Hvem er 1. års-studenten i pedagogikk på Lillehammer?

Utgangspunktet for dette arbeidet var mitt behov for å bli bedre kjent med studentene for å kunne øke kvaliteten på studiet. Rapporten inneholder tall og data fra en egen undersøkelse basert på studentenes beskrivelse av seg selv, og fra offentlige data fra Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Stortingsmeldinger og offentlige utredninger, Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse og Høgskolen i Lillehammer sine egne rekrutterings- og studiestartundersøkelser. Resultatene fra de offentlige publikasjonene viser at antall studenter generelt i landet i perioden fra 2012 til 2016 har økt med 20% og at studentmassen er mer heterogen i forhold til alder, utdanningsbakgrunn, arbeidserfaring og nasjonalitet. Andelen av menn ligger på 40%. Antall søkere til heltidsstudiet i pedagogikk på Lillehammer har økt med 25%, mens antall førsteprioritetssøkere har økt med 47%. Fra egen undersøkelse finner jeg at studentenes gjennomsnittsalder er på 22 år. Andel menn ligger i 2016 på 42%. Studentene kommer fra hele landet ved at alle fylker er representert. De fleste eller drøyt 75% kommer fra Østlandet. Andelen av menn er stigende og var i 2016 på 42%. Dette er en økning på 11% sammenlignet med andel menn i 2012. Mer enn hver femte student eller 22% beskriver seg i 2016 som flerspråklige. Denne gruppen består av studenter som enten er født i et annet land eller som har foreldre som er født i et annet land. Hver tredje student har ett eller flere år med høyere utdanning før de begynner på studiet, og 90 % av studentene har erfaring fra arbeidslivet før de begynner på studiet. Studentenes mål med studiet viser fra 2012 til 2016 en nedgang i antall studenter som ønsker å arbeide i skole eller barnehage og en økning i antall studenter som vil arbeide med mennesker eller bli trenere og ledere. Selv om antall søkere til studiet har økt med 25%, og kravet for å få studieplass er blitt høyere, finnes det likevel en gruppe på 20% som skriver at de ikke har noe spesielt mål med å ta dette studiet. Den informasjon som her er samlet om studentene er kunnskap vi som faglærere kan bruke når vi planlegger og gjennomfører de ulike læringsaktivitetene

Utvikling av læringsmiljø med fokus på relasjonsbygging

Tidligere forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for god læring. En beskrivelse av et godt læringsmiljø kan omfatte studentenes deltagelse i et sosialt og faglig felleskap, deres relasjoner til medelever og lærere, hvordan vi som faglærere leder studentgruppen, hvilke normer, regler og verdier som gjelder, hvilke krav vi stiller til studentene, hvilke tilbakemeldinger vi gir samt det fysiske miljøet på høyskolen. Bakgrunn for prosjektet var at vi observerte en situasjon der vi brukte mye tid på å danne velfungerende grupper med gode læringsprosesser. Da studiet bygger på prinsippet om samarbeidslæring og gruppearbeid, er det viktig at vi allerede i oppstarten av studiet har fokus på læringsmiljøet og får dannet gode arbeidsgrupper. Introduksjonsprogrammet vi utviklet består av utvalgte aktiviteter og øvelser som bidrar til å bli kjent med hverandre og å bygge relasjoner mellom de involverte. I tillegg til å fokusere på det relasjonelle, hadde teamet av veiledere og faglærere et mål om å skape trygghet og struktur ved å være samkjørte og forutsigbare med mål om at studentene skulle oppleve en enhetlig kultur om at «sånn gjør vi det her». Kahootundersøkelsen som ble gjennomført 2 uker etter gjennomføring av introduksjonsprogrammet viste at de fleste studentene opplevde å bli anerkjent både av medstudenter og faglærere, og at de følte seg trygge i klassemiljøet. Studentenes refleksjoner skrevet i eksamens-mappen ved studieårets slutt viser i tillegg at studentene har sett sammenhengen mellom relasjonsbygging, trygghet og læringsmiljø. De viser at de ser sammenhengen mellom teori og praksis, og de ser fordelen ved å være en del av et godt læringsmiljø. Vi som faglærere, opplever at dette stemmer med våre observasjoner om at studentene via regisserte øvelser i tillegg til å ha blitt tryggere, også har lært noe om læringsmiljø, samarbeids-læring og hva pedagogikk handler om

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbyderne

-Norway recently launched a national program for school leader development, organized through the Directorate for Education (see Lysø et al 2011). NIFU and NTNU Samfunnsforskning were asked to evaluate the program, and this is the second of four reports from the on-going evaluation. In the current report, the program offers from six higher education institutions in Norway are analyzed with the aim of exploring the following research questions in more detail: •What characterizes the program providers’ intentions regarding their study programs, and what ideas and practices are seen as central in the development of their program offers? •How do participants in the programs assess their studies with respect to quality and relevance, and what are the expectations of the participants regarding their participation? The main conclusion from the evaluation of these six programs is that they are very different. The programs have been designed with various intentions in mind, and their pedagogical design reflects this despite the fact that the programs offers also contain a number of similar elements. The participants experience the programs as both relevant and of high quality – regardless of which program they attended

Hvem er 1. års-studenten i pedagogikk på Lillehammer?

Utgangspunktet for dette arbeidet var mitt behov for å bli bedre kjent med studentene for å kunne øke kvaliteten på studiet. Rapporten inneholder tall og data fra en egen undersøkelse basert på studentenes beskrivelse av seg selv, og fra offentlige data fra Norsk Senter for Forskningsdata (NSD), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Stortingsmeldinger og offentlige utredninger, Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse og Høgskolen i Lillehammer sine egne rekrutterings- og studiestartundersøkelser. Resultatene fra de offentlige publikasjonene viser at antall studenter generelt i landet i perioden fra 2012 til 2016 har økt med 20% og at studentmassen er mer heterogen i forhold til alder, utdanningsbakgrunn, arbeidserfaring og nasjonalitet. Andelen av menn ligger på 40%. Antall søkere til heltidsstudiet i pedagogikk på Lillehammer har økt med 25%, mens antall førsteprioritetssøkere har økt med 47%. Fra egen undersøkelse finner jeg at studentenes gjennomsnittsalder er på 22 år. Andel menn ligger i 2016 på 42%. Studentene kommer fra hele landet ved at alle fylker er representert. De fleste eller drøyt 75% kommer fra Østlandet. Andelen av menn er stigende og var i 2016 på 42%. Dette er en økning på 11% sammenlignet med andel menn i 2012. Mer enn hver femte student eller 22% beskriver seg i 2016 som flerspråklige. Denne gruppen består av studenter som enten er født i et annet land eller som har foreldre som er født i et annet land. Hver tredje student har ett eller flere år med høyere utdanning før de begynner på studiet, og 90 % av studentene har erfaring fra arbeidslivet før de begynner på studiet. Studentenes mål med studiet viser fra 2012 til 2016 en nedgang i antall studenter som ønsker å arbeide i skole eller barnehage og en økning i antall studenter som vil arbeide med mennesker eller bli trenere og ledere. Selv om antall søkere til studiet har økt med 25%, og kravet for å få studieplass er blitt høyere, finnes det likevel en gruppe på 20% som skriver at de ikke har noe spesielt mål med å ta dette studiet. Den informasjon som her er samlet om studentene er kunnskap vi som faglærere kan bruke når vi planlegger og gjennomfører de ulike læringsaktivitetene

Utvikling av læringsmiljø med fokus på relasjonsbygging

Tidligere forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for god læring. En beskrivelse av et godt læringsmiljø kan omfatte studentenes deltagelse i et sosialt og faglig felleskap, deres relasjoner til medelever og lærere, hvordan vi som faglærere leder studentgruppen, hvilke normer, regler og verdier som gjelder, hvilke krav vi stiller til studentene, hvilke tilbakemeldinger vi gir samt det fysiske miljøet på høyskolen. Bakgrunn for prosjektet var at vi observerte en situasjon der vi brukte mye tid på å danne velfungerende grupper med gode læringsprosesser. Da studiet bygger på prinsippet om samarbeidslæring og gruppearbeid, er det viktig at vi allerede i oppstarten av studiet har fokus på læringsmiljøet og får dannet gode arbeidsgrupper. Introduksjonsprogrammet vi utviklet består av utvalgte aktiviteter og øvelser som bidrar til å bli kjent med hverandre og å bygge relasjoner mellom de involverte. I tillegg til å fokusere på det relasjonelle, hadde teamet av veiledere og faglærere et mål om å skape trygghet og struktur ved å være samkjørte og forutsigbare med mål om at studentene skulle oppleve en enhetlig kultur om at «sånn gjør vi det her». Kahootundersøkelsen som ble gjennomført 2 uker etter gjennomføring av introduksjonsprogrammet viste at de fleste studentene opplevde å bli anerkjent både av medstudenter og faglærere, og at de følte seg trygge i klassemiljøet. Studentenes refleksjoner skrevet i eksamens-mappen ved studieårets slutt viser i tillegg at studentene har sett sammenhengen mellom relasjonsbygging, trygghet og læringsmiljø. De viser at de ser sammenhengen mellom teori og praksis, og de ser fordelen ved å være en del av et godt læringsmiljø. Vi som faglærere, opplever at dette stemmer med våre observasjoner om at studentene via regisserte øvelser i tillegg til å ha blitt tryggere, også har lært noe om læringsmiljø, samarbeids-læring og hva pedagogikk handler om

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbyderne

Norway recently launched a national program for school leader development, organized through the Directorate for Education (see Lysø et al 2011). NIFU and NTNU Samfunnsforskning were asked to evaluate the program, and this is the second of four reports from the on-going evaluation. In the current report, the program offers from six higher education institutions in Norway are analyzed with the aim of exploring the following research questions in more detail: •What characterizes the program providers’ intentions regarding their study programs, and what ideas and practices are seen as central in the development of their program offers? •How do participants in the programs assess their studies with respect to quality and relevance, and what are the expectations of the participants regarding their participation? The main conclusion from the evaluation of these six programs is that they are very different. The programs have been designed with various intentions in mind, and their pedagogical design reflects this despite the fact that the programs offers also contain a number of similar elements. The participants experience the programs as both relevant and of high quality – regardless of which program they attended

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbyderne

-Norway recently launched a national program for school leader development, organized through the Directorate for Education (see Lysø et al 2011). NIFU and NTNU Samfunnsforskning were asked to evaluate the program, and this is the second of four reports from the on-going evaluation. In the current report, the program offers from six higher education institutions in Norway are analyzed with the aim of exploring the following research questions in more detail: •What characterizes the program providers’ intentions regarding their study programs, and what ideas and practices are seen as central in the development of their program offers? •How do participants in the programs assess their studies with respect to quality and relevance, and what are the expectations of the participants regarding their participation? The main conclusion from the evaluation of these six programs is that they are very different. The programs have been designed with various intentions in mind, and their pedagogical design reflects this despite the fact that the programs offers also contain a number of similar elements. The participants experience the programs as both relevant and of high quality – regardless of which program they attended

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbudene. Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen

Den foreliggende delrapporten er den andre av fire rapporter fra følgeevalueringen av den nasjonale rektorutdanningen – et initiativ iverksatt av Utdanningsdirektoratet for rektorer og skoleledere i grunn- og videregående opplæring