB-Bericht analysiert die Potenziale der deutschen Automobilindustrie zur Gestaltung des Wandels der globalen Märkte und zur Einführung neuer Mobilitätskonzepte. Er beschreibt mögliche Diversifizierungsstrategien bei Antrieben, Material und Fahrzeugkonzepten sowie zur Entwicklung der Branche vom reinen Produktanbieter zum Anbieter von Mobilitätsdienstleistungen. Anhand von drei internationalen Marktentwicklungsszenarien werden die Folgen auf nationale Wertschöpfung und Beschäftigung der Branche abgeschätzt. Chancen und Herausforderungen für die deutsche Automobilindustrie vor allem in Bezug auf Marktstrategien, die Entwicklung alternativer Antriebe und bei der Einführung innovativer Mobilitätskonzepte werden beschrieben. Darauf aufbauend werden Strategie optionen der Industrie und Handlungsoptionen zur politischen Rahmensetzung abgeleitet, um das wirtschaftliche Potenzial der Branche zu erhalten und den weitgreifenden Herausforderungen – auch in ökologischer und sozialer Hinsicht – gerecht zu werden.
INHALT
ZUSAMMENFASSUNG 5
I. EINLEITUNG 21
1. Zentrale Herausforderungen in der Automobilindustrie 22
2. Zielsetzung und Aufbau des Innovationsreports 29
II. DER DEUTSCHE AUTOMOBILMARKT 33
1. Zahlen und Fakten 33
1.1 Gesamtwirtschaftliche Bedeutung der deutschen Automobilindustrie 34
1.2 Akteure der deutschen Automobilindustrie 36
1.3 Pkw-Absatzmarkt in Deutschland 39
2. Politische Rahmenbedingungen 41
III. INTERNATIONALE AUFSTELLUNG DER DEUTSCHEN AUTOMOBILINDUSTRIE, BEDEUTUNG DER AUSLANDSMĂ„RKTE FĂśR DEN STANDORT DEUTSCHLAND 45
1. Methodisches Vorgehen 45
1.1 Rahmendaten der Primärerhebung 47
1.2 Definition Automobilzulieferer 47
1.3 Erhebungsverlauf 49
1.4 Datensatz 50
2. Internationale Aufstellung deutscher Automobilhersteller 51
2.1 Marktstellung deutscher Automobilhersteller in ausgewählten Leadmärkten 51
2.2 Produktionsaktivitäten deutscher Automobilhersteller im In- und Ausland 59
2.3 Die Bedeutung des Exports fĂĽr deutsche Automobilhersteller 70
2.4 Überkapazitäten in der Automobilproduktion 73
3. Internationale Aufstellung deutscher Automobilzulieferer 79
3.1 Heutige und zukünftige Absatzmärkte 80
3.2 Heutige und zukĂĽnftige Produktionsstandorte 82
3.3 Heutige und zukĂĽnftige FuE-Standorte 90
4. Zwischenfazit zur Marktstruktur 94
IV. POTENZIELLE DIVERSIFIZIERUNG UND STRUKTURWANDEL IN DER AUTOMOBILINDUSTRIE 97
1. Technologische Ausdifferenzierung der Produkte 97
1.1 Innovationspfade im Bereich Antriebskonzepte 97
1.2 Innovationspfade im Bereich Leichtbaumaterialien 107
1.3 Technologiestrategien der deutschen Automobilzulieferer – Ergebnisse einer Primärbefragung 124
2. Ausdifferenzierung der Produktportfolios 136
2.1 Strategien der Automobilhersteller 137
2.2 Produktstrategien der deutschen Automobil- zulieferer – Ergebnisse einer Primärerhebung 145
3. Ergänzung des Produktportfolios durch neue Mobilitätskonzepte 150
3.1 Mobilitätskonzepte als Antwort auf verändertes Mobilitätsverhalten 151
3.2 Mögliche Strategien der Automobilhersteller 160
V. GLOBALE ENTWICKLUNG DER AUTOMOBILMĂ„RKTE 163
1. Modellbasierte Nachfrageprognose fĂĽr den weltweiten Automobilmarkt 164
2. Rahmenbedingungen der internationalen Märkte 167
2.1 Absatzmärkte in den Triade-Staaten 168
2.2 Absatzmärkte in den BRICS-Staaten 170
3. Pkw-Nachfrageszenarien und Ergebnisse 173
3.1 Ergebnisse Szenario 1: Konservativ 175
3.2 Ergebnisse Szenario 2: Technologiebruch 177
3.3 Ergebnisse Szenario 3: Mobilitätskonzepte 179
3.4 Prognoseergebnisse im Kontext globaler Erwartungen 181
VI. WERTSCHĂ–PFUNGS- UND ARBEITSPLATZSZENARIEN 183
1. Methodisches Vorgehen 183
1.1 Berechnung der Wertschöpfungseffekte 183
1.2 Berechnung der Beschäftigungspotenziale 186
2. Szenario 1: Konservativ 189
2.1 Zentrale Bestimmungsparameter 189
2.2 Wertschöpfungspotenziale 191
2.3 Arbeitsplatzpotenziale 195
3. Szenario 2: Technologiebruch 197
3.1 Zentrale Bestimmungsparameter 197
3.2 Wertschöpfungspotenziale 199
3.3 Arbeitsplatzpotenziale 204
4. Szenario 3: Mobilitätskonzepte 206
4.1 Zentrale Bestimmungsparameter 206
4.2 Wertschöpfungspotenziale 208
4.3 Arbeitsplatzpotenziale 212
5. Zwischenfazit der Wertschöpfungsszenarien 215
VII. SYNTHESE 217
1. Sieben Herausforderungen fĂĽr die Automobilindustrie 218
2. SWOT-Analyse der deutschen Automobilindustrie 226
2.1 Stärken 227
2.2 Schwächen 227
2.3 Chancen 228
2.4 Risiken 228
VIII. HANDLUNGSOPTIONEN 231
LITERATUR 233
ANHANG 243
1. Tabellenverzeichnis 243
2. Abbildungsverzeichnis 245
3. AbkĂĽrzungen 248
4. Glossar 24
Thomas Schmall Interview for the Veterans\u27 Voices Project
Thomas Schmall (DOB: June 2, 1948) was commissioned into the United States Air Force in February 1971. Mr. Schmall served at Nakhon Phanom Air Base in Thailand during the Vietnam War with the 56th Special Operations Wing where he earned several medals and a letter of commendation. Mr. Schmall left the Air Force in 1981 with the rank of Captain.https://corescholar.libraries.wright.edu/veterans_voices/1247/thumbnail.jp
Recommended from our members
Potential Roles of Total-Body PET/Computed Tomography in Pediatric Imaging
In the current diagnostic paradigm, the substantial physical sensitivity gain is the main advantage of total-body (TB) PET/computed tomography (CT). Therefore, it is up to the imaging community to tailor protocols that take advantage of this unique innovation as it relates to the needs of the pediatric population. However, the paradigm-shifting promise of TB-PET/CT lies in its capability to perform dynamic, delayed, and low-dose imaging, which have the potential to vastly increase the range of diseases and disorders that can be investigated or managed using molecular imaging