Statlige sykehus; Kan styrings-effektiviteten bedres?

Dette notatet tar kort for seg hvilke faser regionaliseringen av spesialisthelsetjenesten har vært i gjennom de siste 30 årene og hvilke erfaringer som ble høstet i forbindelse med gjennomføringen av det lovpålagte regionale helsesamarbeidet i 1999-2001. Til sist berører notatet enkelte styringsmessige sider ved den nye modellen med statlig eierskap og foretaksorganisering og hva som kan være mulige fallgruver for modellen. Notatet bygger på en evaluering av det regionale helsesamarbeidet som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Rogalandsforskning (RF) og Nordlandsforskning (NF) har utført på oppdrag fra det daværende Sosial- og helsedepartementet. I den forbindelse er det laget tre arbeidsnotater, samt en sluttrapport som oppsummerer resultatene fra de tre notatene. Som følge av reformen med statlig eierskap og foretaksorganisering som trådte i kraft 1.1.2002, er evalueringen av det regionale helsesamarbeidet omformulert og tilpasset den nye styringsstrukturen. Den omdefinerte evalueringen er treårig og skal være avsluttet i 2004. Evalueringsprosjektet skal, i likhet med evalueringen av det regionale helsesamarbeidet, ha fokus på styringseffektiviteten i styringsmodellen. I notatet er det kort redegjort for noen av de spørsmål som evalueringen vil søke å besvare. Vi gjør oppmerksom på at foreliggende notat ikke dekker alle resultatene fra evalueringen av det lovpålagte regionale helsesamarbeidet. For ytterligere utdyping vises det til referanser oppgitt i notatet.Regionalt helsesamarbeid; spesialisthelsetjenesten; statlig eierskap

Erfaringer med ISF og bruk av kostnadsinformasjon Intervjudata fra fire fylkeskommuner

Fokus er beslutningstageres bruk av informasjon fra kostnadsindekser for de somatiske sykehusene i Norge gjennom SAMDATA-publikasjonene fra SINTEF Unimed NIS (fra 1989). En har antatt at fylkeskommunene benytter denne kostnadsinformasjonen ved fastsettelse av sykehusenes budsjetter. Notatet er en rapportering av en intervju-undersøkelse i fire fylkeskommuner og ved fire sykehus. Det er spurt om bruk av kostnadsinformasjon, samt forventninger og erfaringer med aktivitetsbaserte avtaler mellom fylkeskommunen og sykehusene.Sykehus; kostandsindekser

Kommunerevisjonen i Rogaland – status og vegvalg for fremtiden

Siktemålet med evalueringen har vært å undersøke om kommunerevisjonen og fylkesrevisjonen i Rogaland er hensiktsmessig organisert sett i lys av endrede rammebetingelser og nytt lovverk. Oppgaven har bestått i å identifisere problemfelt og synliggjøre noen mulige løsningsmodeller som kan gjøre revisjonen mer konkurransedyktig. Per i dag er det fem kommunerevisjoner i Rogaland. Evalueringen viser at dagens revisjonsordning har sin styrke når det gjelder nærhet til kommunene som revideres, men at den har visse svakheter når det gjelder rekruttering av høyt kvalifisert personale, faglig spesialisering, kostnadseffektivitet og oppgaveprioritering, herunder vansker med å få fart på forvaltningsrevisjonen. Dette er forhold som er av betydning for revisjonens konkun-ansedyktighet og utøvelse av rollen som leverandør av revisjonstjenester til kommunene og fylkeskommunen

Kommunerevisjonen i Rogaland – status og vegvalg for fremtiden

Siktemålet med evalueringen har vært å undersøke om kommunerevisjonen og fylkesrevisjonen i Rogaland er hensiktsmessig organisert sett i lys av endrede rammebetingelser og nytt lovverk. Oppgaven har bestått i å identifisere problemfelt og synliggjøre noen mulige løsningsmodeller som kan gjøre revisjonen mer konkurransedyktig. Per i dag er det fem kommunerevisjoner i Rogaland. Evalueringen viser at dagens revisjonsordning har sin styrke når det gjelder nærhet til kommunene som revideres, men at den har visse svakheter når det gjelder rekruttering av høyt kvalifisert personale, faglig spesialisering, kostnadseffektivitet og oppgaveprioritering, herunder vansker med å få fart på forvaltningsrevisjonen. Dette er forhold som er av betydning for revisjonens konkun-ansedyktighet og utøvelse av rollen som leverandør av revisjonstjenester til kommunene og fylkeskommunen.KS-Rogalan

Kommersielle forhandlinger og politisering : en studie av det norske beslutningsmønsteret under Sleipner-forhandlingene mellom Norge og Storbritannia

KOMMERSIELLE FORHANDLINGER OG POLITISERING. EN STUDIE AV DET NORSKE BESLUTNINGSMØNSTERET UNDER SLEIPNER-FORHANDLINGENE MELLOM NORGE OG STORBRITANNIA Tema for oppgaven er beslutningsmønsteret på norsk side under Sleipner-forhandlingene mellom Norge og Storbritannia fra mai 1982 til februar 1985. Formålet er å forklare endringene i den norske strategien for å få solgt Sleipner-gassen. Kort fortalt kan endringene i strategi karakteriseres som endringer fra en kommersiell strategi hvor subnasjonale aktører og interesser dominerer arenaen, til en tilpasningsstrategi hvor politiske myndigheter engasjerer seg for å sikre markedsadgangen for Sleipner-gassen. Studiens formål er å forklare hvorfor et kommersielt sektorperspektiv oppheves til fordel for politisk problemløsning på myndighetsnivå. Innfallsvinkelen er beslutningsteoretisk - jeg antar at endringene i strategi vil være avhengig av hvem som deltar og hva slags situasjonsdefinisjoner de bringer med seg. Spørsmålet som stilles er hvorfor forhandlingene ble politisert. Min antakelse er at strategiendringene må sees i sammenheng med påvirkning fra egenskaper ved gassmarkedet og egenskaper ved det norske beslutningssystemet. Mer konkret har jeg plassert forklaringsfaktorene i tre ulike kategorier: 1) egenskaper ved gassmarkedet, som markedsutvikling og politiseringsgrad, 2) egenskaper ved det interne beslutningssystemet som aktørenes interesser og holdninger til strategivalg (her har jeg skilt mellom subnasjonale og nasjonale petroleumsøkonomiske interesser) og 3) egenskaper ved gassavtalen som dens størrelse i volum og penger. For å karakterisere endringene i strategi har jeg brukt uttrykk som kommersiell strategi og tilpasningsstrategi. Dette representerer analysens avhengige variabel. I analysen valgte jeg å fokusere på den norske beslutningsatferden under forhandlingene. Jeg har vært opptatt av hvordan norske aktører fortolket og reagerte på markedsutviklingen og kjøpersidens atferd. Som hjelpemiddel til å identifisere drivkreftene bak endringene i strategi, valgte jeg å introdusere tre ulike perspektiver på beslutninger: Det institusjonelle perspektivet, forhandlingsperspektivet og anarkiperspektivet. Jeg stilte spørsmål om endringene i strategi skjedde som en styrt og villet prosess på norsk side, eller om endringene skjedde som en ad hoc reaksjon på uventede hendelser på kjøpersiden eller i markedet. Jeg har vært opptatt av hvem som var de dominerende aktørene, hvor beslutningene ble fattet og hva slags interesser som ble sett på som viktige. For å foreta analysen av det norske strategivalget, brukte jeg kvalitative metoder både i datainnsamling og analyse. Dette gjorde jeg fordi jeg studerte et avgrenset saksområde, og fordi fenomenet jeg studerte var en vanskelig målbar størrelse. Innenfor rammen av case-studiet brukte jeg historisk metode. Etter først å ha presentert Sleipner-forhandlingene kronologisk, valgte jeg å inndele analysen i to kapitler. Det første kapitlet dekket perioden fra mai 1982 til februar 1984 - en periode hvor subnasjonale aktører og interesser dominerte arenaen. Det neste kapitlet dekket perioden fra vinteren 1984 til februar 1985 - en periode hvor forhandlingene ble politisert og aktør- og interessebildet endret seg. Analysen av den første fasen av forhandlingene forløp i hovedtrekk etter en kommersiell strategi. Sleipner-gruppen hadde ansvaret for a selge gassen, mens OED fulgte forhandlingene på armlengdes avstand: Man gjorde som man før hadde gjort og var vant med. I henhold til studiens operasjonelle definisjon av det institusjonelle perspektivet, forløp denne fase etter perspektivets beskrivelse av deltakere, arena, interesser og utfall. Selgers marked og lav politiseringsgrad utfordret ikke den kommersielle strategien. Forhandlingene ble holdt innenfor gassegmentets rammer. Den neste fasen av forhandlingene ble i større grad preget av anarkiperspektivets beskrivelse av aktiviserings- og defineringsprosessene. Deltakelsen ble mer tilfeldig og uforutsigbar. Andre beslutningsfora ble aktivisert, og interessebildet ble mer sammensatt. Kjøpers marked og britenes politisering av forhandlingene drev fram et mer direkte engasjement fra norske myndigheters side. Forhandlingene ble løftet ut av sin kommersielle sektortilhørighet og satt på den politiske dagsorden

The Norwegian Hospital Reform - Balancing Political Control and Enterprise Autonomy

This paper focuses on the balance between superior governmental control and enterprise autonomy by examining the Norwegian Hospital Reform. We describe the enterprise model and give a description of the policy instruments that the government, as owner, has for exercising power and control vis-à-vis the health enterprises. How the trade-off between autonomy and control is experienced and practiced is analyzed by use of survey data collected among regional executive board members, and illustrative cases. The trade-off can be characterized as ambiguous and unstable and we ask if it is possible to achieve a plus-sum game between political control and autonomy.Dette notatet fokuserer på balansen mellom overordnet politisk kontroll og foretaksautonomi gjennom en analyse av sykehusreformen i Norge. Vi beskriver helseforetaksmodellen og de styringsinstrumentene som regjeringen som eier har til disposisjon for å utøve kontroll overfor helseforetakene. Hvilke erfaringer som er gjort når det gjelder hvordan avveining mellom autonomi og styring blir praktisert blir analysert på grunnlag av en spørreskjemaundersøkelse til styremedlemmene i de regionale helseforetakene og bruk av illustrerende case. Et hovedfunn er at balansen mellom styring og kontroll er tvetydig og ustabil, og spørsmålet reises om det er mulig å oppnå både politisk styring og foretaksautonomi samtidig

Evaluering av kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom staten, KS og forhandlingssammenslutningene innen kommunal sektor, med mål om å bedre kvaliteten i overleveringen av kommunal tjenester, redusere sykefraværet i kommunal sektor og styrke kommunesektorens omdømme. Evalueringen gir klare indikasjoner på at kvalitetskommunene har lykkes i å bedre kvaliteten i møtet mellom tjenesteyter og bruker, og de har hatt en gunstigere utvikling i sykefraværet enn andre norske kommuner i perioden 2006-2009. Målet om å bedre kommunenes omdømme synes imidlertid bare delvis oppnådd. En bred involvering og et vellykket samarbeid framstår som et viktig vilkår for å lykkes i å bedre måten tjenestene overleveres på og for å lykkes i å redusere sykefraværet. Tilknyttet prosjekt Evaluering av kvalitetskommuneprogramme

"Full kontroll?"

Rapporten beskriver og analyserer virkemåten til kontrollutvalgene i kommunene og fylkeskommunene. Data fra en landsomfattende survey analyseres sammen med dokumentmateriale og informantsamtaler. Studien finner at den kommunale egenkontrollen er styrket, men at kommunene i mindre grad har lykkes å utvikle kontrollen til å forbedre den kommunale tjenesteproduksjon

Bedre kår for lokalidretten?

Denne rapporten er sluttrapportering fra evalueringen av Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning til lokale idrettslag. Siktemålet med ordningen er å bedre vilkårene for frivillig, medlemsbasert virke for barn og ungdom. RF-Rogalandsforskning har evaluert tilskuddsordningen på oppdrag for Kultur- og kirkedepartementet