Analysis of the economic adaptation of Sami reindeer management. Reindeer; source of income or cultural linkage?

The aim of this partial study is to analyse how the economies of different Sami reindeer management households are structured, and how the adaptation is structured if profit maximation is a goal. Earlier research demonstrates that different regions provides various terms. Consequently there exists a different economic structure among different households. Based on a selection of households from districts /villages from a range of geographical locations, management patterns, and region size, different economic structures are searched for. Households with similar economic structures are grouped in categories. The standard deviation confirms whether the grouping in categories. Sami Reindeer Management in Norway and Sweden has during the period from 1992/93 to 2002/03 provided recognized slaughterhouses with an even quantum of meat supply. That indicates that it probably is the same set of factors that influence the slaughter quantities of both countries. The relationship between the stock value of reindeer and the commercial value of reindeer meat, with in each household, suggests whether there is an accumulation in herd size and its magnitude. The herd increment depends on the competitive situation between the households in the district/village. As a single household cannot influence wholesale price of reindeer meat, the sales quantum is the single factor that can influence total sales. The efforts to increase herd size, due to the competitive situation, prevent the household from a maximum slaughter quantum, which thereby reduce the returns from reindeer management. Common factors for the different structures are sought for. The indication is that nether sale price of reindeer meat or line of politics influence sales quantum. The Sami reindeer herding seams to be a way of life were the size of the reindeer herd is in focus.Analys av den samiska renskötselns ekonomiska tillpassning. Renen, intäktskälla eller kulturfäste?Abstract in Swedish / Sammandrag: I denna studie analyseras hur olika renskötarhushålls ekonomier är strukturerad samt hur de tillpassar sig de ekonomiska förutsättningar som existerar för att maximera den ekonomiska avkastningen, i de fall en ekonomisk vinstmaximering är målsättningen. Tidigare forskning visar att renskötselområden uppvisar skilda betingelser. Köttförsäljningvärde, produktionsbidrag och ersättningsstorlek vid förlust av renar skiljer sig åt. Främst mellan Norge och Sverige men även regionalt inom det enskilda landet. Det medför att det existerar olika ekonomiska strukturer hos renskötarhushållen. Genom ett urval av hushåll från olika distrikt och samebyar baserat på geografisk lokalisering, driftsmönster och renskötselsområdesstorlek söks olika ekonomiska strukturer. Hushåll med liknade ekonomisk struktur grupperas i kategorier. Standardavvikelsen bekräftar om hushållen bildar en hushållskategori. Den samiska renskötseln i Norge och renskötseln Sverige har från år 1992/93 till år 2002/03 haft en kvantitetsmässigt jämn köttförsäljningsnivå till godkända slakterier. Det indikerar att det troligtvis är samma faktorer som påverkar ländernas slaktkvantitet. Förhållandet mellan lagervärde av renar och försäljningsvärdet av renkött, i det enskilda hushållet, åskådliggör om det föreligger någon tillväxt i renantalet och tillväxtens storlek. Tillväxten i renantalet beror av den konkurrenssituation som finns mellan hushållen inom distriktet/samebyn. Strävan efter att uppnå ett högre renantal, på grund av konkurrenssituationen, förhindrar hushållet att göra ett maximalt slaktuttag vilket därmed minskar avkastningen från renskötseln. Allt pekar mot att slaktkvantiteten inte påverkas av uppköpspriset på renkött eller av politiska tilltag. Den samiska renskötseln tycks vara en levnadssätt där renantalet står i centrum

An Indigenous Perspective Sámi Reindeer Management in Norway

protection of nature for biodiversity, and for the material livelihoods of Indigenous peoples, have much in common. Indigenous relations to nature are, however, based on unity between use and protection, implying that human use is necessary for effective protection. Often protected areas include the homelands of indigenous peoples, whose needs and rights are still being ignored to a large extent

Aspects of a two-pasture — herbivore model

Pastures for reindeer can be divided into green pastures (mainly herbs and grasses) of summer time and more or less snow-covered lichen pastures of winter. Fall and spring pastures have a composition in-between these extremes, but for model purposes bisection is sufficient. For the animals the green-pasture season is an anabolic phase with a physiological building-up of protein reserves, while winter is a catabolic phase where food-intake is reduced and the animals to a considerable extent survive on the accumulated reserves from summer. While protein reserves are stored from summer to winter, lichen pastures are stored from year to year. Grasses and herbs not being grazed are wilting by the end of the growing season, while lichens not grazed can live for many years. This corresponds with fundamental differences in both growth pattern and resilience. The implications of the different features, and their interconnections, are not easy to survey without formal modeling. The point of departure is a simple pasture-herbivore model, well known from the literature building on a set of differential equations. A new two-pasture-herbivore model is developed. The model includes as basic elements the Klein (1968) hypothesis and that a residual lichen biomass is kept ungrazed due to snow-cover protection. Further the annual cycle is divided into four stylized seasons with herd rates of winter survival, spring calving, summer physiological growth and fall slaughtering. Isoclines are derived for summer pasture, winter pasture and herbivores. Stability properties are discussed in relation to various situations of seasonal pasture balance. Empirical examples, particularly that of changes in pasture balance and vegetation cover in Western Finnmark, Norway, are discussed. The article finds that the two-pasture model provides important features of reality, such as the stability aspects of pasture balance, which cannot be displayed by a one-pasture model. It is suggested that this type of modeling can be used as a basis for further research, e.g. implications of climate change

Økonomiske tap for reindrifta knyttet til veganlegg på E8 Sørbotn-Laukslett og i Lavangsdalen. Tromsdalen–Mauken reinbeitedistrikt, Tromsø kommune

Rapporten er et oppdrag for Statens Vegvesen, bygd på vedtatte planer og utredninger. Mandatet angir at rapporten skal være et mest mulig objektivt grunnlag for forhandlinger om minnelige løsninger mellom reinbeitedistriktet og Vegvesenet. Utredningsarbeidet er basert på klassisk beitegranskingsmetodikk, men har benyttet foreliggende vegetasjonskart som grunnlag. Det er lagt til grunn en vurdering av beitetapet basert på fullt varig (direkte) beitetap i selve planområdet (2 km2) og redusert (indirekte) beitetap 2 soner 0-1(8,37 km2 ) og 1-2 km (11,66 km2) fra den planlagte veien. Det kalkulerte beitetapet i hver av sonene er kapitalisert ut fra en kalkulasjonsrente på 3%. Det samlede erstatningsbeløpet er beregnet til kr. 2 611 166 kr.Økonomiske tap for reindrifta knyttet til veganlegg på E8 Sørbotn-Laukslett og i Lavangsdalen. Tromsdalen–Mauken reinbeitedistrikt, Tromsø kommunepublishedVersio

Medvirkning i planlegging og gjennomføring av vegprosjekter – barrierer og muligheter

Rapporten belyser utfordringer ved å integrere reindriftskompetanse, og sikre reindriftens medvirkning å planlegging av vegprosjekter, med utgangspunkt i to to workshoper med repr. For reinbeitedistrikter og vegvesenet. Strukturelle utfordringer inkluderer reindriftens knappe kapasitet til gå dypt inn i alle inngrepsplaner som rammer hvert enkelt beitedistrikt. Her har næringen behov for støttefunksjoner. Det er også behov for styrket reindriftsfaglig kompetanse, hos utbyggere og blant utredere. Prosessuelle utfordringer inkluderer vanskeligheter med å møte reindriftens repr. i forbindelse med planarbeid, og svikt i kommunikasjon med reindriften mellom plan og anleggsfase. Rapporten foreslår mulige tiltak for å styrke samarbeidet mellom reindrift og utbyggere i forbindelse med vegprosjekter - og andre arealinngrep.publishedVersio

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområder: Samiske perspektiver

Sametingsrådet har slått fast at det er behov for revidering av eldre verneområde forskrifter slik at samisk kultur- og næringsutøvelse får bedre vilkår i verneområder. Sametingsrådet har konstatert at det er behov for et styrket grunnkapsgrunnlag som synligjør hvordan dagens verneforskrifter fungerer og hvordan utfordringer samisk kulturutøvelse, samiske næringer og lokalsamfunn opplever i møte med vernede områder. Foreliggende rapport er et oppdragsarbeid for Sametinget som systematiserer dagens eksisterende kunnskap, supplert med nye data hentet fra direkte berørte. Rapporten oppsummerer åtte ulike funn og foreslår tiltak på fire ulike felter inkludert videre forskningsbehov om ovennevnte tema.Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområder: Samiske perspektiverpublishedVersio

Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene

Samisk og norsk er likeverdige språk i de 13 kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språklov. Rapporten kartlegger kompetansen i samisk språk og kultur, innenfor sektorene barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi. Gjennomgående mangler det folk med fagutdanning som samtidig har kompetanse i samisk språk og kultur, innenfor alle de studerte sektorene. Denne «trippelkompetansen» er det særlig knapphet på i lule- og sørsamiske områder, men også i de fleste nordsamiske kommuner. Permisjoner med lønn, stipend, økt lønn, færre undervisningstimer og språkarbeidere uten fagutdanning er eksempler på virkemidler for å styrke samiskkompetansen. Rett til undervisning i/på samisk i grunnskolen er sterkest lovregulert og støttes med statlig finansiering, barnehagetilbud er også lovpålagt og styrkes med finansiering, fra Sametinget. Disse sektorene prioriteres høyest.Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunenepublishedVersio

Reindriftsfaglig utredning, reguleringsplan for Lyngen ski and sea lodge, i Lyngen kommune, Troms og Finnmark Fylke

Ittunjarga/ Rendalen reinbeitedistrikt tilhører Vest-Finnmark reinbeiteområde. Distriktet består av 3 siidaenheter med i alt 22 personer. Distriktet har en vårflokk på 884 rein pr. 31.3 2020 og har et fastsatt øvre reintall på 900 rein. Reintallet har vært ganske stabilt de siste årene, og har gode slaktevekter, men betydelige tap til rovdyr slik at produksjon er dårligere enn det den kunne vært. Distriktet er helt avhengig av den relativt smale landstripa med skog og beiteland særlig rundt på vestsida av halvøya. GPS-posisjoner av reinsimler dokumenterer også omfattende bruk av hele denne sonen, inkludert utbyggingsområdet og nærområdene. De samme områdene er også attraktive for annen aktivitet. De siste tiårene har det vært en del arealinngrep i denne lavlandssonen. Så langt har disse gjennomgående vært begrenset til en samme høydenivå som dyrkamarka og bebyggelsen. Foreliggende utbyggingsplan består av 3 byggetrinn. Første byggetrinn er på nedsida av fylkesveien og er ikke forventet å ville medføre nevneverdige konsekvenser for reindrifta. Andre byggetrinn forutsettes lokalisert over fylkesveien, i samme høydenivå som dyrkamarka og hovedtyngden av bebyggelsen. Dette vil legge beslag på noe beiteland og forventes også å forskyve reintrekket i nord-sørretning noe lenger opp i terrenget. Tredje byggetrinn forventes å få samme effekt som byggetrinn to, men sterkere. I tillegg kommer det nært opp mot kalvingslandet og forsommerbeitet. Dette forventes å bli sterkt forstyrrende på grunn av den aktiviteten som følger med bygninger så vidt høgt oppe i terrenget. Det kan forventes at simler kan sky de delene av myra som ligger like ovenfor den nye bebyggelsen. Sett under ett er det bare det tredje byggetrinnet som kan forventes å skape betydelige problemer for reindrifta. Vurderingen av utbyggingen er at det kun er denne delen av planen som det er behov for å vurdere evt. avbøtende tiltak. Det anbefales derfor at dersom Reiselivsanlegg III skal oppføres, så må det være på betingelse av at dette anlegget holdes stengt i mai og juni måneder og at samtidig bedriften kanaliserer sin aktivitet i terrenget vekk fra områder som er sårbare for reindrifta. Det anbefales at Lyngen Experience inngår avtale med Ittunjárga reinbeitedistrikt om dette. Fortrinnsvis bør denne avtalen tinglyses for å sikre distriktet mot evt. framtidig eierskifte.publishedVersio