Tørke og effekter på vannkvalitet og biota i lite påvirkede vassdrag i Norge

Prosjektleder Jan-Erik ThraneI denne rapporten har vi har vi brukt overvåkingsdata fra lite påvirkede vassdrag for å studere effekter av tørke på vannkvalitet og biota. Vi sammenliknet vannkjemiske og biologiske data fra tørkesommeren 2018 (som våre analyser bekrefter at var historisk tørr og varm) med resultater fra de samme elvene i det mer «normale» året 2020. Resultatene viste få klare effekter på vannkjemi, med unntak av tydelig lavere DOC og fargetall under tørken. Stofftransporten var svært lav under tørken pga. liten vanntransport, med potensielle effekter på nedstrøms innsjøer og kystvann. For bunndyr fant vi ingen effekter på indekser som responderer på vanntemperatur, vannføring eller oksygeninnhold. Dette skyldes nok at prøvene tas i strykpartier, der forholdene er gode selv under ekstrem tørke. Faktorer som redusert vanndekt areal og høy vanntemperatur forventes allikevel å påvirke bunndyr, men ble ikke fanget opp med standard prøvetakingsmetodikk. Tørkesommeren 2018 hadde begrenset påvirkning på bestandene av ung laksefisk. Nasjonalt var det få trender fra 2017 til 2019 (altså før og etter tørkesommeren) eller i sammenlikningen av 2018 og 2020, men i Midt-Norge var det en nedgang i tetthet og gjennomsnittsstørrelse fra 2017 til 2019.MiljødirektoratetpublishedVersio

Elveovervåkingsprogrammet 2021. Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften

Prosjektleder Maia Røst KileElveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre vannforekomster i nedre del av 11 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, og 1–2 av de samme vannforekomstene i de samme elvene er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble åtte vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 15 i «god», åtte i «moderat» og to i «dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vann som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene.MiljødirektoratetpublishedVersio

Surveillance monitoring of reference rivers in 2017

Prosjektleder Therese Fosholt MoeOvervåking av referanseelver startet opp i 2017, og 47 antatte referansevannforekomster ble undersøkt. Vannforekomstene dekket alle økoregioner og mange ulike elvetyper, men det er knyttet relativt stor usikkerhet til en del av resultatene. Med tanke på påvirkniger som fører til eutrofiering nådde alle vannforekomstene miljømålet, mens det kan se ut til å være noe organisk belastning i enkelte vannforekomster. For forsuringsparameterne var det 18 vannforekomster som ikke nådde miljømålet, med noe dårligere tilstand på Sørlandet enn i resten av landet. Det er behov for mer data og en sammenstilling av referanseverdier for de ulike forsuringsparameterne før vi konkluderer med at såpass mange vannforekomster faktisk er forsuret. For fiskeindeksen ble det tydelig at det er stort behov for mer data og en revidering av indeksen, da kun 3 vannforekomster havnet i svært god tilstand, og hele 35 vannforekomster ikke nådde miljømålet. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene, med unntak av kvikksølv og polybromerte difenyletere, som begge lå over grenseverdiene for alle vannforekomster der disse var målt. Også noen av de vannregionspesifikke stoffene oversteg grenseverdien for noen vannforekomster.MiljødirektoratetpublishedVersio

Closing the gap between science and management of cold-water refuges in rivers and streams

Human activities and climate change threaten coldwater organisms in freshwater eco-systems by causing rivers and streams to warm, increasing the intensity and frequency of warm temperature events, and reducing thermal heterogeneity. Cold-water refuges are discrete patches of relatively cool water that are used by coldwater organisms for thermal relief and short-term survival. Globally, cohesive management approaches are needed that consider interlinked physical, biological, and social factors of cold-water refuges. We review current understanding of cold-water refuges, identify gaps between science and management, and evaluate policies aimed at protecting thermally sensitive species. Existing policies include designating cold-water habitats, restricting fishing during warm periods, and implementing threshold temperature standards or guidelines. However, these policies are rare and uncoordinated across spatial scales and often do not consider input from Indigenous peoples. We propose that cold-water refuges be managed as dis-tinct operational landscape units, which provide a social and ecological context that is relevant at the watershed scale. These operational landscape units provide the founda-tion for an integrated framework that links science and management by (1) mapping and characterizing cold-water refuges to prioritize management and conservation actions, (2) leveraging existing and new policies, (3) improving coordination across jurisdictions, and (4) implementing adaptive management practices across scales. Our findings show that while there are many opportunities for scientific advancement, the current state of the sciences is sufficient to inform policy and management. Our proposed framework pro-vides a path forward for managing and protecting cold-water refuges using existing and new policies to protect coldwater organisms in the face of global change. behavioral thermoregulation, climate change adaptation, lotic ecosystem management, refugia, salmonids, temperature, thermal heterogeneity, thermal refugespublishedVersio